Aktivisering av barn

[AnonymBruker]

Inspirert av en tråd her om det å være pedagogisk ovenfor barna sine. Jeg har nemlig enda en ting som jeg har inntrykk av at "alle" foreldre gjør, og som jeg har dårlig samvittighet for at jeg (og mannen) dessverre ikke gjør i samme grad.. Nemlig det å "aktivisere" barna.

Jeg har inntrykk av (ut fra hva de forteller), at alle rundt meg aktiviserer barna nærmest på samme måte som i barnehagen når barna er hjemme i helger/ferier. De finner på noe hele tiden for at barna skal ha det gøy, de baker, setter i gang tegning, plastelina eller annet "håndarbeid", spiller brettspill, går tur i skogen osv osv.

Vel, vi gjør også disse tingene med barna våre, men absolutt ikke hver helg (og hele barnas våkentid når de har fri). Vi lar de ofte leke for seg selv mens vi leser avisen, prater over en kaffe, eller ganske enkelt gjør husarbeid (som forsåvidt barna også innimellom er med på). 

Barna våre er bare 1 og 3 år, så jeg synes også det begrenser oss litt både fordi det er mange ting de ikke kan gjøre enda, fordi vi ofte er litt låst pga dagsoving osv. Så det kan jo bli bedre med tiden, men jeg kjenner også mange andre med barn på vår alder som jeg har inntrykk av at aktiviserer eller "underholder" barna sine konstant.

Er vi helt alene om å være så "dårlige" foreldre at vi ikke orker å finne på morsomme ting for barna hele tiden?? Eller finnes det også andre foreldre som oss, som føler at man trenger litt tid til avslapning og "voksen-ting" i løpet av helgen (og ikke bare på kvelden)??

Anonymkode: e27dc...262

[Gjest Cel]

Dere gjør det flere burde gjøre!  Barn som lærer å aktivisere seg selv, har et STORT fortrinn når de blir litt eldre.  De blir mer selvstendige på flere områder.  Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal involvere seg i det hele tatt, men om barn kun opplever at alt arrangeres og legges til rette for dem,  gjør man dem en bjørnetjeneste!  Alt med måte 😊 

[isbjørnungen]

Har ikke barn selv, men jeg husker at våre foreldre hadde fokus på at vi måtte klare å underholde oss selv innimellom. Vi gikk turer med familien og gjorde mye moro, sikkert en kjekk aktivitet per helg, men en viktig del var å leke sammen med lillebror uten at leken skulle være i regi av våre foreldre. Jeg tror det var fornuftig med en kombinasjon, stimulering er jo absolutt viktig, men jeg tror ikke at barn har behov for å bli aktivisert hele veien så lenge de er våkne. 

[AnonymBruker]

Barn trenger å slappe av etter en lang dag i barnehage og de trenger å kose seg hjemme med lekene sine og egen frilek. Barn må ikke aktiviserer hele tiden! Da skaper dere unødvendig press på dere selv! Selvfølglig kan og bør man finne på ting med de, men ikke hele tiden.

 

Vi er som dere.. Vi liker rolige dager hjemme, og vi er ute å leker, turer osv.. Ungene liker begge deler. Alt med måte.

Har noen bekjente med 3barn, der de aktiviserer dem hele tiden. Etter barnehagen er det svømming, fotball, dans og barneidrett (bhgbarn), helgene er fulle av planer med vennepar, turer, og alt mulig. De kan fint ha 3-4avtaler i helgene, sånn at de er på farta hele dagen.. Ungene er alltid sure og gretne.. Så man skal heller ikke gjøre for mye.

Anonymkode: b61f3...964

[Vera Vinge]

Jeg ser også at mange aktiviserer barna sine veldig mye, og jeg kan i blant kjenne en slags dårlig samvittighet over at vi ikke gjør det sånn, selv om det er et bevisst valg. De leker en del selv, og sitter sjelden og venter på at vi skal sette i gang leken. Og så er de mye med oss når ting skal ordnes i huset eller i hagen. Eller vi drar steder, gjør ærend eller går tur i skogen, og så er de med på det. Og dette er noe vi alle er fornøyde med, men hvor jeg likevel kan få litt dårlig samvittighet når jeg hører hvordan andre er i svømmehallen hver helg, drar i hoppeland e.l. Jeg ser at vi omgir oss med noen barn som er veldig flinke på fysiske ting som sykling og vannaktivitet (dette er snakk om 4-5-åringer, som ikke svømmer ennå). Og foreldrene snakker mye om det også, noe som både gjør at jeg tenker vi sikkert også burde trene mer på sånt, samtidig som jeg er fornøyd med at 4-åringen vår er en racer på å jobbe i hagen og er veldig fellesskapsorientert (hvem skal gjøre hva, alle må bli med osv), eller at han trives i eget selskap og ikke er en som kjeder seg med en gang med det ikke skjer noe rundt ham f.eks.

Vi gjør også i blant aktiviteter kun for barnas del, men jeg slites litt mellom at jeg tror det er bra for barna å roe tempoet og at det gir en følelse av samhørighet å gjøre ting alle i familien liker, og presset om at barna skal være så innmari flinke til alle mulige målbare aktiviteter. Og så er det i mitt hode sånn at når man er sammen med en annen familie, er det mulig for de voksne å ta seg noen minutter med en kaffekopp og snakke om voksenting, mens jeg ofte ender opp med å aktivisere barna mer enn jeg pleier, fordi det ellers nesten blir sånn at de andre voksne passer mine barn.

Så ja, jeg kjenner igjen problemstillingen.

[AnonymBruker]

Vi aktiviserer dem heller ikke så mye. På ettermiddagene og i helgene er vi stort sett hjemme eller på småturer i nærmiljøet. Vi voksne leser avisa, gjør husarbeid, pusser opp litt i huset (det som er mulig mens barna er våkne). Ungene er blant oss og leker/deltar i det vi gjør. 

Så hender det vi etterhvert merker at ungene blir litt urolige og kranglete med hverandre, da er det som regel på tide å finne på noe som de synes er kjekt, gå ut f.eks. Nå er det jo en fin tid å holde på ute også, og det blir en fin blanding av voksne uteoppgaver og lek med barna. 

Våre er 2,5 og 4.

Anonymkode: 4f264...43f

[AnonymBruker]

Tja nå som det har vært så mye fint vær så er jo den beste aktiviteten å være ute og leke. Nå er mitt barn 5, så det klarer han helt fint selv. Hadde heller fått dårlig samvittighet om jeg hadde dratt ham bort fra uteleken med nabobarna som han har det så gøy med, for å gjøre ett eller annet organisert og tilrettelagt. Det er jo mye gøyere og sunnere å finne på ting selv.

Om han har fri fra barnehagen en dag føler jeg et litt større ansvar for å finne på noe med ham, da har jeg jo "fratatt" ham en del moro der, pluss at de andre barna i gata kommer ikke hjem/ut før litt senere på dagen. Kanskje litt teit å tenke sånn også, men det kan være helt enkle ting som å gå en tur til en lekeplass, ha piknik i hagen eller besøke mormor.

Anonymkode: ee179...f08

[Emiliania]

Vi må ha en dag i helga hvor vi ikke hele tiden gjør noe med datteren vår. Da har vi en lat dag og hu leker med play-doh, perler eller med lego. Om hu kjeder seg, finner hu noe annet å gjøre og er opptatt med det en times tid. Om hu vil gjøre noe sammen med oss, så går vi ut en tur og hu får syklet og spilt litt. Vi gjør ting ellers i uka, om vi orker det. Jeg er gravid, hu er noen ganger veldig  sliten etter en dag på førskolen. Baker, lager mat, tegner, maler, går til biblioteket og låner bøker og sånt. Ikke hele tiden, sånn av og til, spesielt de dagene hu har lang dag hjemme og ikke leker med venninner. Hu trenger også ro i kroppen, ellers blir hu gretten dagen etterpå (og da blir alt feil). Det har vært en del prøving og feiling, men vår måte passer familien vår best, og vi må noen ganger ta det med ro, både voksne og barn. 

[Sariou]

Jeg har aldri aktivisert barnet mitt i noen særlig grad, annet enn at vi finner på ting i helgene. I ukedagene gjør vi stort sett ingenting etter barnehagen, og det hender ganske ofte at han lukker døren til rommet sitt og er der inne alene. Vi leser bøker, ser film og spiller brettspill sammen, men jeg leker ikke med ham.

[absinthia]

I den grad aktivisering foregår, er det ofte en måte å få sitte stille en stund på for de voksne her i huset. Intet er så deilig som å sitte i fjæra, på fjellet eller i skogen med kaffen mens barna tumler rundt.  Mindre konflikter dem imellom er det også og alle blir blide og glade.  

Andre ganger er det fordi vi gjør ting som likevel er nødvendige, så tar jeg de bare med på det vi likevel gjør. Dette kan være matlaging, baking, utearbeid o.l. 

Dersom jeg akttiviserer dem med f.eks lego, så er det fordi jeg liker å bygge selv, de tar da initiativ til både tegning, lekeleire,lego, bygge med geomag selv, men det blir ofte bedre kvalitet over leken om jeg innimellom er med i begynnelsen og gir litt inspirasjon.  

Barna mine er gode på å aktivisere seg selv, de tre største var av den typen som kunne leke lenge med et par pinner. 

 

Endret 22. april 2016 av absinthia

[Jens]

Vi har heller aldri aktivisert barna noe særlig. Men i helgene har vi stått litt på ski, vært og syklet etc.

[AnonymBruker]

Jeg aktiviserer mye, men mest for å unngå iPad i sofaen fra middag til kveldsmat. 

Skulle kanskje heller gjemt bort iPaden, men den er god å ha en liten halvtime etter barnehage for å slappe av. Men når jeg vil at de skal slutte med det så finner jeg som regel på noe annet de kan gjøre, og det er jo aktivisering på et vis...

Anonymkode: 867f2...1e6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av en tråd her om det å være pedagogisk ovenfor barna sine. Jeg har nemlig enda en ting som jeg har inntrykk av at "alle" foreldre gjør, og som jeg har dårlig samvittighet for at jeg (og mannen) dessverre ikke gjør i samme grad.. Nemlig det å "aktivisere" barna.

Jeg har inntrykk av (ut fra hva de forteller), at alle rundt meg aktiviserer barna nærmest på samme måte som i barnehagen når barna er hjemme i helger/ferier. De finner på noe hele tiden for at barna skal ha det gøy, de baker, setter i gang tegning, plastelina eller annet "håndarbeid", spiller brettspill, går tur i skogen osv osv.

Vel, vi gjør også disse tingene med barna våre, men absolutt ikke hver helg (og hele barnas våkentid når de har fri). Vi lar de ofte leke for seg selv mens vi leser avisen, prater over en kaffe, eller ganske enkelt gjør husarbeid (som forsåvidt barna også innimellom er med på). 

Barna våre er bare 1 og 3 år, så jeg synes også det begrenser oss litt både fordi det er mange ting de ikke kan gjøre enda, fordi vi ofte er litt låst pga dagsoving osv. Så det kan jo bli bedre med tiden, men jeg kjenner også mange andre med barn på vår alder som jeg har inntrykk av at aktiviserer eller "underholder" barna sine konstant.

Er vi helt alene om å være så "dårlige" foreldre at vi ikke orker å finne på morsomme ting for barna hele tiden?? Eller finnes det også andre foreldre som oss, som føler at man trenger litt tid til avslapning og "voksen-ting" i løpet av helgen (og ikke bare på kvelden)??

Anonymkode: e27dc...262

Har du sett disse aktivitetene i virkeligheten eller bare på trykk? 

(På "skrytesider" på nettet?)

Anonymkode: 813fe...35f

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Når man har flere barn, og gjerne på samme alder, klarer de oftere å leke sammen. Eller så kan foreldrene hjelpe de i gang med ett eller annet. 

Jeg har en 5-åring, enebarn. Og hun har aldri flink til å leke alene. Hun er veldig avhengig av at vi foreldre leker med henne. Har begynt å bedre seg litt nå siste året. I helgene pleier jeg ofte å ta henne med ut på ting, men ellers prøver jeg å få henne til å leke selv. Og det gjør de når de kjeder seg, da setter de i gang på egen hånd. Det er sunt å kjede seg litt og!

Anonymkode: 5ac86...000