Jeg blir gal av å tenke pedagogisk!

[Gumman87]

Jeg har ett barn på 3 år.. Ett veldig bestemt barn midt i den herlige trassalder.. Jeg har tidligere jobbet flere år barnehage og der var det selvfølgelig veldig pedagogisk, sånn som det selvfølgelig bør være. Men jeg merker at jeg ikke klarer å slappe av sammen med barnet mitt fordi jeg omtrent hele tiden tenker på å være mest mulig pedagogisk! Det er jo veldig mye i media også.. Sånn og sånn bør du snakke til barnet.. F.eks så blir jeg helt fra meg hvis jeg sier til barnet mitt" Nei! Nå må du være snill! Ikke lov!" Jeg har jo lært at man skal si med rolig og behersket stemme " Nei! Dette var ikke snilt gjort fordi......."  Jeg vet også at man ikke skal gi falske trusler som f.eks " Hører du ikke etter nå så drar vi ikke til dyreparken" Gjerne når vi har kjørt 2 timer til dyreparken og står ved inngangen.. Haha.. Må le litt av meg selv og.. Men ja.. Jeg har høye skuldrer fordi jeg er redd for å ikke være pedagogisk nok.. Noen som kjenner seg igjen? 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Gumman87 skrev:

Jeg har ett barn på 3 år.. Ett veldig bestemt barn midt i den herlige trassalder.. Jeg har tidligere jobbet flere år barnehage og der var det selvfølgelig veldig pedagogisk, sånn som det selvfølgelig bør være. Men jeg merker at jeg ikke klarer å slappe av sammen med barnet mitt fordi jeg omtrent hele tiden tenker på å være mest mulig pedagogisk! Det er jo veldig mye i media også.. Sånn og sånn bør du snakke til barnet.. F.eks så blir jeg helt fra meg hvis jeg sier til barnet mitt" Nei! Nå må du være snill! Ikke lov!" Jeg har jo lært at man skal si med rolig og behersket stemme " Nei! Dette var ikke snilt gjort fordi......."  Jeg vet også at man ikke skal gi falske trusler som f.eks " Hører du ikke etter nå så drar vi ikke til dyreparken" Gjerne når vi har kjørt 2 timer til dyreparken og står ved inngangen.. Haha.. Må le litt av meg selv og.. Men ja.. Jeg har høye skuldrer fordi jeg er redd for å ikke være pedagogisk nok.. Noen som kjenner seg igjen? 

Jeg synes du skal gjøre så godt du kan.

Jeg har selv et barn som trenger mye ekstra, og jeg blir også sliten av å hele tiden anstrenge meg for å være på en spesiell måte ovenfor mitt barn men det er vel kansje bare sånn det er akkurat nå som barnet er på den alderen. Jeg tror det lover godt jeg. At man skjerper seg selv, mener jeg. Det finnes jo foreldre som ikke oppfører seg som foreldre.

Anonymkode: 3e9b6...ac7

[GammelKaktus]

Ikke tenk så mye Det er stor forskjell på å være mamma og det å jobbe i barnehage med andres unger. En mamma kan ikke være pedagogisk hele tiden, da blir vi sprø. 

[Gumman87]

Takk for svar Ja, jeg kjenner jeg blir ganske sprø! Merker også at klager altfor mye på mannen min når han i mine ører og øyne Ikke er pedagogisk nok.. Som F.eks at han gir altfor mange beskjeder på en gang i en stressa situasjon.. 

[MissPierce]

Noen ganger så blir det rett og slett for mye fokus på å være pedagogisk riktig. 

Senk skuldrene å vær deg selv på godt og vondt ☺

Jobber selv i bhg, og har flere ganger opplevd voksne som er så opptatt av å hele tiden være pedagogisk korrekte. At barna og voksne rundt blir slitene av det. 

Alt med måte. Noen ganger et ett nei faktisk helt greit, uten noen utdypning.

[AnonymBruker]

Det er ikke foreldrene sin oppgave å være pedagoger, det er barnehage og skole sin jobb. Med det mener jeg ikke at foreldre ikke har ansvar for oppdragelse og læring,for det har man i aller høyeste grad, men at du skal tenke som en mamma og ikke en pedagog.

Anonymkode: cf129...4c7

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gumman87 skrev:

Jeg har ett barn på 3 år.. Ett veldig bestemt barn midt i den herlige trassalder.. Jeg har tidligere jobbet flere år barnehage og der var det selvfølgelig veldig pedagogisk, sånn som det selvfølgelig bør være. Men jeg merker at jeg ikke klarer å slappe av sammen med barnet mitt fordi jeg omtrent hele tiden tenker på å være mest mulig pedagogisk! Det er jo veldig mye i media også.. Sånn og sånn bør du snakke til barnet.. F.eks så blir jeg helt fra meg hvis jeg sier til barnet mitt" Nei! Nå må du være snill! Ikke lov!" Jeg har jo lært at man skal si med rolig og behersket stemme " Nei! Dette var ikke snilt gjort fordi......."  Jeg vet også at man ikke skal gi falske trusler som f.eks " Hører du ikke etter nå så drar vi ikke til dyreparken" Gjerne når vi har kjørt 2 timer til dyreparken og står ved inngangen.. Haha.. Må le litt av meg selv og.. Men ja.. Jeg har høye skuldrer fordi jeg er redd for å ikke være pedagogisk nok.. Noen som kjenner seg igjen? 

Ah, kjenner meg veldig godt igjen! Jeg er utdannet for å jobbe m barn og har gjort det i mange år. Jeg pleier å si at det eneste utdannelsen min duger til, er å gjøre med bevisst på alt jeg ikke klarer å gjennomføre 😄! Noen dager klarer jeg det fint, men deg typiske er jo at man har dårlig tid, ungene er sultne og slitne (og kanskje er jeg det også) og vi er et eller annet sted hvor det ikke er så lett å gjennomføre det man vet er det såkalt pedagogisk riktige! Da er jeg virkelig ikke er eksempel til etterfølgelse. Men jeg prøver å tenke at jeg skal være mamma, ikke pedagog. Mammaer er også mennesker, og må få lov til å være slitne og gjøre feil. Hvis jeg har gjort noe jeg vet ikke var riktig (for eksempel vært sur på eldstemann når det egentlig er yngste som burde børt irettesatt), prøver jeg å be om unnskyldning og si at jeg ser at jeg til feil. Tenker at det er en fin ting å gi videre det også: Vise at det er greit å gjøre feil, men at man kan be om unnskyldning. Og så tror jeg jo at det er mye som kan være godt nok, uten at det er perfekt. Jeg eksploderer sjelden til barns og tror jeg er ganske forutsigbar i reaksjonene mine (det er viktig for meg), men jeg kan da absolutt bli litt sint og ikke være superpedagogisk. Jeg kan også f.x ofte si "ikke hopp i sofaen" istedenfor det mer pedagogiske "gå ned og hopp på gulvet istedet" (altså unngå å bruke "ikke"), men det tror jeg går helt fint. Hadde jeg derimot kastet barna ned av sofaen og kalt dem dumme, slemme el.l ville jeg tenkt at det var feil og skadelig. Håper jeg får fram poenget mitt.... Jeg blir faktisk litt sliten av foreldre som alltid er pedagogisk korrekte 😄!

Anonymkode: 7f6f9...749

[AnonymBruker]

Barn trenger å ha ekte foreldre, altså foreldre som viser følelser på godt og vondt, så vær akkurat den du er, og glem pedagogikken .

Anonymkode: 2883f...6fb

[Kanutte]

Jeg er pedagog på jobb og mamma hjemme.

[AnonymBruker]

Pedagog og mamma her- det kan rett og slett bli for mye fokus, for mye. 

Uansett hvor mange bøker jeg har lest, hvor mange år jeg har jobbet med barn, og oppdradd egne barn.

Det som virkelig har fungert er å snakke med de på en rolig måte, som likesinned, at jeg tar de på alvor.

Fungert hver gang.

Anonymkode: 48497...97d

[Gjest Stjerner og planeter]

7 minutter siden, Kanutte skrev:

Jeg er pedagog på jobb og mamma hjemme.

Heilt einig

[absinthia]

Jeg er også pedagog på jobb og mamma hjemme.  Den tingen jeg er litt nøye på å gjøre hjemme er å kommunisere på en forståelig måte, være mest mulig konkret og ikke gi for mange beskjeder på en gang. 

Hjemme kan jeg være både utålmodig, irritabel og gjøre ting jeg slett ikke ville ha gjort eller sagt på jobb. Jeg tror det er viktig at vi oppfører oss som foreldre hjemme. Dersom jeg skulle oppført meg som pedagog hjemme, tror jeg at barna ville gått glipp av en del sosial læring som de trenger og som er spesielle for svært nære relasjoner. 

 

[AnonymBruker]

Kjenner også på dette, og jeg har ikke pedagogisk utdanning engang..!

Anonymkode: d3867...b2a

[BlendaSensitive]

Kjenner på den her også. Bortsett fra at jeg irriterer meg mest på mannen min som er super U-pedagogisk!

Vi har også en ekstremt viljesterk 3,5 åring (sommeren 4..) som vil bestemme alt her i verden.Og hun bruker gjerne "glad i/ikke glad i" som herskemetode. Som ikke funker et døyt på meg, men bare på mannen. Han svarer like barnslig: "jammen jeg som var så snill og gjorde xxxxx idag/igår" aaaaaahhhhhhhhhh!

 

ah, godt å få det ut. Sliter på hele familien, tør nesten ikke reise bort! Om noen har tips, Bring It On!

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke foreldrene sin oppgave å være pedagoger, det er barnehage og skole sin jobb. Med det mener jeg ikke at foreldre ikke har ansvar for oppdragelse og læring,for det har man i aller høyeste grad, men at du skal tenke som en mamma og ikke en pedagog.

Anonymkode: cf129...4c7

Dette er jeg helt uenig i. Foreldre skal også være pedagogiske. Det er klart at det er annerledes å oppdra andres barn og sine egne - og man skal tillate seg selv å bli sliten og irrasjonell. Men pedagogikk er nødvendig rundt barn rett og slett fordi de ikke ser verden slik vi gjør, og man må tilpasse seg og kommunisere deretter. 

Det handler jo i bunn og grunn om å "nå frem" til dem. Og det er like viktig for foreldre å lære seg som det er for de som jobber med barn. 

 

Anonymkode: ed39e...2c0

[AnonymBruker]

^ Og til TS - det at du tenker på dette i seg selv betyr jo at du er langt mer pedagogisk enn mødre flest. Så jeg tror du kan slappe av. De fleste angriper foreldrerollen som noe som bare "går som det går" og åpner aldri en bok. Så det at du tenker over dette og at det plager deg, betyr jo at du i utgangspunktet ligger et steg foran. Så du kan nok stresse ned. 

Anonymkode: ed39e...2c0

[Gumman87]

Litt å godt å se at vi er flere som ikke er pedagogisk riktige absolutt hele tiden! Når jeg legger meg på kvelden ligger jeg å tenker over dagen som har vært.. hvor mange gang har jeg sagt "ikke, nei, slutt! Hør etter!" 

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på det, er slik for de fleste. "Nei, ikke nå, nei, det får du ikke lov til, nei, nei, nei" 😂

Som mor har man ikke alltid like god tid i situasjonene som oppstår. 

Anonymkode: 09a3b...775

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg helt uenig i. Foreldre skal også være pedagogiske. Det er klart at det er annerledes å oppdra andres barn og sine egne - og man skal tillate seg selv å bli sliten og irrasjonell. Men pedagogikk er nødvendig rundt barn rett og slett fordi de ikke ser verden slik vi gjør, og man må tilpasse seg og kommunisere deretter. 

Det handler jo i bunn og grunn om å "nå frem" til dem. Og det er like viktig for foreldre å lære seg som det er for de som jobber med barn. 

 

Anonymkode: ed39e...2c0

Gode foreldre når frem til barna uten å utdanne seg til pedagoger. Og gode foreldre får nok i blant.

De fleste har evnen til å oppdra egne barn naturlig, uten å måtte tenke pedagogikk. 

Anonymkode: cf129...4c7

[AnonymBruker]

De mest slitsomme barna en kan ha i hus er barn av pedagoger.. 

Anonymkode: 160c7...455