Utroskap

[Philosophia]

Fortelle eller ikke?

Jeg ville fortalt, mener at personen har rett til å vite sanneheten.

[~Viva~]

Fortelle. Det er en selvfølge. Noe annet ville være å ta en avgjørelse som skulle vært hans, en avgjørelse om å være sammen med noen som ikke hadde vært trofast mot ham. Jeg vet hvor sterkt han føler om utroskap, og ville aldri i verden fortsatt et forhold på falske premisser.

[waco]

Det er selvfølgelig og holde kjeft, late som det aldri har skjedd så glemmer man det etterhvert.

Og det fine er,.....etter at man har glemt det har det aldri skjedd =)

W

[Gjest Anonymous]

Man glemmer det aldri! Ikke hvis man gjorde det mot en man elsker og vil ha et seriøst forhold med. Jeg fortalte det! Ellers ville jeg gått og vært redd for at han skulle få vite det for alltid. Da vil jeg heller være ærlig.... ærlighet varer lengst!

[waco]

Man glemmer det aldri! Ikke hvis man gjorde det mot en man elsker og vil ha et seriøst forhold med. Jeg fortalte det! Ellers ville jeg gått og vært redd for at han skulle få vite det for alltid. Da vil jeg heller være ærlig.... ærlighet varer lengst!

Tydelig at du ikke har snakka med gamlinger på gamlehjem

[Bambi]

Det kommer vel litt an på om det er en ONS i fylla, eller om det er noe som går over lang tid med følelser involvert?

Er det en ONS man ikke "mener noe med", men selvfølgelig angrer på, så kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor man skal belaste partneren med dette - det må da vel bare være for å lette sin egen samvittighet? Og da skyver man på en måte dette over på partneren, gjør man ikke? Etter min mening, så er det faktisk mye sant i ordtaket om at "det man ikke vet, har man heller ikke vondt av". Dersom man på tross av det som har skjedd ønsker at forholdet skal fortsette, er det ingen grunn til å fortelle om det. Det bare skader det som var/er/kanskje vil fortsette å være.

NB! Misforstå meg rett! Jeg forsvarer ikke denne handlingen! Men jeg tror det vil skade den partneren som blir bedratt mer enn det vil gangne.

MEN - dersom det er snakk om et langvarig forhold, med følelser involvert, og hvor den ene blir ført bak lyset uten å ane hva som foregår; DA synes jeg vedkommende bør få vite det. I en slik situasjon bør han/hun få vite hva som har skjedd, slik at det for den bedratte personen også foreligger et reelt valg om hvor han/hun vil gå videre.

[waco]

Og hvis man er utro i tankene da...bør man meddele det....herpe forhold med å gjøre den andre parten usikker... sette igang komplikasjoner helt unødvendig? Hvorfor det da? Hva tjener dere på det? Hvorfor helvete kan dere ikke heller stikke innom st olav kirke og møte en pater og si fader maria 10 ganger og GLEMME DET???? Legge ting bak dere? Få dere ny hårklipp og samtidig love dere selv at dere er en ny person???? IQ-bremsen deres er faktisk forferdelig, hadde dama mi vært så jævlig jævlig teit at hun faktisk FORTALTE MEG at hu var utro, fy faen da er det på huet og ræva rett ut... hallo HER prøver jeg liksom å leve i en villfarelse om at forelskelsen er bra, så skal DAMA LIKSOM KNUSE illusjonene sånn helt uten videre??? aaahaadrraaaa.. jeg får nesten pusteanfall av å lese hva dere skriver og jeg er svært glad for at jeg ikke har omgang med dere!!!

Waco

Noe gledelig er det jo alltid...

[Bambi]

Waco:

Leste du egentlig svaret mitt? Jeg prøvde å si at man behøver ikke å gjøre mer skade enn man må! I alle forhold kan man bli betatt av andre mennesker, gå litt og dagdrømme uten at det blir noe mer ut av det. Det er etter min bok ikke å være utro. Det er rett og slett menneskelig, fordi vi mennesker faktisk kan føle oss tiltrukket av mer enn en person.

Men det er STOR forskjell på å dagdrømme om noen i et par uker, og å fokusere all sin energi og lengsel etter dette mennesket over lengre tid. Dersom man velger å gjøre det siste, bør man etter min mening avslutte det forholdet man har vært i. Da er det rimelig klart at det er noe alvorlig galt der.

Og Waco: I min bok er det faktisk mer alvorlig å være utro i tankene enn fysisk. Følelser kan man ikke glemme slik som et fysisk "uhell"...

[*SOL*]

Hvist man er som Waco ville jeg gjemt hele saken men jeg er ikke av samme kaliber og hadde ikke kunnet sjule sannheten. Er også enig i at det behøves ikke gjøre mere skade en det allerede er gjort. Er det barn med inni bildet hadde det for min del vert bedre om saken var ute av verden. Hvem er det med hånden på hjerte som ikke ser i en annens rettning innimellom. Det må da gå ann uten å måtte taffse på vedkommede.

[waco]

Du kan rett og slett slutte å være utro, enda enklere , - la det være fortid...

Dere liker jo å grave opp i graver for å se om det er noe i liket som forklarer utroskapet, akkurat som en CSI episode...

Waco

[Philosophia]

Jeg mener det er riktig å fortelle uansett om det er et ONS eller lengre forhold. Man har gjort noe bak partnerens rygg og det er da opptil partneren å vurdere hva som skal skje videre. Utroskap er utroskap!

[Gjest Anonymous]

Og hvis man er utro i tankene da...bør man meddele det....herpe forhold med å gjøre den andre parten usikker... sette igang komplikasjoner helt unødvendig? Hvorfor det da? Hva tjener dere på det? Hvorfor helvete kan dere ikke heller stikke innom st olav kirke og møte en pater og si fader maria 10 ganger og GLEMME DET???? Legge ting bak dere? Få dere ny hårklipp og samtidig love dere selv at dere er en ny person???? IQ-bremsen deres er faktisk forferdelig, hadde dama mi vært så jævlig jævlig teit at hun faktisk FORTALTE MEG at hu var utro, fy faen da er det på huet og ræva rett ut... hallo HER prøver jeg liksom å leve i en villfarelse om at forelskelsen er bra, så skal DAMA LIKSOM KNUSE illusjonene sånn helt uten videre??? aaahaadrraaaa.. jeg får nesten pusteanfall av å lese hva dere skriver og jeg er svært glad for at jeg ikke har omgang med dere!!!

Waco

Noe gledelig er det jo alltid...

For en gang skyld er jeg faktisk enig med deg, Waco :o

Ronja_80

[Philosophia]

Men Waco, illusjonen er jo knust når en har vært utro...

[metteflette]

IKKE fortelle dette til partner!!! Vært i situasjonen på begge sider, og begge deler er like jævlig. Utroskap er et sikkert tegn på at noe er seriøst galt i forholdet. Og da mener jeg både psykisk og fysisk utroskap.

Da bør en være ærlig med seg selv og ta ansvar.

Jeg gikk fra forloveden min, kunne aldri fortsatt etter å ha vært utro. Han har aldri fått vite det, ting var tøft nok...

[Gjest Eir]

Jeg mener at man ikke skal fortelle det, og dersom man gjør det er det bare egoisme som ligger bak. Hva oppnår man ved å fortelle partneren sin at man har dritt seg ut? Jo man gjør partneren lei seg, og letter sin egen samvittighet. Jeg mener at dersom man har vært så dum at man har vært utro, så er det å lide i stilllhet om dette, resten av livet, en passende konsekvens av dette.

Det blir litt annerledes dersom man vet at det er en veldig stor sjangse for at partneren får vite det uansett, da bør man heller innse det, og være først ute med å fortelle det, før h*n får høre det fra noen andre.

[Arkana]

Tydelig at du ikke har snakka med gamlinger på gamlehjem

Jeg har snakket med gamle, og jeg kan love deg, de har ikke glemt! Og viktigst av alt, de som har hatt en partner som var utro, de har heller ikke glemt, for så dypt stikker det faktisk.

[Arkana]

Aller helst burde man ikke vært utro i det hele tatt! Utroskap er egoistisk, ikke det å fortelle det. Å fortelle er å vise respekt for sin partner, å ønske at partneren (det er faktisk to stykker i et forhold) skal inneha all viktig informasjon om forholdet. Og jeg tror ikke på å lide i stillhet, et menneske som er i stand til å være utro og såre det menneske han/hun tilsynelatende elsker høyest av alle ville aldri lide, de ville glemt det og ikke tenkt på det mer. Det er forbausende at så mange ikke ville vite om utroskap, at så mange synes det er greit å ikke vite at ens partner har (jevnlig) sex bak ens rygg, at så mange bare vil lukke øynene å leve på en løgn, leve i et forhold som faktisk ikke er verdt noen ting.

[Laban]

Og jeg tror ikke på å lide i stillhet' date= et menneske som er i stand til å være utro og såre det menneske han/hun tilsynelatende elsker høyest av alle ville aldri lide, de ville glemt det og ikke tenkt på det mer.

Hva vet du om det?

Du kna vel ikke akkurat uttale deg om hvordan et menneske som har vært utro tenker og angrer, dersom du aldri har vært det selv?

[Arkana]

Nei, det kan jeg selvsagt ikke. Men jeg ville aldri trodd på noen som sa de led av det de hadde gjort lenge etterpå. Det burde de tenkt på før. Men selv om jeg selv ikke har vært utro så kjenner jeg likevel flere som har vært det, og det er kun et lite fåtall som virkelig angrer, de fleste bryr seg ikke og det er skremmende.

[metteflette]

Nei' date= det kan jeg selvsagt ikke. Men jeg ville aldri trodd på noen som sa de led av det de hadde gjort lenge etterpå. Det burde de tenkt på før. Men selv om jeg selv ikke har vært utro så kjenner jeg likevel flere som har vært det, og det er kun et lite fåtall som virkelig angrer, de fleste bryr seg ikke og det er skremmende.

Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at jeg har vært utro. Det skjedde en gang mens jeg var forlovet. Og selv om eksen min er en umoden mann som jeg aldri hadde vært sammen med fremdeles, så angrer jeg den dag i dag. Er det noe jeg ville hatt ugjort, så er det nettopp dette.

Men jeg har også venner som har vært utro gang på gang, til og med hatt et forhold bak ryggen på mannen. og de viser ingen tegn til anger. Dette blir jeg også paff av...

Så det er vel individuel dette med samvittighet, men når jeg ser hvor lett de lyver for partneren sin, kan en jo begynne å lure i enkelte tilfeller...