100% jobb og mye alene med barna.....

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg fylte akkurat 28 år, har en mann og to små barn på straks 4 og 2,5 år. Mannen jobber som budbilsjåfør og har veldig lange arbeidsdager. Han reiser før jeg og barna står opp og kommer hjem rund 18-19 hver kveld...akkurat i leggetiden. 

Jeg fikk 100% jobb etter jul. Det trengtes pga økonomien men jeg kjenner nå at jeg er på tur til å stupe. 

Opp 5.45. Ordne meg selv og barna. Levere de i bhg til 7 og deretter kjøre på jobb selv der jeg begynner 7.50.  Jobber til 15.50 og reiser deretter til bhg for å hente. Er der  ca 16.15. Hjem - lage middag - spise- rydde - kanskje leke- ordne barna også få de i seng. Etter dette skal det ryddes her og der, vaskes klær, smøre nister og pakke sekk til neste dag osv.  Og jeg VET jeg ikke er den eneste som gjør dette hver dag men jeg er så SLITEN. Jeg har ikke tålmodighet med barna og det er så urettferdig for dem. De krangler en del også og det gjør ikke ting enklere. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette.

Jobben min er å være med vanskeligstilte barn i skole så det tar jo også på. 

Hvordan gjør dere ting for at hverdagen skal se litt lysere ut?  Jeg trenger tips og triks!! 

Anonymkode: 46110...f91

[AnonymBruker]

Ikke le av meg nå, men når legger du deg om kvelden?

Min hverdag er veldig lik din. Står opp halv seks og deretter går det i ett til åtte-ni om kvelden, og enda er det mye jeg ikke rekker. Til vanlig er det til å holde ut, men noen perioder blir veldig slitsomme. Da prøver jeg å legge meg i 21-21:30 tiden noen dager på rad, og det er utrolig hvor mye lysere livet ser ut når du har litt ekstra søvn på tanken.

Det løser jo ikke problemet på sikt, men jeg har innfunnet meg med at det er sånn det er (vi har ikke mulighet til å jobbe mindre, og avlastning kommer ikke dalende fra himmelen når familien enten bor langt borte eller er så gamle at de trenger hjelp selv), men det gjør det til å holde ut

Anonymkode: d4046...c01

[pompdelux]

Lever i det... dag ut, dag inn og hater det.

Bortsett fra at jeg har full omsorg alene.

Hatt en periode på 7 mnd jeg har vært hjemme fulltid med barna og det gav meg ett nytt liv.

Tilbake i 100% jobb og tilbake til irritabel, utålmodig, sliten mamma.

Ingen gode tips men du har min fulle sympati.

[Tvist]

Kan det hjelpe om mannen tar mye ansvar for barna i alle fall en av dagene i helgen, så du har noe å se frem til?

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Tvist skrev:

Kan det hjelpe om mannen tar mye ansvar for barna i alle fall en av dagene i helgen, så du har noe å se frem til?

 

Joda, men så vil jeg jo gjerne være med de i helgene også da!! Da kan ting skje i rolig tempo og jeg kan slappe av litt innimellom. Men helt klart et godt forslag. Be mannen ta de med ut og vekk fra huset noen timer...

Nå skal jeg bort en dag og natt denne helgen og neste helg. Det vil nok gi en liten piff, men så er det tilbake til hverdagen når uka starter igjen. Jeg føler meg som et monster og har bare kjempedårlig samvittighet når jeg nå står og ser på de vakre små som sover så godt i senga si 💔😭 

Nå stempler jeg meg selv som et uhyre og det vet jeg at jeg ikke er. Men du vet følelsen når du som mamma raser i sinne fordi barna MÅ krangle og hyle når du lager middag, og bare MÅ ha den samme leken eller MÅ stå og klenge rundt hvert av mine ben mens jeg prøver å dekke på middagsbordet 😬 

Anonymkode: 46110...f91

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke le av meg nå, men når legger du deg om kvelden?

Min hverdag er veldig lik din. Står opp halv seks og deretter går det i ett til åtte-ni om kvelden, og enda er det mye jeg ikke rekker. Til vanlig er det til å holde ut, men noen perioder blir veldig slitsomme. Da prøver jeg å legge meg i 21-21:30 tiden noen dager på rad, og det er utrolig hvor mye lysere livet ser ut når du har litt ekstra søvn på tanken.

Det løser jo ikke problemet på sikt, men jeg har innfunnet meg med at det er sånn det er (vi har ikke mulighet til å jobbe mindre, og avlastning kommer ikke dalende fra himmelen når familien enten bor langt borte eller er så gamle at de trenger hjelp selv), men det gjør det til å holde ut

Anonymkode: d4046...c01

Det hjelper bare å høre at flere har samme hverdag. Jeg visste jo det, men godt at dere forteller. 

Jeg ligger i skrivende stund i senga, klar for å ta kvelden allerede så ikke le av meg heller 😅 Men det er ekstra spesielt i dag fordi jeg er så himla forkjøla. Jeg orker ikke annet enn å sove nå. 

 

Takk for svar 😃

Anonymkode: 46110...f91

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men så vil jeg jo gjerne være med de i helgene også da!! Da kan ting skje i rolig tempo og jeg kan slappe av litt innimellom. Men helt klart et godt forslag. Be mannen ta de med ut og vekk fra huset noen timer...

Nå skal jeg bort en dag og natt denne helgen og neste helg. Det vil nok gi en liten piff, men så er det tilbake til hverdagen når uka starter igjen. Jeg føler meg som et monster og har bare kjempedårlig samvittighet når jeg nå står og ser på de vakre små som sover så godt i senga si 💔😭 

Nå stempler jeg meg selv som et uhyre og det vet jeg at jeg ikke er. Men du vet følelsen når du som mamma raser i sinne fordi barna MÅ krangle og hyle når du lager middag, og bare MÅ ha den samme leken eller MÅ stå og klenge rundt hvert av mine ben mens jeg prøver å dekke på middagsbordet 😬 

Anonymkode: 46110...f91

Ett råd, pust ut og ikke stress! 

Jeg har to på samme alder, er alenemor, 100 %jobb med mye ansvar, ofte ekstravakter også. Og det går strålende. Tell til ti, ikke stress og vær positiv.

Anonymkode: 53e9a...975

[GørilB]

Hva gjør pappaen mellom 18-19 og til han legger seg? Kan ikke han også bidra med husarbeid, nistesmøring og pakking av sekk? Det er ikke rett at du skal gjøre alt.

[Sharon90]

Du er ikke alene

 

Er alenemor til to små, en på 1år og ei på 3, 100% jobb og full fart.

Jeg står opp ca 05, og fra da går det i ett til kl20.00 på kvelden. Leverer i bhg 06.45, er på jobb like over 7 til 15, hente, lage middag og mate, stelle, leke, rydde, bade, vaske, dusje selv- se litt tv. 

 

Men prøver å senke kravene, puste med magen og kose meg med barna. 

I dag ble det ostesmørbrød med ketchup til middag da de ville være ute i sola... 

 

Men. Noen dager er tøffe, og det er vanskelig å unngå noen negative følelser rundt med av det hele, man BLIR sliten. 

Må prøve å finne ting som gir deg (og eventuelt sammen med barna) noe. Kjøpe en film, bake en kake, få en og en tid sammen med dem, dEt gjør underverker!! , ta en tur på cafe med venner alene, kino med venner, shopping eller en god middag, film og godteri en kveld - enten alene eller med mannen. 

 

Håper det kommer lysere dager, kjenner til det å bli litt "dragemanna" i kampens hete, det skjer nok alle. 

I allefall også for meg. Eneste som hjelper er en time out- prøve å hente meg inn og se frem til noe

 

Klem 

[MapleSirup]

Kan mannen din bidra mer?

Ellers: Vaskehjelp, matkasse og kolonial.no

Kolonial.no koster fint lite ekstra og hjelper deg med ukesmenyer og handleliste. Greit å bestemme seg for en kveld i uken der man gjør dette sammen. Selv syntes jeg hyppige butikkturer pga dårlig planlegging var med på å gjøre hverdagen slitsom.

Det trenger ikke være så ryddig!!! Senk kravene til deg selv  

[AnonymBruker]

Be faren gå ned stillingsprosenten sin. Barna er viktigere enn jobben. Dere klarer dere med litt mindre.

Anonymkode: 36155...3cd

[AnonymBruker]

Er alenepappa og jobber ikke. Utrolig digg. Hadde ikke gått ut i 100% jobb ihvertfall med mindre jeg måtte. Barnet mitt kommer før pengene. Går heller på sosialen om så for å ha litt tid med barnet

Anonymkode: 36155...3cd

[pompdelux]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er alenepappa og jobber ikke. Utrolig digg. Hadde ikke gått ut i 100% jobb ihvertfall med mindre jeg måtte. Barnet mitt kommer før pengene. Går heller på sosialen om så for å ha litt tid med barnet

Anonymkode: 36155...3cd

Jeg levde på dagpenger de 7 mnd jeg har vært hjemme og ble rett og slett økonomisk ruinert av det... 

Siden jeg har 2 barn med spesielle behov så har jeg sjekket ALLE muligheter for å slippe jobbe 100% uten å bli ødelagt økonomisk men det finnes ikke uten at det må gå kraftig utover mye annet, og jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde visst for 1.5 år siden det jeg vet idag så hadde jeg aldri tatt de valgene da som gjør at ting er som de er nå.

Barna er viktigere enn penger og jobb, men gjeld må betales skal man ha en grei hverdag psykisk i lengden også. 

[skruf]

Mannen din bør ta i et tak etter at han kommer hjem fra jobb. Nistesmøring, rydding og klesvask bør dere fordele. 

Ellers så er det gjerne sånn dagene er når man jobber og har småunger. Det går i ett i en lang periode. Dere får bruke helgene sammen på å hente dere inn litt, ta gjerne en dag hver i helga der dere sover litt lengre. 

Plutselig en dag så er disse dagene over og ungene har blitt store.......

(hilsen vemodige Skruf som faktisk har ei jente som har blitt så stor at hun flytter til høsten! Gruer meg )

[sjøhest]

Mannen din bør få ny jobb og du ned i 80% hvis det går.

[Tvist]

Holder vel om mannen går ned i vanlig 100% stilling, han jobber mye mer enn det nå, om han jobber fra 7-19

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke når folk tar valg som gir dem en slik hverdag. Og det gjelder så mange! For en tilværelse, og for en oppvekst... Er det virkelig verdt det?

Skru ned forbruket, jobb kortere dager og sørg for at alle har en grei hverdag. Det er sikkert ikke alltid mulig, men jeg tror de fleste fint kan gjøre noen grep.

Anonymkode: 86882...731

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men så vil jeg jo gjerne være med de i helgene også da!! Da kan ting skje i rolig tempo og jeg kan slappe av litt innimellom. Men helt klart et godt forslag. Be mannen ta de med ut og vekk fra huset noen timer...

Nå skal jeg bort en dag og natt denne helgen og neste helg. Det vil nok gi en liten piff, men så er det tilbake til hverdagen når uka starter igjen. Jeg føler meg som et monster og har bare kjempedårlig samvittighet når jeg nå står og ser på de vakre små som sover så godt i senga si 💔😭 

Nå stempler jeg meg selv som et uhyre og det vet jeg at jeg ikke er. Men du vet følelsen når du som mamma raser i sinne fordi barna MÅ krangle og hyle når du lager middag, og bare MÅ ha den samme leken eller MÅ stå og klenge rundt hvert av mine ben mens jeg prøver å dekke på middagsbordet 😬 

Anonymkode: 46110...f91

Nå har ikke jeg noen råd til selve situasjonen du spurte om, men jeg har råd til deg ang dette.

Antageligvis er ungene skikkelige grinete når de kommer hjem pga lavt blodsukker. Gi de en yoghurt vær når du kommer inn av døra og skru på tvn så du får litt ro. Krangler de om en leke som begge MÅ ha så ta fra de leka og si de får den tilbake når de er enige. I stede for å la de klenge rundt bena dine når du dekker på bordet så rist de av deg og gi de ett glass vær og en gaffel så de kan hjelpe til. Om ikke annet så får du distrahert de nok til at pulsen roer seg.

Prøv å pust og tenk at det er bare for en periode. De vil snart nok bli store til å slutte med dette

Anonymkode: 924e8...82a

[bush babe]

Handle en dag i uken, ha middagsliste for hele uka klart, det er ting som hjelper godt i vår hverdag. Senk kravene til ryddighet. Mannen må bidra. Begynn med trening noen kvelder/ettermiddager i uken, både alenetid og noe som gir energi. Og det er viktig! 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er alenepappa og jobber ikke. Utrolig digg. Hadde ikke gått ut i 100% jobb ihvertfall med mindre jeg måtte. Barnet mitt kommer før pengene. Går heller på sosialen om så for å ha litt tid med barnet

Anonymkode: 36155...3cd

Om alle hadde tenkt sånn så hadde Norge gått konk. Man går ikke på sosialen når man har andre valg. Det er rett å slett latskap og utrolig dårlige holdninger å lære barna dine.

Anonymkode: 924e8...82a