Asosial smårolling? Eller kommer det etterhvert?

[AnonymBruker]

Dattera mi er nesten to og et halvt år. Hun er søt og snill, men hun leker ikke med andre barn. Hun er fullstendig asosial. Om en annen liten jente eller gutt kommer bort til henne med en ball eller vil leke, så overser hun dem totalt. De liker ikke en gang side ved side. Eller, andre barn kan leke ved hennes side, men hun reagerer ikke. Når vi leker med henne handler det også mye om at hun peker, også gjør vi, tegner for eksepel. Hun kan kaste ball med oss også. 

Er dette normalt?

Anonymkode: bd46b...7d4

[AnonymBruker]

Hva sier barnehagen til dette da? 

Anonymkode: 8fb5e...131

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier barnehagen til dette da? 

Anonymkode: 8fb5e...131

Det er en skikkelig dårlig barnehage, synes jeg. De sier bare at det sikkert går over. Vi prøver å bytte, det virker ikke som de følger med. Mannen min er ikke norsk, så hun er tospråklig, så kanskje derfor? Eller, hun er for øyeblikket ikke-språklig. Alle sier at det sosiale sikkert handler om tospråkligheten, siden det også er kommunikajson. Men jeg blir mer og mer redd for at det er autisme eller noe slikt. Jeg har det i min slekt. 

Anonymkode: bd46b...7d4

[AnonymBruker]

Vår gutt på 2,5år er heller ikke veldig sosial. Hverken helsesøster eller barnehagen reagerer på dette, og vi tar det også helt med ro. 

Tospråklige er vel gjerne litt senere også?

Anonymkode: 869e1...595

[AnonymBruker]

Hva gjør hun når hun blir utålmodig hvis du kaster en ball opp i været flere ganger, og så stopper og hun venter på at du skal kaste den igjen: kommer hun bort og drar deg i kastearmen mens hun ser oppfordrende på deg i fjeset "Gjør det igjen,da!"? Eller stirrer hun kun på ballen, og kommer bort og dytter til selve ballen for at den skal fyke til værs igjen? 

Hvis det siste, få henne til utredning for autisme.  

Anonymkode: 77e3b...c6d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør hun når hun blir utålmodig hvis du kaster en ball opp i været flere ganger, og så stopper og hun venter på at du skal kaste den igjen: kommer hun bort og drar deg i kastearmen mens hun ser oppfordrende på deg i fjeset "Gjør det igjen,da!"? Eller stirrer hun kun på ballen, og kommer bort og dytter til selve ballen for at den skal fyke til værs igjen? 

Hvis det siste, få henne til utredning for autisme.  

Anonymkode: 77e3b...c6d

Fungerer virkelig dette? Hvor har du lært den "testen"?

Anonymkode: bd46b...7d4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fungerer virkelig dette? Hvor har du lært den "testen"?

Anonymkode: bd46b...7d4

Hørt om den i forbindelse med et forskningsprosjekt der de brukte heliumsballonger på denne måten. Men du, hva sier fastlegen? Det er hun som må henvise videre, du kan ikke regne med at selv gode barnehager vet noe om dette, og slett ikke venner og bekjente. Ikke fastlegen heller, men man må ha henvisning. Ventetiden kan være lang, så jeg ville bare satt i gang. Ingen ting et jo bedre enn at det viser seg hun er frisk og ingen ting å bekymre seg for? 

Anonymkode: 77e3b...c6d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en skikkelig dårlig barnehage, synes jeg. De sier bare at det sikkert går over. Vi prøver å bytte, det virker ikke som de følger med. Mannen min er ikke norsk, så hun er tospråklig, så kanskje derfor? Eller, hun er for øyeblikket ikke-språklig. Alle sier at det sosiale sikkert handler om tospråkligheten, siden det også er kommunikajson. Men jeg blir mer og mer redd for at det er autisme eller noe slikt. Jeg har det i min slekt. 

Anonymkode: bd46b...7d4

Er barnehagelærer selv, og dette er helle ikke noe jeg ville reagert på. I den alderen er det vanlig med parallell-lek. 

Anonymkode: 3adac...b11

[AnonymBruker]

Hei, vår er også to og ett halvt og er helt slik du beskriver. Siden storebror har autisme så har hun fått spesialoppfølging av PPT. Snakk med helsesøster om bekymringene dine så er det flere tester de kan ta for å finne ut om det er flere områder hun henger etter eller om hun er i normalsjiktet. Lykke til. 

Anonymkode: ede4b...bd1

[mulberrygal]

Er hun interessert i rollelek? Altså leke kiosk/matlaging/etc? Kommuniserer hun med dere på andre måter som å peke på at hun vil gjøre noe, dra dere med noen plass osv? Som baby likte hun å bli båret eller å sove på dere som nyfødt? Har en i familien som jobber som nevrolog og hun sier at det er ingen autistiske barn som foretrekker å sove på foreldrene som små. Hvis dere som foreldre hadde hatt et barn som snakket mye ved 2.5års alder ville dere ha mistet at noe er galt da eller er det bare nå fordi hun snakker lite?

Ellers så er vår jente 2 språklig og hun sa så og si ingenting forståelig ved 2.5 års alder. Språkforståelsen var utmerket så ingen var spesielt bekymret.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, mulberrygal skrev:

Er hun interessert i rollelek? Altså leke kiosk/matlaging/etc? Kommuniserer hun med dere på andre måter som å peke på at hun vil gjøre noe, dra dere med noen plass osv? Som baby likte hun å bli båret eller å sove på dere som nyfødt? Har en i familien som jobber som nevrolog og hun sier at det er ingen autistiske barn som foretrekker å sove på foreldrene som små. Hvis dere som foreldre hadde hatt et barn som snakket mye ved 2.5års alder ville dere ha mistet at noe er galt da eller er det bare nå fordi hun snakker lite?

Ellers så er vår jente 2 språklig og hun sa så og si ingenting forståelig ved 2.5 års alder. Språkforståelsen var utmerket så ingen var spesielt bekymret.

Min sønn er diagnosert med autisme. Han fikk kun sove oppå meg eller pappaen de første mnd i livet sitt. Er veldig interessert i å lære mer og håper jo han kan "falle av" spekteret etterhvert (han er bare fire år og er såvidt innenfor).

Anonymkode: ede4b...bd1

[mulberrygal]

Anbefaler forresten å lese den boken som heter "Lare-talking children -a symptom or stage?" av Steven Camarata. Der tar se opp problemet hvordan barn blir overdiagnostisert i et autisme spektrum når de gjerne har språk relaterte problemer istedenfor og mye annet nyttig. (Den overdiagnostiseringen er mest gjeldende for Storbritannia og USA, tror ikke det gjelder så mye her i Norge)

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn er diagnosert med autisme. Han fikk kun sove oppå meg eller pappaen de første mnd i livet sitt. Er veldig interessert i å lære mer og håper jo han kan "falle av" spekteret etterhvert (han er bare fire år og er såvidt innenfor).

Anonymkode: ede4b...bd1

Det finnes ingen regel som gjelder for absolutt alle barn med autisme. Det er en sammensatt diagnose med veldig mange trekk, og ingen (eller i alle fall veldig få) har alle.

En annen "test" man kan gjøre er å se hva barnet gjør hvis man peker på noe. Mange barn med autisme vil da se på fingeren i stedet for i den retningen man peker. Men igjen, det gjelder ikke alle, og barn uten autisme kan gjøre det samme.

Anonymkode: a426e...4f6

[Vera Vinge]

Det er jo helt vanlig at tospråklige er senere med språk, og jeg vet ikke om det også kan gjøre disse barna litt mindre fremme mtp. sosial interesse? (det siste er bare en tanke fra min side, siden det kan være mye språklig i en sosial interaksjon) Og ikke alle 2-åringer har veldig avansert sosial lek, og små barn kan jo også være å fordypet i egen lek at de ikke enser andre barn noe særlig. Jeg ser også stor forskjell på mine to barn, hvor yngstemann var tidligere ute med å leke sosialt med andre barn, sikkert fordi han var mer vant til det når han har et eldre søsken.

Men, om du er bekymret, også mtp. at du sier at du har autisme i familien, ville jeg bedt om en time på helsestasjonen. Jeg tror en helsesøster har mer å komme med når det gjelder dette enn en gjennomsnittlig fastlege. Da kan man forhøre seg litt løselig med helsesøster, som også er vant til å se etter tegn på autisme (min helsesøster stilte hvertfall spørsmål og gjorde observasjoner ved 2 1/2-årskontrollen, som jeg oppfattet hadde det som bakgrunn). For at en fastlege skal henvise til Bup, som en nevner, og deretter bli tatt inn, må det jo være en klar mistanke, mens jeg vil tro en helsesøster vil være en bedre diskusjonspartner for en slik drøfting.

[AnonymBruker]

Jeg jobber med bl.a diagnostisering innen autismespekterer (dog ikke de tyngste tilfellene) og tenker at diagnostisering er veldig komplisert. Det er mange "krav" som skal oppfylles for en diagnose og alle barn -også de med en diagnose- er ulike. Det holder liksom ikke å se etter et enkelt kjennetegn. Men tilbake til saken: Datteren din er liten enda, og barn utvikler seg ulikt, også sosialt. I tillegg er det viktig å huske at det er et stort normaspekter ift hvor sosiale vi er, uten at det trener å være en diagnose. Bare tenk på oss voksne: Da min mann hadde permisjon med våre barn, hadde han vel knapt nok kontakt med andre foreldre i permisjon. Han var ute på tur med barnet og var strålende fornøyd med det. Jeg har stortsett avtaler med andre hver dag når jeg er hjemme. Vi er begge helt vanlige, men har rett og slett ulike sosiale behov. Det samme kan man jo tenke med barn. Jeg ser det på våre barn. Begge fungerer bra sosialt, men den ene var senere med å leke med andre (minner kanskje litt om ditt barn), kan fortsatt trives godt alene, men har også gode venner og leker fint med dem både på fritiden og i bhg (er nå 5 år). Hun leker alle typer lek, men jeg vil si at hun i mindre grad enn minstemann har lekt rollelek, ikke vært så interessert i dukker etc. Foretrekker tegning og sånne typer aktivitet. Den andre derimot har vært tidligere med å søke til andre, elsker besøk, har lekt mer med dukker etc. Dere kan jo lufte det med helsestasjonen og se hvordan det blir når språket løsner. Dersom det etterhvert viser seg at språket uteblir i stor grad, hun fortsatt ikke viser noen som helst interesse for andre barn og dere selv føler at dere ikke får god kontakt med henne, kan dere jo be om en vurdering, men kanskje løsner alt nå etterhvert! 

Anonymkode: 65d6a...075