Synes du dette er sykelig? Eller er det jeg som burde ta meg sammen?

[AnonymBruker]

Gjelder enn venn som gikk fra dårlig livsstil til trng og kosthold. Han har fått resultater. Han har ikke vært stor, bare utrent. Men nå har han fått en kropp som er 10-15 år yngre. Veldig streng på kosthold og trener mye. 

Selv er jeg aktiv fra naturens side, liker å gå turer, spille tennis, danse osv. Men jeg har ikke en særlig streng diett. Jeg spiser stort sett dt jeg har lyst på. Det går stort sett i det du kaller sunt, og jeg er flexitarianer. Grønt dominerer min tallerken, kjøtt en gang i mnd, fisk eller rødt. Fibersirup og "sunn" søtning foran sukker. Men jeg kan og kjøpe meg en softis eller spise litt sjokolade av og til. Og kompisen min kommenterer nettopp dette. Hsn sier at han selv har sluttet med slik "drittmat" . 

I tillegg legger han ut masse treningsbilder på face, og skriver ting som "du må virkelig ville det. Aldri tenk at du jobber hardt nok". O.l

jeg har ikke noe i mot at han finner glede i treningen og er mer fornøyd. Men jeg lurer bare på om han kan ha fått litt Ortoreksi. I tillegg får han MEG til å nesten føle meg som en lat, usunn person. Pga hans ekstreme kosthold med nulltolleranse for mel, sukker og fett. Og kommentarene hans om mitt, og andres, som ikke lever på ekstremdiett. Kan han være missunnelig på at kroppen min ikke legger så lett på seg? Siden han skal fremheve hvor sunn han har blitt i forhold til oss med mer normalt variert kosthold?

Anonymkode: 2cc20...ff8

[Milla29]

Vanskelig å svare på om det kan være ortoreksi ut fra kun innlegget her, men "symptomene" ser jo i aller høyeste grad ut til å være til stede. Ekstrem er han uten tvil, og hvis det går på bekostning av andre ting så er det jo et faresignal. Jeg har vært det selv, og er nok ikke helt over det. Mat, sunnhet og trening har et veldig stort fokus i livet mitt (særlig mat), og det går nok ut over andre ting. Det var verre før, og jeg har kommet meg fremover, men det vil alltid være med meg og det er slitsomt.

Om dette gjelder din venn vet jeg som sagt ikke, men det vil komme en dag han møter veggen om han er innpå det sporet. Kroppen blir utslitt og syk selv om man kan fremstå som sunnheten selv. Jeg ble plutselig veldig, veldig tynn - mager rett og slett, men så det ikke selv. Sliter med det enda, selv om jeg har lagt på meg litt igjen. Merker flere ting med kroppen som tilsier at jeg nok mangler mineraler, vitaminer ol, og selv om jeg spiser sunt, er det nødvendigvis ikke variert nok. Fullstendig klar over dette selv, men ikke dermed sagt at man klarer snu det om likevel. Det sitter i hodet, og der sitter det jammen fast.

[AnonymBruker]

Oi, det høres slitsomt ut. Både for ham, og for dere rundt. Jeg skjønner godt at du reagerer. Han har ingenting med hva andre spiser, han kommer til å støte folk fra seg dersom han fortsetter sånn. Jeg hadde ikke orket å ha mye kontakt med noen som gransker kostholdet mitt med lupe og hyler opp om alt de synes er feil.

Anonymkode: 6d725...2eb

[ajarRun]

Høres ut som en person som tar vare på seg selv. Fjottete å sykeliggjøre en sunn livsstil.

[Kattugla]

Han høres litt "frelst" ut ja og ivrig etter å videreføre budskapet.. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om man lar kosthold og trening styre livet sitt så har man et problem. Feks at man legger opp livet sitt rundt trening og kosthold. Det er fint å være bevisst, men om man ikke kan ta seg et kakestykke i en bursdag feks tenker jeg at man ikke er helt frisk. Jeg tror en sunn balanse og "litt av alt" er den sunneste livsstilen. 

Anonymkode: 65194...dfb

[Pringle]

Jeg reagerer mest på at han kommenterer din og andres livsstil. Han har ingenting med hva du spiser og hvor mye du trener. Det er rett og slett ufint.

[Emalje]

Du får se hvor lenge det varer, da! Kjenner ikke så mange som har klart å opprettholde en sånn livsstil over flere år. Du får trøste deg med at du har et langt mer avslappa forhold til mat, og slipper å stresse over kaloriinnhold og ingredienslister..

[AnonymBruker]

8 timer siden, ambivalentReaction skrev:

Høres ut som en person som tar vare på seg selv. Fjottete å sykeliggjøre en sunn livsstil.

Såååå enig. Jeg hater at det er blitt en greie nå om at folk driver og patologiserer sunnhet. Pratet nettopp med moren min om dette. Hun er i slutten av 50-årene og har alltid spist vegetarkost og trent mye. Hun har hatt den samme vekten og det samme treningsregimet i flere tiår, men sier at selv om treningen og livsstilen er den samme så har folks holdninger endret seg de siste årene. Tidligere fikk hun kommentarer om hvor inspirerende hun var, eller type "du er sprø!" sagt humoristisk. Nå hører hun oftere at folk er bekymret for henne og har hun "ortoreksi" eller som TS sier "de får dårlig samvittighet av henne".

Jeg tror ikke problemet ligger hos flertallet som trener og spiser sunt, men hos mennesker som sier som TS: "I tillegg får han MEG til å nesten føle meg som en lat, usunn person. Pga hans ekstreme kosthold med nulltolleranse for mel, sukker og fett." Det er ikke vennen din sin feil at du føler deg sånn, dette er noe DU må jobbe med, ikke han. Bli inspirert av han eller avfei det han driver med som ikke noe for deg, men IKKE sykeliggjør han eller få dårlig samvittighet for at du ikke gjør som han. Det er helt tullete. 

 

Anonymkode: d4004...5ef

[Gjest Coolaid]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder enn venn som gikk fra dårlig livsstil til trng og kosthold. Han har fått resultater. Han har ikke vært stor, bare utrent. Men nå har han fått en kropp som er 10-15 år yngre. Veldig streng på kosthold og trener mye. 

Selv er jeg aktiv fra naturens side, liker å gå turer, spille tennis, danse osv. Men jeg har ikke en særlig streng diett. Jeg spiser stort sett dt jeg har lyst på. Det går stort sett i det du kaller sunt, og jeg er flexitarianer. Grønt dominerer min tallerken, kjøtt en gang i mnd, fisk eller rødt. Fibersirup og "sunn" søtning foran sukker. Men jeg kan og kjøpe meg en softis eller spise litt sjokolade av og til. Og kompisen min kommenterer nettopp dette. Hsn sier at han selv har sluttet med slik "drittmat" . 

I tillegg legger han ut masse treningsbilder på face, og skriver ting som "du må virkelig ville det. Aldri tenk at du jobber hardt nok". O.l

jeg har ikke noe i mot at han finner glede i treningen og er mer fornøyd. Men jeg lurer bare på om han kan ha fått litt Ortoreksi. I tillegg får han MEG til å nesten føle meg som en lat, usunn person. Pga hans ekstreme kosthold med nulltolleranse for mel, sukker og fett. Og kommentarene hans om mitt, og andres, som ikke lever på ekstremdiett. Kan han være missunnelig på at kroppen min ikke legger så lett på seg? Siden han skal fremheve hvor sunn han har blitt i forhold til oss med mer normalt variert kosthold?

Anonymkode: 2cc20...ff8

Drit i sånne ting. 

Og gi grei beskjed om at dersom han ikke har noe positivt å si om det du driver med så kan han godt holde kjeft. 

Han bruker deg, uten grunn, kun for å fremheve seg selv - det forteller hvor liten han er i knotten. 

Tenk deg godt om, hvem av dere er det som er sunnest egentlig.... det virker som om du har en livsstil og kosthold som kan holde deg frisk og glad til du blir gammel... kan ikke si det samme om hans opplegg. Tviler sterkt på at han klarer dette resten av livet. 

 

[momo]

Her høres det ut som du er den sunne. Du har et sunt avslappet forhold, til kropp, trening og mat. Mens han har ikke et sunt forhold til disse tingene. Og ser ikke for meg at man klarer det i lengden.

[Gjest Mysticgirl]

Du har et sunt forhold til mat men det høres ut som han er helt ekstrem! Det har gått helt til hodet på han og det er ihvertfall usunt. 

[ajarRun]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Såååå enig. Jeg hater at det er blitt en greie nå om at folk driver og patologiserer sunnhet. Pratet nettopp med moren min om dette. Hun er i slutten av 50-årene og har alltid spist vegetarkost og trent mye. Hun har hatt den samme vekten og det samme treningsregimet i flere tiår, men sier at selv om treningen og livsstilen er den samme så har folks holdninger endret seg de siste årene. Tidligere fikk hun kommentarer om hvor inspirerende hun var, eller type "du er sprø!" sagt humoristisk. Nå hører hun oftere at folk er bekymret for henne og har hun "ortoreksi" eller som TS sier "de får dårlig samvittighet av henne".

Jeg tror ikke problemet ligger hos flertallet som trener og spiser sunt, men hos mennesker som sier som TS: "I tillegg får han MEG til å nesten føle meg som en lat, usunn person. Pga hans ekstreme kosthold med nulltolleranse for mel, sukker og fett." Det er ikke vennen din sin feil at du føler deg sånn, dette er noe DU må jobbe med, ikke han. Bli inspirert av han eller avfei det han driver med som ikke noe for deg, men IKKE sykeliggjør han eller få dårlig samvittighet for at du ikke gjør som han. Det er helt tullete. 

 

Anonymkode: d4004...5ef

Ortoreksi er ikke engang en ekte sykdom. Det finnes ikke. Det er på samme linje som soneterapauter, akupunktur og homeopati.

[Ragnar89]

Han er for sykelig opptatt av dette. Om han har en diagnose er usikkert, men det er forskjell på å være sunn og på og være overhysterisk

[Leifr]

Nyfrelste folk er noe av det mest slitsomme som finnes. Uansett hva de er frelst på. 

[AnonymBruker]

Du skriver at han unngår fett...Når skal folk skjønne at fett er livsviktig for helsa? Sånne som er ekstreme når det gjelder kosthold og trening ser sjelden bra ut. De mangler glød i huden, mangler sunt hår...de kjører deg selv for hardt. Vi har bare en energi og den trenger også fett og hvile. Fanatisme gavner ingen.

Kroppen trenger fett. Drikker selv endel økologisk helmelk/kefir f.eks, kan spise smør etc, men har samme kropp som da jeg var tenåring!

Anonymkode: 3e2dc...8ac

[Hot mess]

Den 20.4.2016 at 10.34, Milla29 skrev:

Vanskelig å svare på om det kan være ortoreksi ut fra kun innlegget her, men "symptomene" ser jo i aller høyeste grad ut til å være til stede. Ekstrem er han uten tvil, og hvis det går på bekostning av andre ting så er det jo et faresignal. Jeg har vært det selv, og er nok ikke helt over det. Mat, sunnhet og trening har et veldig stort fokus i livet mitt (særlig mat), og det går nok ut over andre ting. Det var verre før, og jeg har kommet meg fremover, men det vil alltid være med meg og det er slitsomt.

Om dette gjelder din venn vet jeg som sagt ikke, men det vil komme en dag han møter veggen om han er innpå det sporet. Kroppen blir utslitt og syk selv om man kan fremstå som sunnheten selv. Jeg ble plutselig veldig, veldig tynn - mager rett og slett, men så det ikke selv. Sliter med det enda, selv om jeg har lagt på meg litt igjen. Merker flere ting med kroppen som tilsier at jeg nok mangler mineraler, vitaminer ol, og selv om jeg spiser sunt, er det nødvendigvis ikke variert nok. Fullstendig klar over dette selv, men ikke dermed sagt at man klarer snu det om likevel. Det sitter i hodet, og der sitter det jammen fast.

Jeg har også "vært der" i betydningen kliniske spiseforstyrrelser som at det hindret meg i å leve normalt, jeg ungikk å møte venner, selv om mat ikke var involert, hvis jeg "følte meg feit". Det er imidlertid ekstremt forskjell på det, og (setning i uthevet skrift):

Den 20.4.2016 at 10.58, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at om man lar kosthold og trening styre livet sitt så har man et problem. Feks at man legger opp livet sitt rundt trening og kosthold. Det er fint å være bevisst, men om man ikke kan ta seg et kakestykke i en bursdag feks tenker jeg at man ikke er helt frisk. Jeg tror en sunn balanse og "litt av alt" er den sunneste livsstilen. 

Anonymkode: 65194...dfb

Hvis man velger å ikke spise kake i en bursdag, kan man være helt frisk.  Det behøver ikke være tvangspreget, man kan ha tatt et valg om å unngå sukker og annet junk helt, og funnet ut at hvis man skal gjøre unntak for slikt hver gang det er en "spesiell anledning", ender man med å spise sånt ganske ofte.

Det er innmari mange som er litt vel hysteriske når de insisterer på å observere andres oppførsel og bedømme hvorvidt den er hysterisk. For noen av oss er ikke kakestykker verdt det. Og grillpølser frister ikke nok til å bruke kalorier på sånt når venner samles for å grille. Det må være lov å si nei, og nyte det sosiale samværet, uten at folk trenger en forklaring på hvorfor en ikke spiser hva nå enn som blir servert.

 

Så, TS, det er ikke ok at noen kommenterer din livsstil i forhold til sin på en måte som er åpenbart nedlatende, men basert på det du skriver, kan vi i så fall bare tippe at kompisen din er litt arrogant og en dust, ikke at det er noe galt med måten han velger å leve livet på. Du velger å spise softis, det er ikke noe problem, men det er faktisk ikke noe problem i seg selv at enkelte velger softis helt bort. For meg er det greiest å rett og slett ikke spise slikt, heller enn å velge når og hvor mye jeg skal unne meg litt av det. Skal det være vanskelig å forstå og respektere?

 

Jeg ville aldri kunne finne på å spørre overvektige mennesker om hvorfor de velger å f.eks spise store mengder kake, mens jeg som normalvektig må rettferdiggjøre og forklare at jeg sier nei takk. Jeg forstår ikke at noen føler at de har rett til å legge seg opp i hva andre voksne mennesker velger å spise eller ikke spise.

Endret 22. april 2016 av fashionatisk

[Gjest Nanne70]

Den ‎20‎.‎04‎.‎2016 at 10.35, ambivalentReaction skrev:

Høres ut som en person som tar vare på seg selv. Fjottete å sykeliggjøre en sunn livsstil.

Man behøver ikke å være ekstrem for å være sunn.