Femåringen min er så dominerende

[AnonymBruker]

Sønnen min er 5,5 år, og har en sterk personlighet. Han er uredd, impulsiv og veldig sosial. Jeg er redd han skal bli mislikt av andre barn fordi han er så pågående, og masete. Han vil hele tiden vise frem ting, overta samtaler, og tar generelt veldig stor plass. På en måte er jeg glad for at han er tøff og selvstendig, men så tror jeg at han kan bli for mye for andre unger. Jeg prøver å dempe han, minne han på å la andre unger få snakke, si at de er opptatte, hvis de er det, og at han ikke kan vise frem noe til de akkurat nå, osv. Men han hører rett og slett ikke, eller i kort tid. Har har med barn hjem fra barnehagen noen ganger, og da er det han som styrer hele showet. Jeg må så ofte minne han på å roe seg ned, dele, leke det den andre vil o.l. Han snakker fort og høyt, på inn og utpust, skal vise frem alt han har... Nå ble det mye negativt her, men det skal også sies at ungen er veldig intelligent, og lærer fort.  Men det mangler nok litt på sosial intelligens....

Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 963b5...ec0

[dr.Zhivago]

Jeg tenker at sånn er noen barn. Og at du gjør det eneste riktige, nemlig å dempe ham når han tar for mye plass. Lære ham å la andre slippe til. Det blir også mer trening for ham på skolen, der må han stadig vente og blir mye mindre hørt. Det er jo stort sett begrunnet i modning det der, så lenge du fortsetter å vise ham rett adferd, så tror jeg du ser resultater innen et par år.. Han er jo bare 5.. De sier at førsteklassingen har et modenhetsspenn fra 4 til 8 år!! Sier litt om forskjellene på modenhet i den alderen. 

Stå på videre  

[AnonymBruker]

Tusen takk for godt svar  Flere som har noen innspill?

Anonymkode: 963b5...ec0

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det blir trening for ham på skolen, og at det kan snu da.

Vi har en nabo som var noenlunde slik (men mer fysisk utagerende også - dyttet, eller dro andre barn med seg når han ville leke med dem - ikke for å være slem, men han var bare slik). Han ble kjent med min datter da de begge var 5, og la sin elsk på henne. Ville leke HELE tiden, ringte på i ett sett, uten hemninger, og foreldrene satte ingen restriksjoner på ham. Det ble slik at jeg gikk og irettesatt ham hele tiden (ikke dra katten i halen! Ikke kast sprettball mot vasen! Ikke dytt lillebror! - og det var alltid noen som begynte å gråte når han var med i leken) Jeg ble så lei av at det alltid ble dårlig stemning når han var på besøk, at jeg til slutt sa at det ikke passet, og fikk min datter til å leke med andre barn i stedet, som ikke dominerte fullstendig over henne, og likte roligere aktiviteter, slik som hun gjør, tegning og puslespill.

Uansett, det jeg ville frem til med dette, var at etter nesten ett år på skolen, har ting skjedd! Han er fremdeles litt vilter av seg, men MYE flinkere til å se andre, og ta hensyn og delta i leken i stedet for å styre den. Jeg vet det var stritt for ham på skolen i starten, og endel ekstraarbeid for å få det sosiale til å fungere, men nå er han en koselig gutt som vi gjerne har på besøk.

 

Anonymkode: 792f2...b1a

[AnonymBruker]

Jeg tror bare at som foreldre bekymrer vi oss uansett. Hadde han vært mindre dominerende hadde du lurt på om han var for ettergivende, for stille, at han lot andre dominere. Det virker som du/dere gjør det rette, og hvis de jobber litt med dette i barnehagen også så går det seg nok til.

Anonymkode: dfb04...3cb