Er så dårlig på å sette grenser!

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg har svake grenser, til tider er jeg fullstendig grenseløs. Jeg vet det, har slitt med det hele livet, men klarer ikke å gjøre noe med det. Ofte er det fordi jeg ikke ser det før jeg har gått i fella enda en gang, og da blir jeg sint på de det gjelder og støter de fra meg.

Det at jeg alltid svarer ja, selv om jeg ikke vil, bare fordi jeg ikke kommer på en grunn til å si nei. Og folk spiser meg opp, til jeg blir så irritert at jeg glefser tilbake og da forsvinner de. 

Nå er det i ferd med å skje igjen, det er dette menneske som tråkker dørene mine ned. Jeg føler meg innvandert, og nå er det så ille at jeg låser døren og drar ned gardinene. (Har en dårlig form dag i dag). Men det hjelper lite, for bilen min står på utsiden og da tråkker vedkommende rundt på gårdsplassen. Dette er verdens snilleste menneske, mest velmente og et hjerte av gull (....tror jeg da. Men så tror jeg det beste om folk til det motsatte er bevist også, hvilket jeg også har brent meg på utallige ganger.) Uansett, dette menneske vil så gjerne hjelpe meg, men jeg vil ikke ha så forbannet mye hjelp. I alle fall ikke til ting jeg ikke spør om. Og det verste er at all hjelpen jeg har takket ja til, bare koker bort i kålen og surrer til ting mer for meg enn det var i utgangspunktet. Nå fikk jeg noe biltrøbbel og "helten" kom på bane og vil fikse det. Men jeg har ikke råd til at han skal fikse den ihjel eller bruke to, tre uker på det (som har vært gjengs greie på andre ting), og jeg vet ikke hvordan jeg skal si at jeg foretrekker at et verksted gjør den jobben, uten å såre følelsene hans. Og jeg kan heller ikke fatte og begripe hvorfor jeg skal påta meg ansvaret for hans følelser? Og jeg trenger en pause fra alle disse besøkene, jeg blir så sliten og jeg vil ikke ha folk så nært innpå meg heller. 

Det er mange andre ting fra dette menneske også, og jeg ser at dette er atter en gang fordi jeg ikke klarer å sette grenser. Jaaaada, sier jeg og setter på kaffe. Og inni meg hyler det at jeg har andre ting å gjøre, andre ting jeg har lyst til å gjøre, men man er da hyggelig og høflig? Og som sagt har akkurat slike situasjoner resultert i at jeg gjør meg uvenner med folk for å få puste, og det er ikke akkurat det jeg ønsker heller. 

Gode råd for å sette grenser? Nå klarer jeg i det minste å kjenne igjen fella før jeg har klikket, men det betyr ikke at jeg klarer å gjøre noe med det før jeg klikker. Noen råd?

Anonymkode: c735b...b4f

[AnonymBruker]

Send en tekstmelding.

"Hei. Jeg er supertakknemlig for at du tilbyr hjelp til så mangt. Virkelig. Men nå har jeg bestemt meg for å sette bort jobbene til profesjonelle, og det gjelder bilen også. Takker for omtanken, du er et godt menneske, men nå er det på tide at du forlater min eiendom da jeg har behov for fred. Håper du forstår og respekterer mitt ønske. Hilsen ####"

Anonymkode: 16857...9d4

[AnonymBruker]

Den 18. april 2016 at 13.18, AnonymBruker skrev:

Send en tekstmelding.

"Hei. Jeg er supertakknemlig for at du tilbyr hjelp til så mangt. Virkelig. Men nå har jeg bestemt meg for å sette bort jobbene til profesjonelle, og det gjelder bilen også. Takker for omtanken, du er et godt menneske, men nå er det på tide at du forlater min eiendom da jeg har behov for fred. Håper du forstår og respekterer mitt ønske. Hilsen ####"

Anonymkode: 16857...9d4

Takk for godt råd, jeg skal si noe slikt :). Han vet jeg har dårlig råd og skal liksom "spare" penger for meg, men det ender jo med at det blir dyrere :P. 

Anonymkode: c735b...b4f