Hjelpsomme og snille tenåringer, eller..?

[AnonymBruker]

Hjertesukk: Jeg er av og til rett og slett skuffa over mine store barn, 12 og 15 år... Det føles som om de bare krever og forventer ting(penger, klær, bli kjørt og henta hit og dit akkurat når det passer dem...osv), men gjør svært sjelden noe hyggelig tilbake. Jeg er ofte sliten, og er kronisk syk. Har ALDRI opplevd at noen av dem tilbyr seg å gjøre noe husarbeid/tjenester e.l. Jeg gjør nesten ALT- min mann gjør litt av og til(Men han er borte på jobb store deler av året) Vet ikke om vi har skjemt dem bort; jeg tror ikke det faktisk. Vi har alltid vært tydelige på at vi forventer at de bidrar LITT med forskjellig- men det ser ikke ut til at de bryr seg. Er det bare sånn tenåringer er..? Hva forventer du av dine store barn? Og hvordan får dere det til å fungere? Presiserer at jeg såklart er veldig veldig glad i barna mine, mener ikke at de er en skuffelse generelt... Skulle bare ønske de oppførte seg annerledes. Vise litt takknemlighet for eksempel...Gode råd- eller innspill?

Anonymkode: 279cc...42c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om vi har skjemt dem bort

Hvilke plikter gjør de for lommepenger?

Anonymkode: a39ed...d42

[AnonymBruker]

Det er vanlig at så store barn har daglige plikter i hjemmet, som f.eks å ta ut av oppvaskmaskina hver dag, støvsuge stua etc

Anonymkode: f86fc...139

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så store barn enda så jeg vet lite om det, men jeg husker fra min egen tidlig ungdomstid. Mamma fikk kreft og jeg reagerte med å skyve hun vekk når jeg begynte å se tegn til kreften. Jeg var helt umulig hjemme, sint, rotete og hjelp utrolig lite til. Jeg tenkte kun på meg selv, følte at det var veldig egoistisk av mamma å få kreft selvom jeg visste godt at det ikke var hennes feil. 

Kanskje det kan være noe lignende barna dine går gjennom eller så kanskje de bare er typiske ungdommer=)

Anonymkode: ba89f...a4e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal de hjelpe til hjemme. Alle ungdommer burde kunne vaske klær, lage mat, og en ganske grei innføring i økonomi før de flytter. Denne informasjonen er det fint de får hjemme før de flytter og de samtidig kan bidra hjemme.

Jeg ville kalt inn til et kleint familiemøte og sagt det rett frem. Dere må hjelpe til hjemme hva vil dere lære først? Da legger du frem forskjellig ting du trenger hjelp til Feks vaske klær, lage mat osv. Så kan de bestemme hva som frister mest, etter en stund får de rullere. Eller finne andre regler som passer dere.

Barn tar skade av å ikke kunne få litt ansvar hjemme, utrolig viktig til livet som venter når de blir eldre. Kanskje de blir litt irritert i starten, men det kan hende de kan finne noe nytte og glede i det. F.eks være med å bestemme middag.

De vil takke deg den dagen de står alene i sin nye leilighet første gang. 

Hvis du ikke gir de noe ansvar så svikter du de litt syns jeg. De trenger det for å kjenne på de utfordringene livet har med seg, Det kommer til å kreve en del av foreldre i starten som må følge det opp, men når dere har ventet så sent trenger de å komme inn i en rutine.

Anonymkode: 3d063...3c6

[StineN]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal de hjelpe til hjemme. Alle ungdommer burde kunne vaske klær, lage mat, og en ganske grei innføring i økonomi før de flytter. Denne informasjonen er det fint de får hjemme før de flytter og de samtidig kan bidra hjemme.

Jeg ville kalt inn til et kleint familiemøte og sagt det rett frem. Dere må hjelpe til hjemme hva vil dere lære først? Da legger du frem forskjellig ting du trenger hjelp til Feks vaske klær, lage mat osv. Så kan de bestemme hva som frister mest, etter en stund får de rullere. Eller finne andre regler som passer dere.

Barn tar skade av å ikke kunne få litt ansvar hjemme, utrolig viktig til livet som venter når de blir eldre. Kanskje de blir litt irritert i starten, men det kan hende de kan finne noe nytte og glede i det. F.eks være med å bestemme middag.

De vil takke deg den dagen de står alene i sin nye leilighet første gang. 

Hvis du ikke gir de noe ansvar så svikter du de litt syns jeg. De trenger det for å kjenne på de utfordringene livet har med seg, Det kommer til å kreve en del av foreldre i starten som må følge det opp, men når dere har ventet så sent trenger de å komme inn i en rutine.

Anonymkode: 3d063...3c6

Det er faktisk en veldig god ide. La de velge selv hva de vil begynne å lære først. Og ikke bare kommandere de. La de velge selv. Luring du!

[Arabella]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke så store barn enda så jeg vet lite om det, men jeg husker fra min egen tidlig ungdomstid. Mamma fikk kreft og jeg reagerte med å skyve hun vekk når jeg begynte å se tegn til kreften. Jeg var helt umulig hjemme, sint, rotete og hjelp utrolig lite til. Jeg tenkte kun på meg selv, følte at det var veldig egoistisk av mamma å få kreft selvom jeg visste godt at det ikke var hennes feil. 

Kanskje det kan være noe lignende barna dine går gjennom eller så kanskje de bare er typiske ungdommer=)

Anonymkode: ba89f...a4e

Hvordan gikk det med moren din?

[AnonymBruker]

Folk kan si hva de vil om hva barna dine "burde" gjøre eller hva som er "vanlig".. Men jeg gjorde

de vel ikke så mye jeg heller på den alderen! Var i allfall ikke på tilbudssia. Selv om jeg var grei og pliktoppfyllende ellers, mtp. lekser for eksempel. Kjæresten min gjorde svært lite han også. Vaska ikke egne klær før han flytta ut blant annet  Flaut å tenke tilbake på nå.. Men vi har klart oss godt etter vi flytta ut, begge to. Tar ansvar i eget hjem nå

Anonymkode: 4b459...d4a

[AnonymBruker]

Jeg forventer at min sønn på 14

• Oppfører seg dannet både mot meg, far, søsken, utvidet familie, lærere. Andre mennesker generelt.
• Henger opp klærne sine og setter skoene på plass når han har vært ute.
• Sier takk. 
• Setter asjett, glass og bestikk i oppvaskmaskinen etter at han har spist.
• Legger skittentøyet sitt i skittentøyskurven.
• Ringer/smser i god tid om han ikke kommer hjem til middag.
• Sier "hei" når han kommer hjem og sier ifra om han går ut. 
• Gjør leksene sine uoppfordret og spør om hjelp ved behov.
• Er i seng til senest  kl.22 søndag-mandag.

Vi får dette til å fungere ved at vi ikke maser på han, han hater nemlig mas og gnål. Det hender selvsagt at vi minner han på ting, men aldri mer enn en gang. Vi er også flinke til å rose ham og oppmuntrer han til å utvise god atferdt ved å ta han med på kino/fotballkamper o.l.  Samt at får et fratrekk på kr 25 fra ukelønnen sin per "forseelse".

Det viktigste er nok å være tydelig på hva du forventer av barnene dine. Skriv ned det du forventer av dem slik at de har det sort på hvitt, og belønn dem om de er flinke. 

Anonymkode: 19260...309

[Katten.2.0]

De oppfører seg som de får mulighet til å oppføre seg.

[Gjest Juami]

I den alderen gjorde jeg sjeldent noe mer enn det jeg måtte for å tjene månedslønnen min. Var mer opptatt av å være med venner enn å hjelpe til hjemme. Men jeg gjorde det foreldrene mine forventet at jeg gjorde i forhold til månedslønnen, for uten den så hadde jeg ikke mulighet til å være med på ting som kostet eller kjøpe meg ting. Jeg fikk sjeldent penger eller ting utenom månedslønnen. Nå vet jeg ikke helt hvordan dere bor til i forhold til avstand til barnas venner, fritidsaktiviteter og lignende, men når jeg var på den alderen så måtte jeg som regel alltid gå, sykle eller ta buss om det var noen plass jeg skulle. Var ikke snakk om å bli kjørt over alt i alle fall, så om dette er noe du absolutt ikke må gjøre for at barna skal komme seg noen plass så syns jeg du skal sette ned foten her. 

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer at min sønn på 14

• Oppfører seg dannet både mot meg, far, søsken, utvidet familie, lærere. Andre mennesker generelt.
• Henger opp klærne sine og setter skoene på plass når han har vært ute.
• Sier takk. 
• Setter asjett, glass og bestikk i oppvaskmaskinen etter at han har spist.
• Legger skittentøyet sitt i skittentøyskurven.
• Ringer/smser i god tid om han ikke kommer hjem til middag.
• Sier "hei" når han kommer hjem og sier ifra om han går ut. 
• Gjør leksene sine uoppfordret og spør om hjelp ved behov.
• Er i seng til senest  kl.22 søndag-mandag.

Vi får dette til å fungere ved at vi ikke maser på han, han hater nemlig mas og gnål. Det hender selvsagt at vi minner han på ting, men aldri mer enn en gang. Vi er også flinke til å rose ham og oppmuntrer han til å utvise god atferdt ved å ta han med på kino/fotballkamper o.l.  Samt at får et fratrekk på kr 25 fra ukelønnen sin per "forseelse".

Det viktigste er nok å være tydelig på hva du forventer av barnene dine. Skriv ned det du forventer av dem slik at de har det sort på hvitt, og belønn dem om de er flinke. 

Anonymkode: 19260...309

Måten du lister opp og hvordan du formulerer deg,fikk meg umiddelbart til å tenke på ordet "militant". 

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjertesukk: Jeg er av og til rett og slett skuffa over mine store barn, 12 og 15 år... Det føles som om de bare krever og forventer ting(penger, klær, bli kjørt og henta hit og dit akkurat når det passer dem...osv), men gjør svært sjelden noe hyggelig tilbake. Jeg er ofte sliten, og er kronisk syk. Har ALDRI opplevd at noen av dem tilbyr seg å gjøre noe husarbeid/tjenester e.l. Jeg gjør nesten ALT- min mann gjør litt av og til(Men han er borte på jobb store deler av året) Vet ikke om vi har skjemt dem bort; jeg tror ikke det faktisk. Vi har alltid vært tydelige på at vi forventer at de bidrar LITT med forskjellig- men det ser ikke ut til at de bryr seg. Er det bare sånn tenåringer er..? Hva forventer du av dine store barn? Og hvordan får dere det til å fungere? Presiserer at jeg såklart er veldig veldig glad i barna mine, mener ikke at de er en skuffelse generelt... Skulle bare ønske de oppførte seg annerledes. Vise litt takknemlighet for eksempel...Gode råd- eller innspill?

Anonymkode: 279cc...42c

Det er sjelden tenåringer tilbyr seg. De gjør forhåpentligvis plikter og det de får beskjed om. Annet er det få i den alderen som gjør. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer at min sønn på 14

• Oppfører seg dannet både mot meg, far, søsken, utvidet familie, lærere. Andre mennesker generelt.
• Henger opp klærne sine og setter skoene på plass når han har vært ute.
• Sier takk. 
• Setter asjett, glass og bestikk i oppvaskmaskinen etter at han har spist.
• Legger skittentøyet sitt i skittentøyskurven.
• Ringer/smser i god tid om han ikke kommer hjem til middag.
• Sier "hei" når han kommer hjem og sier ifra om han går ut. 
• Gjør leksene sine uoppfordret og spør om hjelp ved behov.
• Er i seng til senest  kl.22 søndag-mandag.

Vi får dette til å fungere ved at vi ikke maser på han, han hater nemlig mas og gnål. Det hender selvsagt at vi minner han på ting, men aldri mer enn en gang. Vi er også flinke til å rose ham og oppmuntrer han til å utvise god atferdt ved å ta han med på kino/fotballkamper o.l.  Samt at får et fratrekk på kr 25 fra ukelønnen sin per "forseelse".

Det viktigste er nok å være tydelig på hva du forventer av barnene dine. Skriv ned det du forventer av dem slik at de har det sort på hvitt, og belønn dem om de er flinke. 

Anonymkode: 19260...309

Har han virkelig ingen oppgaver i hjemmet, uten å oppføre seg ordentlig og holde orden på egne klær og oppvask? Jeg håper at våre skal kunne ta unna litt støvsuging, søppel osv. når de kommer på den alderen. 

Anonymkode: aa188...868

[AnonymBruker]

Hvor langt er det egentlig fra der dere bor, og til barnas venner, kjøpesenter, skole og andre steder som de går til i løpet en uke / måned? 0g hvordan er egentlig kollektiv-trafikken der?

Dersom barna / ungdommene kan gå, bruke sykkel (eventuelt kollektiv-trafikk) så behøver dere vel egentlig ikke å kjøre dem rundt heile tiden? Hvis barna da kontakter dere og ber om skyss - så er det bare å si nei, fordi dere er opptatte med støvsuge, vaskemaskin eller lignende....

Anonymkode: e6aeb...ff8

[Lykkehjerte]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer at min sønn på 14

• Oppfører seg dannet både mot meg, far, søsken, utvidet familie, lærere. Andre mennesker generelt.
• Henger opp klærne sine og setter skoene på plass når han har vært ute.
• Sier takk. 
• Setter asjett, glass og bestikk i oppvaskmaskinen etter at han har spist.
• Legger skittentøyet sitt i skittentøyskurven.
• Ringer/smser i god tid om han ikke kommer hjem til middag.
• Sier "hei" når han kommer hjem og sier ifra om han går ut. 
• Gjør leksene sine uoppfordret og spør om hjelp ved behov.
• Er i seng til senest  kl.22 søndag-mandag.

Vi får dette til å fungere ved at vi ikke maser på han, han hater nemlig mas og gnål. Det hender selvsagt at vi minner han på ting, men aldri mer enn en gang. Vi er også flinke til å rose ham og oppmuntrer han til å utvise god atferdt ved å ta han med på kino/fotballkamper o.l.  Samt at får et fratrekk på kr 25 fra ukelønnen sin per "forseelse".

Det viktigste er nok å være tydelig på hva du forventer av barnene dine. Skriv ned det du forventer av dem slik at de har det sort på hvitt, og belønn dem om de er flinke. 

Anonymkode: 19260...309

Leste at noen tenkte på "militant" da dette innlegget ble lest. Ville bare kommentere at mitt inntrykk av dette innlegget er: et flott innlegg, både oppsettmessing og innholdsmessig!  Tenker at dette er en kunnskapsrik person bak dette innlegget, som er ekstra bevisst på å fremme de forventningene man normalt sett har til et barn/ ungdom. Det å skrive ned forventningene til sitt barn, bevisstgjør barnet på en veldig fin måte, og det forminsker som regel mas/diskusjoner både for foreldrene og barnet. Tydelige grenser/forventninger =kjærlighet!  

[AnonymBruker]

Vi krever at hun holder rommet sitt ryddig, legger skittent tøy i skittentøyskurven, rydder opp etter seg selv når hun har spist, tar av middagsbordet og tømmer oppvaskmaskinen. 

Alt må mases på til man holder på å bli gal, men det er nok mer pga diagnosene hennes enn noe annet. 

Anonymkode: ea75d...224

[Majott]

Ikke kjør dem hit og dit eller gi penger uten at de har gjort seg fortjent til det med andre ytelser (f.eks husarbeid). Det er en grei byttehandel. Unnlater de å gjøre det, så si at ettersom de ikke har gjort ditt og datt, så blir det ikke kjøring/penger.

Sånn er det senere i livet også, de får ikke noe gratis.

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Arabella skrev:

Hvordan gikk det med moren din?

Hun døde når jeg var 13. Det gikk fint med meg men det var noen tøffe år:)

Anonymkode: ba89f...a4e

[Gjest Jon Are]

Skremmende å lese, men jeg tror mange er såpass hønemor og sitter hjemme med barna, lager all maten og kjører hit og dir, og vet du hva... da får du slike barn senere i livet. På min tid var ikke dette vanlig. jeg var mye hjemme alene. lærte meg å lage mat selv og å vaske og  stelle klær. Når jeg var 15 år, gjorde jeg mye husarbeid som å vaske gulv, dekke på, sette på poteter osv. Jeg hadde også ansvaret for familiens hund. Gi mat og gå turer. Faren min lærte meg mange praktisk ting, og jeg tror jeg kunne skifte dekk på bilen i den alderen. Å være uhøflig eller forlange noe , kunne ikke falle meg inn. heller ingen av mine brødre.

Med hilsen fra

Jon are