Dilemma

[Gjest Anonymous]

Jeg har kommet oppi en veldig kinkig situasjon. Saken er den at jeg har en kollega som betyr veldig mye for meg. Vi har vært venner ett års tid, og kanskje litt mer enn venner nå i det siste. Jeg har samboer og barn hjemme så jeg vil jo veldig at forholdet til dem skal bevares. Min samboer har funnet ut at min kollega og jeg er litt mer enn bare på vennskapelig fot og godtar jo selvsagt ikke dette. Det kan jeg jo skjønne selv om det sånn sett ikke har skjedd noe veldig galt.

Kollegaen min er skilt og var veldig bitter på stort sett hele verden. Føler at han har trengt meg og han sier at jeg har hjulpet ham videre i livet sitt.

Nå i helga ble det skikkelig krise hjemme og min samboer krever at jeg reduserer kontakten med min kollega. Jeg må jo gjøre det. Det skjønner jeg godt. Dette er ikke bra for noen av oss og faren for å innvolvere seg mer enn hva godt er , er jo høyst reell.

I dag fortalte jeg kollegaen min om hva vi hjemme var blitt enige om og han syns i grunnen alt var greit selv om det selvsagt er trist for ham osv. Jeg syns forferdelig synd i ham. Han har jo ingen andre og jeg har liksom vært den han kunne prate med.

Jeg innser jo at jeg er nødt til å bry meg mindre og helelr konsentrere meg om mitt eget liv men jeg syns det er synd...

[Gjest ung mor]

og nå ønsker du medlidenhet?

[Nabodama]

Denne kollegaen får finne seg noen andre, da!

Så lenge du og han er på flørtern, og han er interessert i deg, vil jo du stå i veien for at han skal finne seg en ny dame.

Og det ønsker du vel ikke å gjøre??

DEt er samboer og barn du skal ha i fokus, og de bør være viktigere for deg enn din kollega.

Og dilemmaet hva var det?

At du ikke lenger får i pose OG sekk, men nå kun får posen?

[Annie]

Hva er dilemmaet her?