Drit, føkkings, forbanna ensom - og veldig lei

[AnonymBruker]

Drittdag, har ingen å snakke med, så hallo igjen, gode gamle KG, det er lenge siden sist jeg har spydd ut litt grums her. Denne gangen blir det som anonym.

 

Jeg er ensom. Har alltid vært det, egentlig, men det er en vanskelig ting å bli vant til.

Jeg har et ok forhold til foreldrene mine, men moren min er verken til å stole på eller spesielt hyggelig, generelt sett. Søsknene mine snakker jeg knapt med, jeg får liksom ikke kontakt emosjonelt med de. De gangene vi treffes er tonen hyggelig, men det er ingen nærhet der. Det er en rar familie, vi har visst en uskreven regel om at man ikke åpner seg for hverandre. I perioder hvor jeg har bodd i andre byer har jeg ikke hørt fra de overhodet, over mange, mange måneder, selv om jeg selv har forsøkt å få igang samtaler på nettet osv.

Samboeren min og jeg er sammen på fjerde året, vi krangler om hverdagsting og har sex ca en gang i måneden. Det er et kjipt forhold, han er utrolig irritabel, hjelper lite til hjemme. Nå er jeg syk og kan ikke gjøre så mye annet enn å sitte i sofaen, det er såvidt jeg får han til å vaske opp et par ganger i uka. Støv og drit hoper seg opp, jeg kan ikke gjøre noe med det, og han sier det kan vente til jeg blir frisk nok til å gjøre det. Jeg har prøvd å "snakke med ham", det fungerer ikke, jeg tror forholdet er dødsdømt uansett. Alt vi gjør ender i krangel, han er sur og sint hele tiden.

Jeg har én venn, som jeg ser et par ganger i året. Da har vi det hyggelig, men når jeg prøver å få kontakt ellers er det liksom ingen interesse fra den kanten heller. Jeg er heldig om jeg får svar på meldingene jeg sender. Har vurdert å spørre kollegaer om å finne på noe, men jeg klarer ikke engang å finne på noe å snakke med de om når vi sitter 10 minutter sammen på arbeidsplassen, så et evt treff utenfor jobb hadde vel blitt enda mer awkward og stille. Jeg føler jeg mister mer og mer evnen til å omgås folk som venner.

 

Og det er livet mitt, liksom. Og på dårlige dager som denne får jeg bare lyst til å sette meg ned å grine. Jeg har gode dager også, hvor jeg er i godt humør og optimistsk, men i dag er ikke en slik dag.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Måtte bare få det ut et eller annet sted. Å ha en samtale som dette med noen i virkeligheten er ingen reell mulighet nå, har ikke råd til psykolog akkurat nå

 

Anonymkode: f91c0...fe5

[AnonymBruker]

Hvor bor du da?

Anonymkode: 8cac0...4b7

[Jacuzzi]

Jeg ville startet med å gjøre det slutt med samboeren. Hvorfor utsette det? Du vil jo tydeligvis ikke være i et forhold med ham.

[AnonymBruker]

Hvorfor utsette det? Fordi da har jeg ikke et eneste menneske her i verden som jeg kan snakke med på en tilnærmet normal måte. Gjør jeg det slutt med ham, blir de eneste menneskene jeg snakker med overhodet, de på jobben. Jeg har ingen andre.

Anonymkode: f91c0...fe5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor utsette det? Fordi da har jeg ikke et eneste menneske her i verden som jeg kan snakke med på en tilnærmet normal måte. Gjør jeg det slutt med ham, blir de eneste menneskene jeg snakker med overhodet, de på jobben. Jeg har ingen andre.

Anonymkode: f91c0...fe5

Det er bedre å være helt alene enn å finne seg i slikt. Selv brøt jeg med min samboer, og jeg har hverken jobb eller venner. Familien min er like idiot som din tydeligvis. Dagene går til å underholde meg selv mens jeg kommer meg ovenpå igjen. Snart skal jeg på en liten helsereise og jeg har ikke mye tro på det men gjør det fordi det ble anbefalt. 

Tror jeg hadde klikket om jeg fortsatt bodde med eksen. I det minste får jeg fred og ro.

Anonymkode: 653f9...9ac

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor bor du da?

Anonymkode: 8cac0...4b7

Østlandet. Vil helst være så anonym som mulig så jeg tør ikke si hvilken by...

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bedre å være helt alene enn å finne seg i slikt. Selv brøt jeg med min samboer, og jeg har hverken jobb eller venner. Familien min er like idiot som din tydeligvis. Dagene går til å underholde meg selv mens jeg kommer meg ovenpå igjen. Snart skal jeg på en liten helsereise og jeg har ikke mye tro på det men gjør det fordi det ble anbefalt. 

Tror jeg hadde klikket om jeg fortsatt bodde med eksen. I det minste får jeg fred og ro.

Anonymkode: 653f9...9ac

Ja... kanskje du har rett :/  Min er jo ikke bare kjip, og jeg er glad i ham, men jeg er skuffet over hvor slapp han er med å hjelpe meg nå som jeg faktisk trenger hjelp.

Godt å se (misforstå meg rett) at det finnes flere i samme båt, forøvrig. Alle man ser og hører om virker så "normale".. de har unger, samboer, hundre venner, kule hobbier, alltid kjempeopptatt med et eller annet... iblant føles det som jeg og de ikke engang tilhører samme art.

Jeg har vært deprimert mer eller mindre kontinuerlig siden tidlig i tenårene (er i tredveårene nå), men de siste par årene har jeg følt meg litt bedre. Er vel redd for å ende opp tilbake i kjelleren, nå som jeg endelig har begynt å finne gleder ved livet igjen. Ikke at samboeren gjør meg så lykkelig sånn generelt sett, men total ensomhet har jeg opplevd før, og det vet jeg at jeg sliter med å holde ut...

 

 

 

 

Anonymkode: f91c0...fe5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Østlandet. Vil helst være så anonym som mulig så jeg tør ikke si hvilken by...

 

Ja... kanskje du har rett :/  Min er jo ikke bare kjip, og jeg er glad i ham, men jeg er skuffet over hvor slapp han er med å hjelpe meg nå som jeg faktisk trenger hjelp.

Godt å se (misforstå meg rett) at det finnes flere i samme båt, forøvrig. Alle man ser og hører om virker så "normale".. de har unger, samboer, hundre venner, kule hobbier, alltid kjempeopptatt med et eller annet... iblant føles det som jeg og de ikke engang tilhører samme art.

Jeg har vært deprimert mer eller mindre kontinuerlig siden tidlig i tenårene (er i tredveårene nå), men de siste par årene har jeg følt meg litt bedre. Er vel redd for å ende opp tilbake i kjelleren, nå som jeg endelig har begynt å finne gleder ved livet igjen. Ikke at samboeren gjør meg så lykkelig sånn generelt sett, men total ensomhet har jeg opplevd før, og det vet jeg at jeg sliter med å holde ut...

 

 

 

 

Anonymkode: f91c0...fe5

Det høres ut som meg det der, selv om jeg opplevde en slags selvvalgt isolasjon så var det jævlig. Mitt beste tips er å gjøre ting som gjør DEG glad, om det så er å klistre klistremerker i ei bok. Prøv å være hyggelig og omgjengelig med andre, jo mer man graver seg ned jo lengre tid tar det å komme opp igjen med det sosiale. Du har bare en dårlig dag TS.

Anonymkode: c5323...a6b

[AnonymBruker]

Det høres ut som en vond situasjon. Heldigvis er du i jobb, og har noe sosial omgang på arbeidsplassen. Fortsett småpraten med kollegaene så godt du kan, 10 minutter er bedre enn ingenting, og jeg har tro på at man trenger litt sosial trening hvis man er "rusten" på å omgås folk av sosiale årsaker. Dersom det skjer noe sosialt ifbm jobb som ut å spise, blåtur, lønningspils el så pass på å vær med. Du trenger ikke å hele tiden si så mye eller stresse med å tenke ut et samtaleemne; når dere er mange nok holder det å ha noen kommentarer og være interessert.

Hvis du vil prøve å starte et vennskap med noen på jobb og er redd for å ikke ha noe å prate om, så start med å gå sammen på en konsert/kino/forestilling. Da deler dere en opplevelse som kan drøftes over et glass vin eller en kopp kaffe etterpå, og ting trenger ikke være så sosialt krevende i timesvis når man kanskje ikke kjenner hverandre så godt.

Har du en hobby du kan bruke til å få en større bekjentskapskrets?

Anonymkode: 1eaf4...9ea

[Sidsel]

Ta deg en tur innom kontakt med andre brukere-forumet, stadig folk som søker etter nye venner rundt om i landet der. 

[Vampen]

Noen ganger kan det å gå ut av et dårlig forhold faktisk være starten på at man får det bedre sosialt. Så ikke tenk at du må bli for å slippe å bli ensom og alene. 

[Gjest Mrs. Random Nick]

Den 16.4.2016 at 16.00, AnonymBruker skrev:

Hvorfor utsette det? Fordi da har jeg ikke et eneste menneske her i verden som jeg kan snakke med på en tilnærmet normal måte. Gjør jeg det slutt med ham, blir de eneste menneskene jeg snakker med overhodet, de på jobben. Jeg har ingen andre.

Anonymkode: f91c0...fe5

[Gjest Mrs. Random Nick]

Når en dør lukkes, åpner en annen seg. 

[AnonymBruker]

Jøss, jeg trodde ikke det var så mange andre enn meg som er så ensom. Jeg føler meg fullstendig patetisk i min ensomhet. Ikke har jeg jobb, og jeg har kommet i en alder at jeg føler med utdatert. Etter flere teite forhold, regner jeg med at det er meg det er noe i veien med som velger feil menn, og har gitt opp det prosjektet også. Har noen venner, men det er stort sett de som må ta kontakt, jeg har gått i isolasjon. Også har jeg noen slitsomme venner, som jeg egentlig ikke vil ha som venner. Noen som tror vi er på samme nivå bare fordi jeg er arbeidsledig, men det er ikke dermed sagt at jeg vil ha venner som bare drikker og ser på Svenske Hollywoodfruer. Stort sett er jeg flink og gjør nyttige ting hver dag, bortsett fra i dag, litt deppa og kaster bort tid her inne, men det er litt nyttig det og, så ser jeg at jeg ikke er alene om å være alene :).

Men jeg er mindre ensom alene, enn da jeg var gift, så jeg støttet meg til svarene over om å kvitte deg med samboeren.

Anonymkode: 0223c...8aa