Når bestemor er døende

[AnonymBruker]

Hun er bestemor til 8 og har i alle år favorisert kun 3 av de. Nå er hun døende og de resterende 5 barnebarna vil ikke besøke henne. De anser henne ikke som bestemor, men kunne like gjerne vært en hvem som helst annen dame.

Alle barna er over 18 og bestemmer selv. Allikevel reagere jeg på at min datter og sønn overhodet ikke vil se henne i livet for siste gang. Den døende er svigermor til meg og vi har heller ikke så godt forhold pga forskjellsbehandlingen hun har gjort i alle år mot egne barn og barnebarn.

Skal jeg bare la mine barn då bestemme selv eller tvinge de til ett farvel besøk?

Anonymkode: f5241...c08

[AnonymBruker]

De er over 18 og bestemmer selv.

Anonymkode: 5cd7b...833

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge noen til å ha kontakt med farmoren sin. Vil de huske henne slik hun var og ikke slik hun er nå når hun er terminal, så er det deres valg. Gjør det du trenger selv i forhold til din svigermor, og la voksne barn gjøre sine valg.  Om den døende selv forstår situasjonen slik den har vært og nok har sinen grunner for å ha handlet som hun har gjort, så forstår hun nok også dagens situasjon. 

Jeg vet sannelig ikke om jeg vil ha noen på besøk når jeg er døende som ikke jeg har sett på år og dag. 

Anonymkode: 03709...b32

[Favole]

Du kan ikke gjøre annet enn å oppfordre dem til å dra, men du står ikke i noen posisjon til å tvinge dem til noe som helst. 

[Jolene]

De er over 18 år, du skal selvfølgelig ikke tvinge dem. Du kan fortelle hva du mener, men ikke kreve noe. Situasjonen minner mye om min egen (dog min er ikke døende ennå), og jeg tror ikke jeg ville dratt. Nettopp fordi jeg ikke føler en relasjon til henne. For meg kunne det vært hvilken som helst dame, for vi har virkelig ikke et nært forhold. Hva mener mannen din?

[Gjest Mrs. Random Nick]

De må få bestemme selv, og jeg forstår dem så godt. Det gjør vondt å bli forskjellsbehandlet.

[AnonymBruker]

Ingen skal tvinges til å se noen på dødsleie, over eller under 18 år. Å se en terminal person er ikke hyggelig og når de i utgangspunktet ikke vil se henne så la de bestemme selv. Å bli forskjellsbehandlet er vondt, jeg forstår at de bærer nag og ikke vil ha noe med henne å gjøre.

Anonymkode: 616d8...0e6

[Gjest Avocado]

Døden er en del av livet. Å være ung er også en del av livet. Å fortelle dem hva de burde gjøre går ikke alltid inn. Ville heller satt meg ned med dem og forklart hvorfor du mener det er lurt at de besøker henne. At det kan være lurt for ettertiden. At de som voksne kanskje kan angre på at de ikke gadd. Valget tar de selv. Så lenge de forstår.

Å se en terminal person er ikke morsomt, men det kan være en viktig erfaring og gjøre det lettere for dem å bearbeide når hun er borte.

[Pinnis]

Hvor mye kontakt har de hatt med henne? Slik det høres ut er det jo ut som om de ikke har hatt et skikkelig forhold til henne. Jeg hadde latt de bestemme selv (ikke at du har noe valg). Slik man sår høster man. Hun valgte å pleie forholdene med noen av barnebarna, mens de andre følte seg tilsidesatt og derfor ikke har hatt noe med henne å gjøre. Det er da klart at barna ikke føler noe behov for å dra dit for å treffe en terminalpasient. 

Det er av og til slik man kan angre i ettertid, men nå er det ikke en konflikt som har gjort at de ikke vil se henne, de føler bare ikke noe bånd til henne. 

[Vampen]

Tvang er sjelden en god idé. Det er deres valg. Det kan være det rette valget og det kan være et valg de vil angre på senere. Men de må få lov til å ta det. 

[AnonymBruker]

Vel... Jeg ville forklart dem at de vil angre det etterhvert.

Venninna mi satt i samme klemma, hun var eneste som besøkte bestemora si.. Ved begravelsen var hun eneste som ikke satt og strigråt over at dama var død, for som hun sa - MIN samvittighet er ren. De andre barnebarna grinte og grinte og kom med utsagn som "vi skulle besøkt henne mer" og "buhu, det er så rart at hun er borte".

Arven...! ARVEN ville alle ha såklart, var nesten så ille at de tok med seg stuetapeten!
Hadde mine barn ikke ville besøke bestemor, så hadde jeg vel egentlig sørget for at barna mine ikke heller får noe arv heller. Slik skal man gjøre seg fortjent til i mine øyne.

Anonymkode: fb624...66b

[Pinnis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel... Jeg ville forklart dem at de vil angre det etterhvert.

Venninna mi satt i samme klemma, hun var eneste som besøkte bestemora si.. Ved begravelsen var hun eneste som ikke satt og strigråt over at dama var død, for som hun sa - MIN samvittighet er ren. De andre barnebarna grinte og grinte og kom med utsagn som "vi skulle besøkt henne mer" og "buhu, det er så rart at hun er borte".

Arven...! ARVEN ville alle ha såklart, var nesten så ille at de tok med seg stuetapeten!
Hadde mine barn ikke ville besøke bestemor, så hadde jeg vel egentlig sørget for at barna mine ikke heller får noe arv heller. Slik skal man gjøre seg fortjent til i mine øyne.

Anonymkode: fb624...66b

Arv blir hovedsakelig gitt til barn, ikke barnebarn. Og i tilfeller hvor familiemedlemmer har gått bort hos oss har det vært barn som får velge først (bortsett fra av ting av verdi som allerede har blitt bestemt), og så barnebarn og oldebarn. Det som ikke går til noen i slekta må jo uansett gis bort eller kastes.

Man må også gjøre seg fortjent til å bli sørget, biologi er ikke nok til å fremkalle en sorgreaksjon. Det er slett ikke sikkert man vil angre på å ikke se en døende "bestemor" som aldri egentlig har brydd seg om barnebarna. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Pinnis skrev:

Arv blir hovedsakelig gitt til barn, ikke barnebarn. Og i tilfeller hvor familiemedlemmer har gått bort hos oss har det vært barn som får velge først (bortsett fra av ting av verdi som allerede har blitt bestemt), og så barnebarn og oldebarn. Det som ikke går til noen i slekta må jo uansett gis bort eller kastes.

Man må også gjøre seg fortjent til å bli sørget, biologi er ikke nok til å fremkalle en sorgreaksjon. Det er slett ikke sikkert man vil angre på å ikke se en døende "bestemor" som aldri egentlig har brydd seg om barnebarna. 

Det er først og fremst barna som arver, men i flere tilfeller så står barnebarna og krever at det drypper bra på dem også.

Men skal også være enig i at man må gjøre seg fortjent. Derfor mamma alltid presset på at jeg og min søskenflokk fikk et nært forhold med min bestemor selv om de 2 hatet hverandre mer enn verden selv.
Ofte så vil biologi også være nok til å fremkalle en sorgprosess, til og med folk du ikke kjenner vil kunne frembringe en sorgprosess.

Anonymkode: fb624...66b

[Pinnis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er først og fremst barna som arver, men i flere tilfeller så står barnebarna og krever at det drypper bra på dem også.

Men skal også være enig i at man må gjøre seg fortjent. Derfor mamma alltid presset på at jeg og min søskenflokk fikk et nært forhold med min bestemor selv om de 2 hatet hverandre mer enn verden selv.
Ofte så vil biologi også være nok til å fremkalle en sorgprosess, til og med folk du ikke kjenner vil kunne frembringe en sorgprosess.

Anonymkode: fb624...66b

Det blir vel likevel feil i den settingen her, blir det ikke? Eller mener du at de gjør seg fortjent til arv om de tropper opp for å se en døende bestemor? Ville ikke det være enda mer hyklersk ut fra det du sier? At de kun møter opp for å tjene på det? Og ts har ikke engang nevnt noe om eventuell arv.

Jeg forstår ikke hva du mener med det du skriver om din mor og bestemor. Mener du at bestemoren din ikke hadde gjort seg fortjent til det om ikke mammaen din presset på? Det Ts skriver om er en situasjon hvor bestemoren selv har favorisert og på den måten støtt fra seg barnebarn. Personlig ville jeg ikke forsøkt å tvinge barna mine på noen som gang på gang viste dem at søskenbarna var viktigere.

Klart at vi sørger mange forskjellige skjebner, men oftest vil vi ha en grunn til det. Vi sammenligner oss med personene, vi føler savn og tap, vi setter oss inn i ulike situasjoner. Det å kun dele DNA er ikke automatisk nok til å gi slike følelser. Om bestemoren systematisk har favorisert fra barna var små vil de kanskje føle avsky eller likegyldighet. Det vil jo kun være enda en god grunn til å ikke møte opp, en slik situasjon ville jo verken barna eller den døende være tjent på? Hadde det vært en konflikt hvor det var mulighet for forsoning er det jo en sak, men her er det snakk om en livstid hvor folk har blitt skeivt behandlet. Om de har tilgitt det for lenge siden kan man likevel ikke reparere et forhold på nullkommasvisj.

[AnonymBruker]

Jeg var i litt samme situasjon med min morfar. Pga historie med mamma og pappa så ville han brått ikke ha noe med dem å gjøre, og kuttet samtidig ut meg og søsken. Mamma prøvde å få ham til å ha kontakt med oss, men han ville ikke. Mormor hadde ikke så mye å si tror jeg, men gjorde som han sa. Vi var 11 og 13 når det skjedde, og vi hadde hatt et "ok" forhold før det. De andre barnebarna ble favorisert allerede lenge før dette, med ferieturer, gaver og masse besøk, men vi pratet nå sammen og var på/fikk noe besøk, selv om det var mye tomme løfter.

Når morfar fikk kreft 9 år senere ønsket han plutselig kontakt med oss igjen. Mamma forsøkte å få oss til å dra, men vi nektet. Jeg ville ikke ha noe med dem å gjøre, og i hvertfall ikke som en siste "få tilgivelse før man går bort". Har null dårlig samvittighet for det. Kommer heller ikke til å ha noe mer med mormor å gjøre, da hun ikke én gang har forsøkt å ta kontakt, selv om jeg både har invitert (det passer ikke) og spurt om å ta med barna på besøk (er så sliten, hatt andre oldebarn på besøk). Så min datter har hun sett 3 ganger på 6 år, kun fordi vi var i samme familieselskap.

Anonymkode: ce95d...65b

[AnonymBruker]

Tvinge dem kan du ikke, nei, og jeg skjønner godt at det ikke frister. Jeg ville likevel sterkt oppfordret dem til å dra, ene og alene for sin egen del. Det kan være det blir betydelig bedre for dem selv å takle i ettertiden, eller det kan være det gjør null forskjell. Men sannsynligvis vil det ikke gjøre saken værre å dra. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å ta turen selv om historien er som den er.

Anonymkode: fa040...722

[AnonymBruker]

11 timer siden, Avocado skrev:

Døden er en del av livet. Å være ung er også en del av livet. Å fortelle dem hva de burde gjøre går ikke alltid inn. Ville heller satt meg ned med dem og forklart hvorfor du mener det er lurt at de besøker henne. At det kan være lurt for ettertiden. At de som voksne kanskje kan angre på at de ikke gadd. Valget tar de selv. Så lenge de forstår.

Å se en terminal person er ikke morsomt, men det kan være en viktig erfaring og gjøre det lettere for dem å bearbeide når hun er borte.

Tviler på at de kommer til å ha noe som helst å bearbeide, siden de ikke føler noe bånd til henne.

Anonymkode: 7ade3...ee8

[Gjest Aye]

Stakkars dame. Jeg hadde gått til henne uansett om jeg ikke hadde vert noe favoritt. Hun skal jo dø og aldri komme tilbake. De burde da tenkt på det. Å se henne en siste gang burde ikke være så mye å be om. 

[Furstina]

Tvinga dem inte. Oavsett om de är över 18 eller inte.

att besöka någon på dödsbädden man inte har en relation sedan flera år är konstigt och pressande.

Av flera skäl träffade jag inte min morfar från ca 13 års ålder till han dog då jag var 18-19. Under dessa år såg jag honom på håll två gånger på byn. Två gånger. Annars ingen kontakt, inte ens ett grattiskram på födelsedagen. Jag var hans enda barnbarn.

när han blev sjuk och till sist dog besökte jag honom inte, jag vägrade hjälpa till att städa ur hans lägenhet och gick inte ens på begravningen. Jag minns jag hade mattelektion sista året på gymnasiet/vidaregående när klockorna på begravningsplatsen ljöd bara några hundra meter från skolan. Han fanns inte för mig. Jag hade ingen sorg. Jag kände honom inte. Jag fanns inte för honom. Han fanns inte för mig.

Låt barnen göra som de vill. 

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Aye skrev:

Stakkars dame. Jeg hadde gått til henne uansett om jeg ikke hadde vert noe favoritt. Hun skal jo dø og aldri komme tilbake. De burde da tenkt på det. Å se henne en siste gang burde ikke være så mye å be om. 

Burde ikke HUN ha tenkt på det litt tidligere..?

Jeg føler at akkurat dødsleiet er en veldig spesiell og personlig situasjon, og ville aldri ha besøkt noen jeg ikke oppriktig hadde følt for å besøke. Noe annet hadde vært ubehagelig og kleint, og da tenker jeg for begge parter. Ville heller ikke hatt besøk av noen andre enn dem jeg var 100% fortrolig med.

Anonymkode: 7ade3...ee8