11 års gammel gutt - stadig i konflikt

[AnonymBruker]

Vi har en 11 år gammel gutt som ofte havner i konflikt med ander. Jeg tror ofte det er fordi han vil tøffe seg...

Han har høy selvtillit på mange områder. Er flink på skolen, toppscorer på idrettslaget og populær blant jentene.

Men han sliter med å holde på venner.... Det kan virke som om han sliter dem ut... Han er brå og høylytt. Han banner en del, spesielt i venneflokken når vi ikke hører. Mange barn blir nok litt skremt av han fordi han er sterk og brå og tøff i munnen. Men innerst inne er han ganske følsom og sår, og han er inne i en vanskelig periode der han har blitt støtt ut av en tidligere vennegjeng.

Det er fælt å si, men jeg kan forstå at andre barn blir litt sliten av han... Det blir jeg som mor også. Han tar mye plass. Og i tillegg ligger det nok litt misunnelse der, så andre barn trekker seg unna.

Han er veldig høflig og snill i enkelte sammenhenger, og en stor frekkas i andre. Han elsker lillebroren sin, og hadde gjort hva som helst for han. Men i tillegg bruker han HELE dagen på å erte han. Han er aldri veldig voldsom fysisk, men kan terrorisere store deler av dagen. Lillebror er veldig flink til å leke alene, det er ikke storebror. Det er tydelig at ertingen tiltrer når storebror kjeder seg.

Hvorfor utvikler barn slik adferd? Hva gjør at han er så urolig? Utilpass? Havner i konflikt med de fleste, og støter fra seg venner?

Jeg synes han mangler empati i enkelte sammenhenger, mens han er svært empatisk i andre.

Han er ekstremt fysisk og sterk, og han holdes i "sjakk" ved å trene mye. Det er det eneste han vil. Han finner en ro på treningsfeltene der han ferdes.

Ser ikke at vi gjør noen store feil som foreldre. Men vi er hele tiden bekymret for han! "Er han i konflikt igjen"?, "Er det han som er skyld i at nabogutten gråter"?. Han har også havnet i "slosskamp" en gang, da for å forsvare seg mot en større gutt etter at fysisk lek hadde eskalert.

Han har et lunefult humør Opp og ned, flere ganger per dag. Noen ganger høyt oppe, noen ganger virker han deprimert og trist.

 

Håper noen har erfaringer med lignende adferd.

Anonymkode: 9471d...d05

[frøkenkoz]

Jeg vet egentlig ikke hvor mye jeg kan bistå, men har han blitt utredet?  Kanskje det er noe som ligger bak, jeg har en gutt som sliter med visse ting, å i samråd med BUP, får vi hjelp til å "takle" forskjellige "problemer". De trenger ikke komme fram til en diagnose, men hjelper til med som er.Å jeg sier ikke at gutten din har en diagnose,men kanskje dette er noe for deg/dere? Helsesøster er også et fin mulighet. 

[AnonymBruker]

Ingen skilsmisser? Ekte mor og far? Far og mor som har tid til å være sammen med han?

Anonymkode: 457ce...95f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen skilsmisser? Ekte mor og far? Far og mor som har tid til å være sammen med han?

Anonymkode: 457ce...95f

Mulig du må ut og opp i 2016. Det var på 70 tallet de mente at skilsmissebarn får adferdsvansker..... 

Virker som om mor her har god oversikt og innsikt i sønnen og tror nok hun hadde nevnt om det lå en dramatisk/konfliktfylt skilsmisse i bunn her...

 

 🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: c4952...aec

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt fyren med meg til psykolog. Om noen år når de andre modnes vil de ikke ønske å ha noe med han å gjøre. 

Anonymkode: 3fdd2...656

[AnonymBruker]

Gutten her høres ut som min gutt med adhd. Veldig, veldig lik. Hos oss hjelper medisiner og veiledning. Han trenger ikke diagnose, men jeg hadde tatt med han til utredning 

Anonymkode: d5b7e...687

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar!

Ja, mor og far bor sammen. Ekte mor og ekte far, hvis det skulle ha noe å si. Stabile familieforhold. Stable relasjoner. Og ja, vi har tid til han 😊

Han ble observert en gang i bhg, lavterskel-observasjon. Henvist til Ppt. Saken henlagt, da kan taklet overgang fra bhg til skole utmerket. God faglig, veldig interessert og kan arbeide over tid. Eneste er at han blir raskt ferdig og kan forstyrre andre, men ikke mer enn andre elever, sier lærer.

Det er det sosiale som bekymrer meg som mor. At humøret er såpass lunefullt og vekslende. Han blir raskt i dårlig humør. På den andre siden får vi stadige tilbakemeldinger på "en fantastisk sosial og hyggelig gutt". Så han kan hvis han vil!

Men som sagt skremmer han bort barn. Sterk fysisk og tøff verbal. 

Han er tydelig før-pubertal og jeg synes kanskje det har eskalert litt med dette. Han prøver nok hardt på å være tøff, og skremmer bort barn på sin vei. 

Adhd-diagnosen føler jeg ligger langt borte. Han er ikke "der" når han karakteriseres av skole og trenere. Han er mer "ufin" og "utilpass" og brå! Og skremmer bort barn. Havner i konflikt.

 

 

 

 

Anonymkode: 9471d...d05