Gå til innhold

tips før fødselen


diddi

Anbefalte innlegg

Nå er sønnen min ett og et halvt, og det føles leeeenge siden vi kom hjem fra sykehuset med det lille nurket. Men jeg kom på noen "små" ting som jeg gjerne skulle visst litt mer om selv før jeg fødte.

På sykehuset var jeg heldig å dele rom med en tre-barns mor. Hun innviet meg i den lille "hemmeligheten" at mange barn blir født med et lite hull i hjertet. Dette gror som oftest igjen de første par dagene.

Så derfor var jeg ganske avslappet da de begynte å forklare for meg om disse bi-lydene som MIN sønn hadde på hjertet. Nå viste det seg etter masse undersøkelser, at han hadde noe de kaller en FYSIOLOGISK BILYD. Dette er svært normalt, og vil aldri hemme ham. Ved feber vil den kunne høres bedre, og leger ville merke den når de lyttet på hjertet. Så jeg slapper godt av. Men hva om jeg ikke hadde visst om slike ting. Hadde vel fått helt hetta.

Ja ja, det ble en del rot på sykehuset med at de glemte Føllingstesten på barnet og overså en blodprøve. Så han måtte inn igjen på antibiotika allerede dagen etter vi kom hjem. Jeg var så sliten og trøtt etter fødselen. Og han skreik og var sulten. Heldigvis så gav de ham litt tillegg på sykehuset. Og det skal jeg ikke nøle med å be om når nestemann kommer (engang!!). Når du har prøvd å amme i flere timer i strekk, så er det ikke mer igjen om det i det hele tatt har vært noe der!! Men det kom da vi kom hjem.

Ikke vær redd for å be om mat midt på natta! Jeg var skrubbsulten. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og spiste sukker. Hadde jeg bare hatt noe mat i skuffen!! Neste gang skal jeg ha et lite lager av sjokolade og kjeks.

Og til slutt!: Stingene går ikke alltid ut av seg selv. Kjenn etter. De bør fjernes før de begynner å "kapsle seg inn". Heldigvis hørte jeg om det fra en annen nybkt mor. Så da fant jeg frem speilet!! Og der var det flere sting som ikke var forsvunnet. Jordmor fjernet dem. Men det burde vært gjort en uke før!!!

Også var det dette med tre-dagers tårer. SUKK. Jeg er glad jeg lå alene på rommet den natta.

Men det var en flott opplevelse å se den lille. Og bedre og bedre blir det!!

Lykke til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Et spørsmål til deg med litt erfaring:

Er det sånn at alle sprekker eller blir klippet opp og må syes?

Hilsen nervøs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Nei, alle trenger ikke å sy. Jeg fødte en gutt på 4,5 kg og trengte verken å klippe eller sy. Jeg tror det er viktig at selve utpressingen ikke går altfor fort slik at huden får tid til å utvide seg.

Benny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang klipping/sying:

Jeg ga på forhånd beskjed om at jeg var livredd for å klippes/syes. Jeg ble råda til å ligge på siden når pressriene kom, tror det var noen som holdt opp ene beinet mitt. Jordmor forklarte at dette minsket "trykket" og det funket bra for meg icon_smile.gif Fikk ei lita rift som ikke trengtes å syes, men fyttirakkern det svei når når jeg tissa!!Slutta ikke å svi før rifta grodde sammen av seg selv, så jeg tror jeg ville valgt å fått et sting alikevell icon_wink.gif12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle trenger ikke sy, nei.

Men trenger du det, så får du lokalbedøvelse "der nede". icon_wink.gif

Så du merker ikke noe til selve syingen (bortsett fra litt "napping").

Men svir når man tisser gjør det, ja... *grøsse*

Og det var det ingen som hadde advart mot heller........

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var livredd for å revne. Det var noe som svirret i hodet på meg under pressriene. Klarte ikke å la være å tenke på det.

Men jeg merket det ikke. Kjente etterpå at det svei litt. Fikk lokalbedøvelse når de sydde. Det var symmetriske rifter, så jeg ble brodert litt her og der. Tror ikke de klipper med mindre de ser at det kan rene bakover i stor grad. Da er det bedre at de klipper og på den måten kontrollerer riften. Men jeg kjenner flere som fikk mye større barn enn meg, og som ikke revnet. (Nå fikk jeg en del strekkmerker også, så hunden min tåler det kanskje ikke så bra.) Men det å revne var ingenting. Sjønner ikke nå at jeg i det hele tatt kastet så mye energi bort på å tenke på det. Men jeg hadde jo hørt skrekkhistoriene. Tror de fleste ikke har opplevd det som noe stort problem.

Men et lite tips er å begynne knipeøvelsene så raskt som mulig. Ikke vent i flere dager. Dersom du kniper og får sirkulasjon i området nedentil, så går hevelsen raskere vekk. (Man blir jo hoven etter å ha vært i gjennom en fødsel.)

Også en ting til. Jeg fikk klyks. Ba om det. Hadde ikke tenkt på hva trykkingen kan føre til, før jeg hørte noen si noe om det. DET bli det aldri snakket om. Men du trykker jo som en gal, så det er ikke bare ungen som kommer ut!! Men et klyster/klyks er å anbefale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...