Håper dere kan lese dette... Frustrasjon og veien videre..

[AnonymBruker]

Jeg er stemor , og jeg håper dere kan de bort i fra "stemorproblematikken" her, for dette gjelder min manns problemer..

Saken er: Han har to barn fra tidligere forhold på 10 og 13 år. Han og ex har vært fra hverandre i 5 år.

Jeg bor sammen med han og han har de 50% av tiden.

Barna har hatt store tilpasningsvansker med bruddet. Barnas mor har ikke gjort det lettere, og det har vært en fryktelig dårlig samarbeid.

Barna har veldig lojalitet og sympati for mor. Hos henne gjør de som de vil. Legger seg når de vil, spiser godteri når de vil, er hjemme fra skolen når de vil etc etc.. Dette er ikke noe vi tror , men vet!

Når barna er hos far er det mye gråt.. Nesten hver dag. De savner mamma. Når de er syke savner de mamma, og når de skal legge seg savner de mamma.. 

Hun er en person som virkelig har gått "all in" når det kommer å ville ødelegge for min mann etter bruddet, og sa på et tidlig tidspunkt at hun skulle gjøre alt for å få barna 100%. Hun har snakket stygt om min mann og meg igjennom hele vårt forhold, noe vi hører fra barna fra tid til annen. (man hører lett om det er barns ord, eller voksnes ord som kommer..) Vi har aldri sagt noe stygt om henne , og kommer til å fortsette med det. Det er ikke vår intensjon å gjøre ting verre.

De har vært i retten, og han fikk 50% på papiret. 

Vi har gjort alt for at barna trives hos oss. Tar de med på aktiviteter, helgeturer, lager god mat sammen osv. Jeg har også et veldig bra forhold til de, og de tyr til også meg om det er noe.

Jeg skjønner det er lett å ville være der man kan gjøre som man vil, men min mann har da en annen oppfatning på barneoppdragelse. Han ønsker å lære de til å bli selvstendige , og har regler i hjemmet. 

Som dere skjønner, lever de et veldig svart/hvitt liv .. Hva kan gjøres? Foreldrene har vært innom alle instanser, og de blir rett og slett ikke enige, og kan ikke snakke sammen uten å krangle. Om min mann ikke får vært med på et foreldremøte kaller hun han en "dårlig far", selv om det stort sett er han som stiller opp..

Det samme med fritidsaktiviteter. Han kjører og henter, mens hun syntes det er slitsomt, og lar barna få velge om de vil dra eller ikke, og da velger de stort sett å bli hjemme..

Hva kan vi gjøre? Han er rett og slett redd for å miste barna sine, fordi han har grenser i hjemmet . Han er en god, pliktoppfyllende far, men barnas mor sier det motsatte til barna, og de tror på henne.

Jeg vet dere vil svare at jeg ikke har noe med dette, men min mann sitter ved siden av meg, så dette er vårt spørsmål til dere... 

Kan dere gi oss noen råd? (Vi skal svare på spørsmålene dere har, om ting er uklart) 

Anonymkode: a6dd8...b56

[Gjest Avocado]

Dette er ikke greit. Fri flyt oppdragelse og negativ omtale om den ene forelderen er ikke det beste for barna. Kan Familievernkontoret være til hjelp? 

[Gjest chiki]

Jeg ville snakket med skolen for å finne ut om de merker forskjell på barna fra uke til uke, og om de ofte er borte i mors uker? 

Det er ikke bra at de selv velger når de skal legge seg, om de skal på skolen og at de spiser hva de vil.

 

er veldig egoistisk av mor å holde på slik, for hun lærer de ikke akkurat gode vaner til de begynner på ungdomsskole og videregående, det kan jo gå riktig ille om de lærer dårlige vaner allerede nå og har mors bekreftelse på st det er heøt greit. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, chiki skrev:

Jeg ville snakket med skolen for å finne ut om de merker forskjell på barna fra uke til uke, og om de ofte er borte i mors uker? 

Det er ikke bra at de selv velger når de skal legge seg, om de skal på skolen og at de spiser hva de vil.

 

er veldig egoistisk av mor å holde på slik, for hun lærer de ikke akkurat gode vaner til de begynner på ungdomsskole og videregående, det kan jo gå riktig ille om de lærer dårlige vaner allerede nå og har mors bekreftelse på st det er heøt greit. 

Dette har vi fått fra skolen. Den var veldig tydelig, for å si det mildt.. 

Jeg syntes synd på mannen som gjør så godt han kan, men blir motarbeidet veldig. De har vært hos familievernkontoret og til mekling blant annet. Men moren er veldig god til å prate for seg, og kan fort "overkjøre", om dere skjønner. Han har også vært der alene, men ikke så lett å gjøre ting bedre, om man ikke klarer å samarbeide. 

Fryktelig frustrerende.

Takk for svar! 

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

Om det er noe trøst, vil barna som voksne sannsynligvis ty til far og deg når noe er vanskelig. Fordi dere er til å stole på, dere har trygge rammer. De setter ikke pris på det nå på samme vis, men som voksne vil de se det.

Har dere mulighet til å gå for mer av omsorgen? At mor har vanlig samvær? Dersom dere kan vise at mor faktisk ikke følger opp helse (kosthold/søvn), skole og helse, er det ikke usannsynlig at dere vil få hovedomsorg dersom dere/han velger å gå til retten.

Anonymkode: 3c3ac...0cb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Avocado skrev:

Dette er ikke greit. Fri flyt oppdragelse og negativ omtale om den ene forelderen er ikke det beste for barna. Kan Familievernkontoret være til hjelp? 

Ja, takk, han har forsøkt, som jeg skriver i svaret over. Men det er ikke lett når han ikke klarer å snakke like overbevisende som moren. 

Takk for svar  

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er noe trøst, vil barna som voksne sannsynligvis ty til far og deg når noe er vanskelig. Fordi dere er til å stole på, dere har trygge rammer. De setter ikke pris på det nå på samme vis, men som voksne vil de se det.

Har dere mulighet til å gå for mer av omsorgen? At mor har vanlig samvær? Dersom dere kan vise at mor faktisk ikke følger opp helse (kosthold/søvn), skole og helse, er det ikke usannsynlig at dere vil få hovedomsorg dersom dere/han velger å gå til retten.

Anonymkode: 3c3ac...0cb

Hei. Ja , vi har også dette i bakhodet. At de vil forstå det når de blir eldre.

Han har faktisk vurdert å gå for mer av omsorgen, men barna viser/sier jo at de heller vil bo mer hos moren... Så jeg vet ikke hva som blir rett. De kan vel snart velge, og da er han redd de velger henne ..  

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

Stikkord på en lapp:

Ingen fast leggetid

Godteri når de vil

Får være hjemme fra skole og fritidsaktiviteter uten legitim grunn

Barna har SYMPATI med mor, som er sliten. De viser henne omsorg, barn skal ikke ta ansvar eller føle seg som en byrde for foreldrene. 

Snakker stygt om faren til barna til barna. Deres syn på sin far lager grunnlaget for identiteten hos gutter og relasjon til menn hos jenter.

Dette er grobunn for problemer når barna blir voksne. Alarmklokkene burde ringe hos de profesjonelle på Familievernkontoret. 

Bevis på dette er sikkert fint. Ikke diskuter, legg kun frem fakta akkurat slik de er og ikke si noe mer. Ikke bli med på kranglingen. La folk få tenke selv. 

Anonymkode: 6209c...3d1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stikkord på en lapp:

Ingen fast leggetid

Godteri når de vil

Får være hjemme fra skole og fritidsaktiviteter uten legitim grunn

Barna har SYMPATI med mor, som er sliten. De viser henne omsorg, barn skal ikke ta ansvar eller føle seg som en byrde for foreldrene. 

Snakker stygt om faren til barna til barna. Deres syn på sin far lager grunnlaget for identiteten hos gutter og relasjon til menn hos jenter.

Dette er grobunn for problemer når barna blir voksne. Alarmklokkene burde ringe hos de profesjonelle på Familievernkontoret. 

Bevis på dette er sikkert fint. Ikke diskuter, legg kun frem fakta akkurat slik de er og ikke si noe mer. Ikke bli med på kranglingen. La folk få tenke selv. 

Anonymkode: 6209c...3d1

Takk, vi må nok begynne å skrive ned noen stikkord her..

Spørsmålet er jo hvordan vi skal håndtere dette i hverdagen. Hva sier man til barna når de gråter og vil til mor? 

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

Vi er akkurat i samme situasjon med samboeren min sin eks.. 

Hos henne har de fri flyt og hun ser ingen grunn til å noen regler. 

 

Anonymkode: b0cf8...a7a

[AnonymBruker]

Noen barn liker moren sin best, og liker ikke det at faren plutselig er med en annen dame som leker mamma.

Anonymkode: d2899...57f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, takk, han har forsøkt, som jeg skriver i svaret over. Men det er ikke lett når han ikke klarer å snakke like overbevisende som moren. 

Takk for svar  

Anonymkode: a6dd8...b56

Men det har ingen betydning om moren klarer å snakke like overbevisende om dere har fått beskjed fra skolen at de også ser endringer. Da tar han bare med et skriv fra skolen på møte med familievernkontoret. 

Anonymkode: 16fcb...2ce

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er akkurat i samme situasjon med samboeren min sin eks.. 

Hos henne har de fri flyt og hun ser ingen grunn til å noen regler. 

 

Anonymkode: b0cf8...a7a

Hvordan løser dere det i hverdagen? Gir dere etter litt for at barna ikke skal føle at dere er de "strenge"?

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen barn liker moren sin best, og liker ikke det at faren plutselig er med en annen dame som leker mamma.

Anonymkode: d2899...57f

Ja, det kan godt være . Men dette var slik før jeg kom inn i bildet også.. Barnas mor har for øvrig også samboer, men der er det ingen slike problemer som vi opplever hjemme hos oss..

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det har ingen betydning om moren klarer å snakke like overbevisende om dere har fått beskjed fra skolen at de også ser endringer. Da tar han bare med et skriv fra skolen på møte med familievernkontoret. 

Anonymkode: 16fcb...2ce

Takk for svar. Tror du familievernkontoret kan ta noen grep kun med utgangspunkt i fraværslisten? 

Anonymkode: a6dd8...b56

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan løser dere det i hverdagen? Gir dere etter litt for at barna ikke skal føle at dere er de "strenge"?

Anonymkode: a6dd8...b56

Det som er ekstra vanskelig her er at mammaen aldri backer pappaen om hun ikke er enig i avgjørelsen selv. Det har hun sagt at det er vanskelig for henne. I følge henne så føler hun at hun lyver.... 

Så da blir pappen den strenge og hun den snille. 

Det er ikke så lett å gi etter heller, for mitt barn fra tideligere bor mest hos oss. Jeg vil at hun SKAL følge disse reglene også. 

Barna har tatt det dårlig at jeg og mitt barn flyttet inn. Vi snakket mye med barna i forkant og tok de med på når reglene kom. Jeg har vært i bakgrunnen og han har tatt det meste med sine barn istarten, så startet jeg med å håndheve reglene våre jeg også etterhvert. Vært på flere samtaler på fvk om hvordan min rolle skal være osv.. 

Barna snakker mye med mammaen sin om hvordan det er hos oss, og hun forteller det ikke til pappaen. For hun sier at hun lover barna å ikke fortelle det. Hun sier til pappaen at hun ikke sier så mye når barna forteller, men kanskje det at hun tier oppleves for barna at hun samtykker på et vis. 

Hun og samboer har vært mange ganger på fvk. Hun forteller at barna vil bo mer hos henne, men da samboer snakker med barna forteller de at vi har mye regler. Samboer stoler ikke på henne, og tror hun legger lett ord i munnen til barna. 

Anonymkode: b0cf8...a7a

[duplexx]

Hvis mor er som beskrevet er det bekymringsfullt. Syns folk generelt har altfor høy terskel til å bry seg om hvordan barn behandles og hvis det stemmer det som skrives om mor her så er hun uegnet som mor. Jeg ville absolutt gått for mer omsorg og loggført alt og dukket opp på fvk - dette er er minimum... Enten de vil bo her eller der - barn vet ikke alltid sitt eget beste. Det kan godt være ar barna vil ende opp med å velge dere og gjennomskue mor en vakker dag, men det skal ikke være nødvendig å sende barna skadelidende gjennom ungdomstiden fordi .. hvorfor?

Utover det ville jeg fortsatt å svelge alle mulige kameler, vært ærlige - si at dere gjør ting annerledes enn mamma, vi vet at dere opplever at mamma kanskje setter dere i en vanskelig situasjon (altså hva sier egentlig barna selv annet enn VI VIL TIL MAMMA? De må vel uttrykke at ting er vanskelig også?). Møt de på følelsene deres og sett klare grenser. Det er jo akkurat den kjærligheten de trenger. De vil teste dere og utagerende hos dere - ta det som en tillitserklæring. De er samtidig trygge på at dere tåler dem. Usikkerheten er det mor som skaper ved å snakke stygg om far og la dem styre showet.

[Gjest O.G.]

Jeg synes det virker som at ungene ikke liker 50/50 ordningen din mann har stelt istand og kanskje burde ungene bare besøke faren annenhver helg sånn at de får den gode kontakten med mor som de så åpenbart trenger.

[AnonymBruker]

Den 15.4.2016 at 10.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor , og jeg håper dere kan de bort i fra "stemorproblematikken" her, for dette gjelder min manns problemer..

Saken er: Han har to barn fra tidligere forhold på 10 og 13 år. Han og ex har vært fra hverandre i 5 år.

Jeg bor sammen med han og han har de 50% av tiden.

Barna har hatt store tilpasningsvansker med bruddet. Barnas mor har ikke gjort det lettere, og det har vært en fryktelig dårlig samarbeid.

Barna har veldig lojalitet og sympati for mor. Hos henne gjør de som de vil. Legger seg når de vil, spiser godteri når de vil, er hjemme fra skolen når de vil etc etc.. Dette er ikke noe vi tror , men vet!

Når barna er hos far er det mye gråt.. Nesten hver dag. De savner mamma. Når de er syke savner de mamma, og når de skal legge seg savner de mamma.. 

Hun er en person som virkelig har gått "all in" når det kommer å ville ødelegge for min mann etter bruddet, og sa på et tidlig tidspunkt at hun skulle gjøre alt for å få barna 100%. Hun har snakket stygt om min mann og meg igjennom hele vårt forhold, noe vi hører fra barna fra tid til annen. (man hører lett om det er barns ord, eller voksnes ord som kommer..) Vi har aldri sagt noe stygt om henne , og kommer til å fortsette med det. Det er ikke vår intensjon å gjøre ting verre.

De har vært i retten, og han fikk 50% på papiret. 

Vi har gjort alt for at barna trives hos oss. Tar de med på aktiviteter, helgeturer, lager god mat sammen osv. Jeg har også et veldig bra forhold til de, og de tyr til også meg om det er noe.

Jeg skjønner det er lett å ville være der man kan gjøre som man vil, men min mann har da en annen oppfatning på barneoppdragelse. Han ønsker å lære de til å bli selvstendige , og har regler i hjemmet. 

Som dere skjønner, lever de et veldig svart/hvitt liv .. Hva kan gjøres? Foreldrene har vært innom alle instanser, og de blir rett og slett ikke enige, og kan ikke snakke sammen uten å krangle. Om min mann ikke får vært med på et foreldremøte kaller hun han en "dårlig far", selv om det stort sett er han som stiller opp..

Det samme med fritidsaktiviteter. Han kjører og henter, mens hun syntes det er slitsomt, og lar barna få velge om de vil dra eller ikke, og da velger de stort sett å bli hjemme..

Hva kan vi gjøre? Han er rett og slett redd for å miste barna sine, fordi han har grenser i hjemmet . Han er en god, pliktoppfyllende far, men barnas mor sier det motsatte til barna, og de tror på henne.

Jeg vet dere vil svare at jeg ikke har noe med dette, men min mann sitter ved siden av meg, så dette er vårt spørsmål til dere... 

Kan dere gi oss noen råd? (Vi skal svare på spørsmålene dere har, om ting er uklart) 

Anonymkode: a6dd8...b56

Nei.Dette er ikke sant. Retten dømmer aldri 50/50. ALDri.

 De inngikk forlik. Stor forskjell.

Anonymkode: bc6d5...25e

[AnonymBruker]

Den 15.4.2016 at 11.02, AnonymBruker skrev:

Ja, takk, han har forsøkt, som jeg skriver i svaret over. Men det er ikke lett når han ikke klarer å snakke like overbevisende som moren. 

Takk for svar  

Anonymkode: a6dd8...b56

Du skal ikke påta deg ansvaret for at han ikke klarer å snakke for seg. Du må likevel overlate dette til han. Tipper moser deg som en del av problemet.

Anonymkode: bc6d5...25e