AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #1 Skrevet 15. april 2016 Jeg er hjemme med 1 åring os skal begynne på jobb i juni. samboer har 3 barn annenhver uke. Han er veldig flink og kjærlig far, men de hjelper ikke med noe og han krever ingenting. Jeg er på fra morgen til kveld. Står opp , lager frokost, rydder etter frokosten, hjelper med matpakker, passer på at alle har alt med i sekkene(lekser,matpakke, pennalet osv). Nå har jeg i en hel uke laget middag, dekket på, ryddet etter. Lager lunsj, baker. Rydder igjen.Rydder gangen konstant pga de bare hiver ting fra seg. Støvsuger pga de griser noe enormt.Går rundt og plukker ting etter dem. pakker begger til treninger. De gjør ingenting selv. Han har mye å gjøre på jobben og går i dusjen med en gang han står opp og bruker minst halv time i dusjen mens jeg står på kjøkkenet. De bare kommer, setter seg ved bordet og bestiller hva har de lyst på av mat. Han kjører på treninger og henter. Og serverer kvelds. Jeg har prøvd å snakke med han om at de må begynne å bli litt selvstendige og han er enig, men det blir aldri noe ut av det. Nå sitter jeg i rotehuset og orker ikke å gjøre noe. Anonymkode: cf822...235
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #2 Skrevet 15. april 2016 De rydder opp etter seg selv, bruker skittentøyskurv, setter i / ut av oppvaskmaskinen, rydder av bordet, smører egene brødskiver, pakker egne bager til trening, rydder rommene sine, går ut med søpla osv Anonymkode: e3952...982 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #3 Skrevet 15. april 2016 Først og fremst, dette er noe din samboer må bestemme angående sine barn. Du skal uansett ikke fly og rydde etter dem, eller lage mat, med mindre du ønsker. Det de roter og griser, er det samboeren din som skal ta opp, så lenge han ikke vil lære dem å gjøre det selv. Så dette handler ikke om barna, det handler om samarbeidet mellom deg og samboeren. Hva har dere blitt enige om av regler, hvilken fordeling av husarbeid har dere blitt enige om etc. Hva barna skal gjøre må han avtale med dem, ellers vil de bare se på deg som en ond stemor etterhvert. (Så lenge far mener det er greit at de ikke rydder så må du ta sånt med far, og det er han som må oppdra ungene til å ta sin del.) Min tiåring er vel som tiåringer flest, sukker og bærer seg når jeg ber om noe, men gjør det likevel. Støvsuger, holder rommet sitt i orden, tar inn og ut av vaskemaskinen, lager middagen et par ganger i måneden, vasker badet (får en 20kroning for å ta badet), går ut med søpla, lufter hunden, bretter klær. Jeg er selv et rotehode, så største problemet her er rot, men det kommer like mye fra meg som barnet. Når vi tar en "sjau" så hjelper barnet med ting, som feks. støvsuge mens jeg rydder og lager middag e.l. Eller vasker badet mens jeg vasker gulv. Anonymkode: 552ef...fcd 1
Gjest Jessica Skrevet 15. april 2016 #4 Skrevet 15. april 2016 Rydder etter middag, lager middag engang i uka (toro riktig nok ) , går ut med søpla, passer yngre søsken opptil 20 min i uka, henger opp klær, rydder rommet osv. Men h*n får en noen goder for det da 😉 Ekstra lørdagsgodt, ukepenger osv.
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #5 Skrevet 15. april 2016 Jeg må forresten alltid purre på opprydding av kveldsmat og å sette tallerkenen i oppvaskmaskina. Kommer nok av at vi ikke hadde oppvaskmaskin før for to år siden, og da ble jo bare oppvasken stablet frem til kvelden da oppvasken ble tatt. Så rutinen på å putte det inn i oppvaskmaskina må jeg mase om hver eneste gang, og ofte ligger det igjen fordi jeg ikke har sett det. Anonymkode: 552ef...fcd
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #6 Skrevet 15. april 2016 Jeg har tenkt på belønning men de får alt de ønsker uansett. Har prøvd å innføre ukelønn ,men de bryr seg ikke om penger. 20 kr har ingen verdi for dem. ts Anonymkode: cf822...235
Simmis Skrevet 15. april 2016 #7 Skrevet 15. april 2016 Snart 11 åringen her dekker bordet til middag og helgefrokost, rydder ut sitt eget etter vi har spist, skyller og setter inn i oppvaskmaskinen, rydder ut av skolesekken etter endt skoledag, legger klær i skittentøyskurven, finner selv frem treningstøy, rydder rommet sitt,
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #8 Skrevet 15. april 2016 Vi har samme utfordringen selv. Min samboer har 2 barn på snart 10 og 13 år annenhver uke. De roter og forventer oppvartning hele tiden. Første de sier når de kommer inn døra er hva det er til middag? Og at de er sultne. Men ingen av de hjelper til om vi ikke ber de om det, og det er ikke alltid de gjør det for det. Slenger klær og ting rundt i hele huset. Datteren min er like gammel som hans datter på snart 10 år. Klart, hun kan glemme seg hun også. Men spør jeg om hun kan hjelpe til så gjør hun det. Samboer og jeg har snakket mye sammen med barna om det å hjelpe til og lommepenger. Men hans barn synes vi har så mye regler, og ønsker å være mer hos mammaen. Hun har dessverre ingen regler eller forventningene våre og hennes er veldig forskjellige. Anonymkode: 73b2e...6e1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #9 Skrevet 15. april 2016 Våre har ansvaret for å lage frokost og matpakke selv (måtte begynne å lage matpakke selv da de fylte 10 år). Det er ikke lov å slå på TV/nettbrett/pc etc før de har gjort dette om morgenen. Setter inn i oppvaskmaskin og rydder opp etter seg selv ved alle måltider. Legge klær i skittentøyskurv, legge rene, sammenbrettede klær inn i klesskap/kommode. De vet at når de fyller 13 får de utdelt en egen skittentøyskurv og får opplæring i hvordan vaskemaskinen fungerer. Skifter på senger selv, holder rommene sine i orden (med påminnelser). De støvsuger, hjelper til med å dekke på bordet og passer småsøsken om de blir bedt om det, men dette er ikke faste oppgaver. De får ikke lommepenger, men kan få 100-200 kr om de er med og hjelper til på større prosjekter utendørs. Vi har bare gutter, og jeg har vært opptatt av at jeg ikke skal gå her og være hushjelp for gjengen. Vi har også mine, dine og våre barn, og her derfor satt aldersgrenser på oppgavene, slik at det ikke skal oppleves som at f. eks stebarna må gjøre flere oppgaver enn mine egne. Mannen i huset er også oppegående og tar sin del av huslige plikter. Mantraet her hjemme er "Ekte mannfolk rydder!". Anonymkode: 20c3b...070 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #10 Skrevet 15. april 2016 Er SÅ glad for at vi kun har felles barn. Virker som det bare er negativt med såkalte bonusbarn. Anonymkode: 178fe...0be 2
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #11 Skrevet 15. april 2016 Det eneste måten vi får engasjement hos oss er til å sette av 20 minutter på kvelden og gjør de ting SAMMEN. Og samboeren din høres ekstremt late ut. Anonymkode: c3cf4...ed5 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #12 Skrevet 15. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg må forresten alltid purre på opprydding av kveldsmat og å sette tallerkenen i oppvaskmaskina. Kommer nok av at vi ikke hadde oppvaskmaskin før for to år siden, og da ble jo bare oppvasken stablet frem til kvelden da oppvasken ble tatt. Så rutinen på å putte det inn i oppvaskmaskina må jeg mase om hver eneste gang, og ofte ligger det igjen fordi jeg ikke har sett det. Anonymkode: 552ef...fcd Det der er ikke unormalt, at du må purre på å sette i oppvaskmaskin (eller andre ting) uansett hvor lenge dere har hatt oppvaskmaskin. Du kommer nok til å oppleve det samme med ditt eget barn, og tenk etter hvordan du selv var på den alderen. Gjorde du alt du ble bedt om med en gang uten å mukke? Det virker som om at du har opparbeidet deg en irritasjon angående bonusbarna dine, men her er det faktisk samarbeidet mellom deg og samboeren din som har feilet. Ser andre har nevnt det også. Dette er ting dere burde tatt tak i for lenge siden. Anonymkode: 1db29...c10
AnonymBruker Skrevet 15. april 2016 #13 Skrevet 15. april 2016 Det er vanskelig for deg å gjøre noe uten å få med barnas far, så det må du gjøre. Ideelt burde han tatt mer ansvar, f.eks ved frokost. Han burde kunne dusje raskere eller gjøre det om kvelden. Dersom dere ikke hadde hat barn sammen ville jeg rådet deg til å vurdere om du vil være hushjelp for ham og hans barn, men det er for sent nå. Det er vanskelig å lære barn å gjøre ting selv når de er vant til å få det gjort for seg. Du bør gjøre det gradvis. Du må også akseptere at det vil ta litt ekstra tid til å begynne med. Frokost: Hvis de er vant til at du smører brødskiven for dem kan du gi dem brødskiver og det pålegget de vil ha, og la dem gjøre det selv. Ikke si at de skal gjøre det selv, bare gi dem brød og pålegg. Matpakke: Dette er litt mer avansert en frokosten. Når de fint klarer å smøre brødskivene selv kan du gi dem ekstra brødskiver som de kan smøre til å ha i matpakken. La dem legge skivene i sin egen matboks, eller hjelp dem med å pakke det inn i matpapir. De bør lære å brette matpapiret etterhvert, men det krever en del trening. Dekke på: Spør barna om de kan gjøre noe for deg, som å sette fatene på bordet. Gjør det helt enkelt og naturlig "Ole, kan du sette disse fatene på bordet?" Etter på kan du si takk og be Ole si at det er middag. Ikke rett på fatene hvis det er skjevt. Rydde av: Alle kan ta med noe til kjøkkenet. Gi mannen ansvar for å rydde bordet når du har laget maten. Pakke bagger: Si til barnet som har trening at h*n må finne fram sko, hånduk, treningstøy (sett inn det som passer), og legge det i baggen, for h*n skal på trening snart. Hvis det ikke er gjort fem minutter før de skal dra bør de få en påminnelse om at de vil komme for sent hvis de ikke gjør det nå. Generell rydding: Ikke plukk opp etter hans barn. Dersom du skal støvsuge i gangen kan du si at du skal støvsuge i gangen om ti minutter, så de må komme å plukke opp det som ligger på gulvet. Igjen, si det helt naturlig, uten å anklage dem for noe. Ettåringen bør du jobbe med fra nå for å få til å delta. Om et år vil da de store barna kunne se toåringen som dekker bordet en gaffel om gangen. Hvis du er heldig får det de store barna til å hjelpe til mer, hvis ikke har du ihvertfall en hjelper. Anonymkode: fb6d5...fae
Engel Skrevet 15. april 2016 #14 Skrevet 15. april 2016 Tja, mine er nok litt bortskjemte kanskje... Alle 3 (Gutter straks 6, 9 og 11 år) setter bort tallerken m.m. etter måltidene, det har de gjort siden de var 3-4 år. Ellers rydder de etter seg selv (men må påminnes det), legger klær i skittentøyskurven, alt sånt som er helt normalt tenker jeg. Normalt tar vi fram klær til de for å sikre at de tar på seg klær tilpasset temperaturen. Der er de ikke helt gode nok ennå. De som går på skolen tar selvfølgelig ut matboks av sekken, (og gjør lekser uoppfordret og pakker ned i sekken igjen) men vi smører fortsatt matpakker for dem. Mest for å spare tid på morgenen... Vi pakker også bagene til trening og gymtimer, det burde de sikkert kunne gjøre selv snart. Men jeg tar det i forbindelse med at jeg legger sammen rent tøy, så det er jo ingen jobb. Bare å legge klær i bagen istedet for i skapet. Og jeg må uansett passe på at tøyet blir vasket i tide. Kvelds er gjerne et samarbeid, jeg tar fram noe til minstemann, de største tar fram noe selv, alt ettersom hva de vil spise da. Ellers tar de ut søpla og hjelper til med å dekke på bordet når de får beskjed om det. Ser at det sikkert er på tide med litt mer faste oppgaver for eldstemann. Men jeg syns ikke det er noe jobb jeg da, men det er nok fordi jeg har levd med dem hele livet deres og nå ser at det blir mindre og mindre jobb etter hvert som de vokser til... Jada, jeg må nok fortsatt støvsuge en ekstra gang i uka, og de roter litt. Men det er mindre enn det var for 2 år siden. Og selv om det blir ekstra smuler på gulvet så ser jeg også når vi har besøk at mine ikke er av de mest grisete... Så jeg tror ikke du skal forvente allverden av dem heller. Men du kan forvente at de henger opp ytterklær feks. Men det jeg lurer på er hvorfor du gjør alt? Gjør ikke faren annet enn å kjøre til/fra treninger og servere kvelds?? Hallo! Da er det jo han du må lære opp først. Og det burde du vel strengt tatt gjort lenge før du fikk barn med han. Og det er også han som bør gi ungene ansvar.
Zienna Skrevet 15. april 2016 #15 Skrevet 15. april 2016 Men hvorfor gjør du alt dette?? Står opp , lager frokost, rydder etter frokosten, hjelper med matpakker, passer på at alle har alt med i sekkene (lekser, matpakke, pennalet osv). Det er ikke uvanlig at mange barn trenger noe hjelp om morgenene, avhengig av hvor gamle de er, men hvor er mannen din? Videre skriver du at du har laget middag i en hel uke, dekket på, ryddet etter. Du lager lunsj, baker. Rydder igjen. Rydder gangen konstant pga de bare hiver ting fra seg. Støvsuger pga de griser noe enormt. Går rundt og plukker ting etter dem, og pakker bagger til treninger. Ærlig talt, jeg synes det er mannen din du først og fremst må få i sving! Han er barnas eksempel, og hva lærer de? Jo, at du er husets husholderske, for ham og dem. 1
Fjaselina Skrevet 15. april 2016 #16 Skrevet 15. april 2016 Skjerpings! Dersom du let sambo ta arbeidet, vil han sjølv oppdage at borna bør hjelpe til. Eg har laga liste over små arbeidsoppgåver som bør gjerast, alt frå å rydde stovebord/sofa, gå ut med søpla, rydde romet sitt og tøme oppvaskmaskina. Ei lang liste, eigentleg. Så set eg på ein alarm på f.eks 10 minutt, og forventar at ALLE lettar på rumpa og er i arbeid fram til klokka plingar. Det fungerer. Då får eg gjort litt, og dei to borna litt, og til sammen er det ok;)
Fjaselina Skrevet 15. april 2016 #17 Skrevet 15. april 2016 Forresten: ta med sambo på dei 10-15 minutta også! Det er kjekt å krysse ut kva som er gjort, kanskje klarer borna 2 ting før klokka ringer. Og her i huset er erfaringa at 10 minutt gjerne blir 20. Det er noko med å kome i gang, det er lettare å gjere litt til;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå