Hvordan fortelle barn om psykiske lidelser og overgrep?

[AnonymBruker]

For det første så tenker jeg at overgrep er noe man ikke skal prate med barn om, men når er det rette alderen og hva skal man si? 
Jeg har 2 flotte nevøer som fra tid til annen spør om hvorfor bestefar ikke er i bildet, hvorfor jeg har store arr på armer og bein. Hva svarer man til det? Dems bestefar, altså min far begikk overgrep på meg da jeg var yngre og familien kuttet kontakten med han. Så langt har jeg sagt til de yngste at det er fordi en tiger klorte meg, men når han eldste på 11 spør om arrene, så fomler jeg alltid det spm bort og later gjerne som om jeg ikke hørte hva han sa. Og hvordan skal man gå frem med å si at deres bestefar begikk overgrep på meg, og det er derfor de ikke har sett han de siste årene? Jeg har ikke veldig lyst til å fortelle dem det, fordi de er jo barn. Men hva kan jeg eventuelt si hvis jeg ikke vil fortelle den egentlige grunnen?

Anonymkode: 60b62...265

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan skal man gå frem med å si at deres bestefar begikk overgrep på meg, og det er derfor de ikke har sett han de siste årene?

Jeg ville sagt at han var død. Begravd i utlandet.

Anonymkode: cc3b8...da0

[AnonymBruker]

Er dette noe du kan snakke med deres foreldre om? Hva ønsker de angående å forteller dette?

 

Anonymkode: 1f10b...689

[GammelKaktus]

Du og foreldrene til barna får jo diskutere dette å komme fram til en felles forklaring. Personlig så mener jeg at man fint kan snakke med en elleveåring om slike ting, synes det er en viktig samtale å ta. Å lyve tror jeg ikke fører så mye godt med seg.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette noe du kan snakke med deres foreldre om? Hva ønsker de angående å forteller dette?

 

Anonymkode: 1f10b...689

Foreldrene kan være litt fraværende på det. Den ene parten synes ikke at man trenger å prate om det og bare lukker ørene, mens den andre parten vil at jeg skal si det rett ut. Jeg tenker at det må jo komme ut en gang, men hvordan skal man si det når det kommet til det punktet da. 

Anonymkode: 60b62...265

[duplexx]

Åh lagde du en tråd for KJEMPELENGE siden med noe samme problematikk, men du jobbet i bhg?:)

Jeg ville vært ærlig. Du har slått deg, du var sint på deg selv fordi noe var vondt inni deg, ikke forklare hvorfor. Og fortelle dem at det var sånn fordi du ikke fikk hjelp av de voksne og hadde ingen å snakke med, og bake inn hvordan DE ikke trenger å være alene med vonde ting, de kan fortelle alt til mamma og pappa, eller feks komme til deg hvis noe er vanskelig  

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg dessverre ikke gjort!

God idé. Jeg har et ekstremt nært forhold til disse nevøene mine, så jeg er kanskje litt overbeskyttende mot dem. Er redd for at de skal få problemer pga hva jeg har gått igjennom. Men takk, det var en god idé  

Anonymkode: 60b62...265

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fortalt om overgrepene. De er barn, og de skal slippe den byrden.

Jeg ble selv grovt misbrukt av min far. Mine barn kommer aldri til å få vite det, største er nå 15 år. Men dette skal hun slippe å bære med seg. Men hun har jo lurt på hvorfor vi ikke har noe kontakt med mine foreldre, og har fortalt litt. De var og alkoholikere, slem på egentlig alle måter mot meg. Så jeg har fortalt om alkoholismen, og at de da sa veldig mye stygt til meg. Og dette ønsker ikke jeg at mine barn skal oppleve, derfor har vi ikke kontakt. Og det er helt greit for henne.

Anonymkode: f5c6b...79a

[Gjest Juanita]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke fortalt om overgrepene. De er barn, og de skal slippe den byrden.

Jeg ble selv grovt misbrukt av min far. Mine barn kommer aldri til å få vite det, største er nå 15 år. Men dette skal hun slippe å bære med seg. Men hun har jo lurt på hvorfor vi ikke har noe kontakt med mine foreldre, og har fortalt litt. De var og alkoholikere, slem på egentlig alle måter mot meg. Så jeg har fortalt om alkoholismen, og at de da sa veldig mye stygt til meg. Og dette ønsker ikke jeg at mine barn skal oppleve, derfor har vi ikke kontakt. Og det er helt greit for henne.

Anonymkode: f5c6b...79a

Jeg synes dette var så fint skrevet....En byrde de skal slippe å bære med seg.

Fint og sterkt tenkt og gjort av deg. 

[minister-mio]

Du kan fortelle at bestefaren er slem uten å gå i detaljer

[AnonymBruker]

Jeg ville nok være ærlig mot dem, men muligens ventet noen år til. Men det er jo du og foreldrene som vet hvor modne de er og hvor hva de vil forstå ut av det du forteller. Du må i alle fall være i dialog med foreldrene om dette, for det er de som sannsynligvis må besvare en del spørsmål fra ungene sine som dukker opp etterhvert.

På generelt grunnlag mener jeg barn bør ha kjennskap til overgrep, sånn at de lettere kan forstå at det er galt og fortelle andre om det om noe sånt skjer med dem. Men det kan nok være vanskeligere å takle om de får vite at det har skjedd med noen de er glade i og bryr seg om, så derfor jeg tenker du kan vente litt til med å fortelle akkurat det. 

I forhold til arrene dine så forstår de jo at det ikke er en tiger som har gjort det, og når de får servert løgner kan de bli usikre, så kan være en fordel å være ærlig akkurat her. Kan være en innledning til å gå videre, men hvor mye informasjon og detaljer du skal gi rundt det er jeg altså usikker på i og med at jeg ikke kjenner nevøene dine. 

Anonymkode: d2375...6cb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For det første så tenker jeg at overgrep er noe man ikke skal prate med barn om, men når er det rette alderen og hva skal man si? 
Jeg har 2 flotte nevøer som fra tid til annen spør om hvorfor bestefar ikke er i bildet, hvorfor jeg har store arr på armer og bein. Hva svarer man til det? Dems bestefar, altså min far begikk overgrep på meg da jeg var yngre og familien kuttet kontakten med han. Så langt har jeg sagt til de yngste at det er fordi en tiger klorte meg, men når han eldste på 11 spør om arrene, så fomler jeg alltid det spm bort og later gjerne som om jeg ikke hørte hva han sa. Og hvordan skal man gå frem med å si at deres bestefar begikk overgrep på meg, og det er derfor de ikke har sett han de siste årene? Jeg har ikke veldig lyst til å fortelle dem det, fordi de er jo barn. Men hva kan jeg eventuelt si hvis jeg ikke vil fortelle den egentlige grunnen?

Anonymkode: 60b62...265

Du skal overlate til foreldrene å beslutte hva og hvordan disse tingene skal formidles. De må jo også nødvendigvis spørre hjemme etter bestefar? Barn som ikke hører snakk om bestefar vet og tenker heller ikke over at der er en bestefar som ie er med i familiens sammensetning. Det ser vi tydelig der en besteforelder er død og foreldrene ikke nevner den døde. 

Arrene dine er skader du har fått tidligere i livet, punktum. Å lyve om tigere er ikke ok. De vet at du lyver når den ene er 11 år. 

Anonymkode: ca6f2...6f9

[Gjest NotNaomi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første så tenker jeg at overgrep er noe man ikke skal prate med barn om, men når er det rette alderen og hva skal man si? 
Jeg har 2 flotte nevøer som fra tid til annen spør om hvorfor bestefar ikke er i bildet, hvorfor jeg har store arr på armer og bein. Hva svarer man til det? Dems bestefar, altså min far begikk overgrep på meg da jeg var yngre og familien kuttet kontakten med han. Så langt har jeg sagt til de yngste at det er fordi en tiger klorte meg, men når han eldste på 11 spør om arrene, så fomler jeg alltid det spm bort og later gjerne som om jeg ikke hørte hva han sa. Og hvordan skal man gå frem med å si at deres bestefar begikk overgrep på meg, og det er derfor de ikke har sett han de siste årene? Jeg har ikke veldig lyst til å fortelle dem det, fordi de er jo barn. Men hva kan jeg eventuelt si hvis jeg ikke vil fortelle den egentlige grunnen?

Anonymkode: 60b62...265

Syns ikke barn skal bur de forholde seg til hverken overgrep eller selvskading når de er så unge! Det kan være mer vanskelig å forholde seg til det enn at en tiger har klort deg. Det er ingen skummel løgn som vil skade dem på noen måte,selv om de skjønner at det er tull. Når de en dag får vite sannheten,så tror jeg de nesten vil takke deg for den løgnen. Det er ikke alt barn klarer å forstå,og sannheten kan gjøre dem redde. Selvskading i den grad du beskriver er noe hard kost.

Når det gjelder bestefaren,så kan du bare si at han ikke var så grei. Syns dessuten foreldrene bør være de som sier noe om det. Hvorfor spør de ikke dem om dette?

Tenker at de bør bli ihvertfall tenåringer før de får høre alt. Det er ikke alltid det er feil å skjule ting for barn! Det kan være mer feil å fortelle sannheten iblant! Om de spør så du skjønner at de mistenker hva som er grunnene her,så kan du jo fortelle. 

[Vera Vinge]

Jeg er egentlig for å være åpne med barn om mye, men overgrep ville jeg skånet dem for. Men de fortjener jo en forklaring på bestefars fravær, og jeg ville sagt noe a la det en over her sa om at bestefar ikke var snill, sa stygge ting eller noe sånt. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for hjelp til dere alle. Setter veldig pris på det og skal prøve å ta det opp med foreldrene nok en gang.. 

Anonymkode: 60b62...265

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig.

Du trenger ikke å lyve,  fortell enkelt og kort at bestefar har skadet mamma. 

Anonymkode: 19701...bc4

[Avalon]

Ryddet for personangrep, samt svar til dette.

- Avalon, mod