Får et barn til kun for at lillegutt skal få søsken?

[Philosophia]

For noen er det perfekt å være enebarn, for andre ikke. Dette er da individuelt. Hvordan det vil være for sønnen din er det umulig å svare på.

[Gjest Anonymous]

Jeg er også i en situasjon der jeg veier for og i mot.... skal jeg ha et barn til? er jeg rar som ikke vil ha det? er jeg egoistisk da? osv...

En venninne sa til meg at det er best at mitt barn får et søsken til, får da får han noen å leke med!

Stemmer ikke det da?

Og jeg har fått servert denne: fra en fotterapeut jeg var til( vi diskuterte barna våre) men han må da få seg søsken!

Da følte jeg: hallo? er ikke det et personlig valg da?

Jeg synes det er på en måte litt frekt at folk nærmest ser at du får et barn til, eller så er du rar , liksom.

Jeg synes det er litt å tråkke i andres privatliv.

[Polly Ester]

En venninne sa til meg at det er best at mitt barn får et søsken til, får da får han noen å leke med!

Stemmer ikke det da?

Og han får noen å slåss med... men det kan ha da få ute også - hos venner...

Jeg hadde min førstefødte i 7 år før han fikk en bror, og jeg tror kanskje han hadde syns det hadde vært mye greiere uten denne lillebroren, selv om de - på tross av aldersforskjellen - leker og spiller sammen ofte...

Jeg har tre søsken, og de to yngste var noe ordentlig herk da jeg vokste opp. Jeg forbannet de ganske mange ganger da vi var mindre. Men, den ene gangen de var borte i nesten en uke, savnet jeg dem allikevel. Og nå som jeg er voksen er jeg veldig glad for å ha søsken.

Men, jeg kunne aldri i verden fått et barn bare fordi den jeg har fra før skulle få et søsken...

Og som det ble nevnt over her; det er jo individuelt hva som er best for dere og sønnen dere allerede har?

Men, han er bare to år... Da min yngste var født var jeg klar til å sterilisere meg, jeg... men det ble ikke noe av. Jeg hadde allikevel bestemt meg for at jeg absolutt ikke skulle ha flere barn...

Men nå - nå er jeg gravid og venter barn til våren. Jeg var såååå bastant på at jeg ikek skulle ha barn, men jeg endret mening... det kan du gjøre også...

[Gjest Anonymous]

Jeg er enebarn og vil påstå at det kreves mer av dere som foreldre å ha kun et barn enn to. Jeg har selv fått 3 barn, og nyter å se fellesskapet mellom dem. Nå som voksen savner jeg søsken noe helt forferdelig. Ikke har jeg den sosiale delen som følger store familier osv. Mista mor mi for ei stund siden, og det har vært veldig tøft og ensomt. nå er det far min jeg må muntre opp og alt er jeg så alene om.

Dere vet jo aldri om dere forblir friske, han blir alene uansett hva som skjer. Selv om dere har et godt nettverk med familie nå, er det ofte veldig få som vil stille opp utover sin helt nærmeste familie dersom det blir kriser.

Ellers er det dette med lek og fellesskap mellom søsken. Det er klart foreldrene må sørge for at søskene blir likt og rettferdig behandla for at de skal få et godt forhold, men det synes jeg er lettere enn å måtte prøve å fylle ut alle de tomrom som et enebarn tross alt opplever.

[Gjest gjest1]

Synes egentlig du svarer på spørsmålet ditt selv.. Selvfølgelig skal du ikke få flere barn KUN for at sønnen din skal få søsken. Dette er noe dere må ønske selv' date=' hvis dere synes det holder med et barn tror jeg ikke noen har vondt av å være enebarn. Klart det er koselig med søsken, men dette kan ikke være den eneste grunnen for å få et barn til.[/quote']

Skal et barn komme til verden bare for å være en lekekamerat?

[Gjest Tex]

Barn bør ha søsken. Hopp i det.

[Maetzii]

Noe så tullete :o Barn blir da verken mer eller mindre lykkelige av å ha søsken.

Noen å leke med har de i nabolaget uansett, og at man har søsken er absolutt ingen garanti for at man liker dem - eller har noe som helst til felles med dem.

[Ulrikke]

Å få et barn til KUN for å gi gutten søsken, det høres ikke helt bra ut... Men hvis man vipper, altså er usikker, så synes jeg søsken-"momentet" skal telle en del.

Jada, enebarn har det kjempefint, de også! Jeg fyller 31 i år, så jeg har da noen år på baken som enebarn... Allikevel: Hadde det vært opp til MEG, så hadde jeg hatt søsken (mine foreldre også, min mor måtte gjennom en underlivsoperasjon da jeg var 2, og da kunne de ikke få flere barn etterpå).

Jeg merker at det hadde vært deilig med litt mer familie. Jeg er selvfølgelig klar over at man ikke nødvendigvis har så nær og tett kontakt selvom man er søsken - men jeg savnet noen å "dele" mine foreldre med, liksom - noen som hadde "vært der" nesten hele tiden...

Jeg har bestandig sagt at jeg ikke skal produsere et enebarn selv. Nå har livet blitt sånn at jeg har funnet meg en mann som har tre barn fra før (verdens flotteste unger ) Derfor blir det bare ett barn på MEG, men barnet får søsken - og fire totalt er mer enn nok for oss.

Så lenge sønnen deres bare er to år, så synes jeg ikke du skal føle at du må bestemme deg NÅ... Du kan endre mening neste år, om fem år, eller aldri - men det haster ikke å bestemme seg enda!

[Gjest Anonymous]

Barn bør ha søsken. Hopp i det.

Så vi som er enebarn vi har da ikke fått den barndommen vi bør :klø:

Skjønner ikke hvorfor ikke folk tror at enebarn kan ha hatt en lykkelig barndom på lik linje med andre.

Er det rettferdig for barnet og bli satt til verden KUN fordi de andre barna skal ha søsken.

Hva hvis man ikke har økonomi til det og det faktisk går utover de andre i husholdingen fordi man på død og liv skal ha mange barn

[Gjest Anonymous]

Barn bør ha søsken. Hopp i det.

Det er mye barn BØR ha, men jeg kan ikke skjønne at søsken er en av dem. Søsken er noe man KAN ha.

Tex`s påstand er bastant og ubegrunnet.. (som vanlig )

[Gjest Anonymous]

Barn bør ha søsken. Hopp i det.

Unnskyld meg, men dette er det dummeste jeg har hørt. Om foreldrene ikke er klar for et nytt barn så bør man ikke bare kjøre på fordi man vil ha søsken til ungen. Nei da har nok ungen bedre av å være enebarn. Kan ikke se at det er så fælt å være enebarn

Kanskje trådstarter ser annerledes på dette om noen år. Det er bedre å være helt sikker på at man vil ha et barn til og da kunne gi dem all den kjærligheten og oppmerksomheten det fortjener.

[Gjest Melk]

De jeg kjenner på min alder som er enebarn trives fint.

De jeg kjenner som er godt voksne savner søsken. De synes det er slitsomt å være alene om gamle foreldre, og føler seg bundet, både mht hvor de kan bo og hvor mye de må hjelpe til, dra på besøk osv. Når foreldrene dør er de mer alene med sin sorg. Hun ene sa til meg: Melk, hva du enn gjør, få mer enn 1 barn, for dette her er slitsomt.

Vet om 2 familier der begge foreldrene er enebarn. De har da ingen onkler, tanter, kusiner, fettere, og etterhvert heller ingen besteforeldre. Det er ganske stusselig.

[Gjest Anonymous]

jeg er for storfamilien, har selv aldri likt personer som er enebarn, eller atpåklatter. fordi de er gjerrige, og mangler en viss sosial int. som jeg tror kommer i omgang med søsken... Selvsagt mener enebarn at de har hatt det bra, ingen vil vel inrømme at de er bortskjemte. Personlig tror jeg at jeg ville hatt en bedre bardom, og vært en bedre person, hadde det vært mindre enn 4 år mellom meg og mine søsken.

[Salamandra]

Ja, jøss...

[Gjest Gjesten]

jeg er for storfamilien, har selv aldri likt personer som er enebarn, eller atpåklatter. fordi de er gjerrige, og mangler en viss sosial int. som jeg tror kommer i omgang med søsken... Selvsagt mener enebarn at de har hatt det bra, ingen vil vel inrømme at de er bortskjemte. Personlig tror jeg at jeg ville hatt en bedre bardom, og vært en bedre person, hadde det vært mindre enn 4 år mellom  meg og mine søsken.

Ærlig talt, dette må jeg bare le av. Om du ikke liker attpåklatter eller enebarn så tror jeg nesten feilen ligger et annet sted enn hos disse 2 "gruppene".

[Malou]

jeg er for storfamilien' date=' har selv aldri likt personer som er enebarn, eller atpåklatter. fordi de er gjerrige, og mangler en viss sosial int. som jeg tror kommer i omgang med søsken... [/quote']

Snakk om generalisering! Mangler sosial intelligens? Så det eneste måte å utvikle sosial intelligens på er i samvær med søsken?

Forøvrig, nei jeg er ikke enebarn..

[Miranda]

jeg er for storfamilien' date=' har selv aldri likt personer som er enebarn, eller atpåklatter. fordi de er gjerrige, og mangler en viss sosial int. som jeg tror kommer i omgang med søsken... Selvsagt mener enebarn at de har hatt det bra, ingen vil vel inrømme at de er bortskjemte. Personlig tror jeg at jeg ville hatt en bedre bardom, og vært en bedre person, hadde det vært mindre enn 4 år mellom meg og mine søsken.[/quote']

Så enebarn mangler sosial intelligens

Datteren min er enebarn, og andre voksne snakker om hvor veloppdragen hun er :stolt-smily:

Det viktigste er ikke at man omgås søsken, men at man lærer å omgås andre barn generelt. Det gjør de fleste allerede fra barnehagestadiet av.

Så derfor: enebarn blir selvfølgelig også sosialisert

[Gjest Anonymous]

Snakker bare av erfaring da, og jeg tror faktisk at jeg ville vært en bedre person dersom meg og mine søsken hadde vært tettere.

Såvidt jeg husker så var det ikke positivt å være enebarn/atpåklatt. Fordi dem jeg husker var det så mye negativt rundt, men det gjør deg automatisk ikke til en bedre person å ha søsken.

Jo, bedre person, men mer kranglete barn kanskje.

[Gjest Anonymous]

jeg er for storfamilien' date=' har selv aldri likt personer som er enebarn, eller atpåklatter. fordi de er gjerrige, og mangler en viss sosial int. som jeg tror kommer i omgang med søsken... Selvsagt mener enebarn at de har hatt det bra, ingen vil vel inrømme at de er bortskjemte. Personlig tror jeg at jeg ville hatt en bedre bardom, og vært en bedre person, hadde det vært mindre enn 4 år mellom meg og mine søsken.[/quote']

- Gidder vi og kommeterer???

Vel- det sier mye om din IQ og EQ når du klarer å prestere å skrive noe så ufattlig dumt