Får et barn til kun for at lillegutt skal få søsken?

[Gjest Gjesten]

Hva syns dere om dette? Vi har en sønn og ønsker i utgangspunktet ikke flere barn. Om vi skulle få flere måtte det være for at sønnen vår skulle få søsken, og ikke for at vi absolutt ønker flere. Hva ville dere gjort? Fått flere for barnets skyld eller gitt dere ved 1 barn?

(vet selvfølgelig at jeg vil bli like glad i det neste barnet også, men vi syns egentlig det holder med 1 barn.)

[Gjest Gjesten]

Hva syns dere om dette? Vi har en sønn og ønsker i utgangspunktet ikke flere barn. Om vi skulle få flere måtte det være for at sønnen vår skulle få søsken, og ikke for at vi absolutt ønker flere. Hva ville dere gjort? Fått flere for barnets skyld eller gitt dere ved 1 barn?

(vet selvfølgelig at jeg vil bli like glad i det neste barnet også, men vi syns egentlig det holder med 1 barn.)

Mente selvfølgelig FÅ et barn til....Ikke får..

Gjesten

[Plonk]

Jeg synes det er en god grunn å få flere barn for å unngå enebarn. Jeg har selv tre søsken og har alltid syntes litt synd på dem som ikke har noen. Nå når jeg er voksen er det enda bedre å ha dem, tenk når foreldrene våre faller fra, da har vi fortsatt hverandre og kan dele minner og fortsatt føle at vi tilhører en stor familie!

Jeg har ett barn nå og er helt bestemt på å få flere - blant annet for at hun ikke skal bli alene med oss og ha noen å leke med, men selvsagt også fordi vi er glade i barn og gjerne vil oppleve gleden ved flere.

Siden du spør her inne, betyr det vel at du ikke helt har bestemt deg og er åpen for å få flere... så da synes jeg du skal gjøre det, selv om du naturligvis må veie plusser og minuser mot hverandre!

[Angelica]

Synes egentlig du svarer på spørsmålet ditt selv.. Selvfølgelig skal du ikke få flere barn KUN for at sønnen din skal få søsken. Dette er noe dere må ønske selv, hvis dere synes det holder med et barn tror jeg ikke noen har vondt av å være enebarn. Klart det er koselig med søsken, men dette kan ikke være den eneste grunnen for å få et barn til.

[Gjest Gjesten]

Jeg hadde bestemt meg for å ikke få flere barn, men jeg satt her inne og leste i går og følte plutselig et fryktelig stikk av dårlig samvittighet for at jeg ville frarøve barnet mitt gleden ved å ha søsken..Selv har jeg 2 søstre og de var til stor hjelp da mamma døde i fjor.... Men, jeg føler at det er vanskelig i og med at jeg ikke kan si at jeg har den helt store babyfeberen...

[Malou]

Nei, hvis du kun tenker på å få et barn til fordi sønnen din ikke skal vokse opp som enebarn, synes jeg ikke dere skal få et barn til.

[Plonk]

Nei' date=' hvis du kun tenker på å få et barn til fordi sønnen din ikke skal vokse opp som enebarn, synes jeg ikke dere skal få et barn til.[/quote']

Det er jeg virkelig helt enig i! Man bør jo ha flere grunner enn det, og det finnes jo også mange lykkelige enebarn her i verden!!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er en god grunn å få flere barn for å unngå enebarn. Jeg har selv tre søsken og har alltid syntes litt synd på dem som ikke har noen.

Så du synes synd på meg og sånne som meg burde unngås :o :klø:

Det er ikke skadelig eller farlig og være enenbarn - det finnes utrolig mange posetive sider med det også som det gjør med så mye annet. verden er ikke så firkantet.

Og få barn kun fordi de skal ha søsken blir helt feil, man burde få barn fordi man ønsker det- barnet deres vil ikke lide noen stor nød ved å være enebarn- det er ingen sykdom

[Gjest Anonymous]

Det er nettopp dette jeg sliter litt med da. Det kan kanskje virke merkelig på mange, men jeg har virkelig ikke den store lysten på flere barn. Vi har en fantastisk sønn som vi bruker det meste av tiden vår på, han gir oss så mye, men jeg kan ikke se for meg å få et barn til. Kanskje med årene, han er bare 2 år. Jeg vil veldig gjerne at han skal få vokse opp med søsken også.

[momo]

Ting kan endre seg. Hvem vet hva du føler om noen år. Jeg ville ikke valgt og få flere barn bare for at lillegutt skal få søsken.

Jeg hadde det akkurat som deg, jeg var kjempefornøyd med og bare ha datteren min og så faktisk ikke for meg det at jeg noensinne skulle få flere barn. Jeg hadde rett og slett ikke lyst.

Men så i sommer skulle jeg gå igjennom bukplastikk, og det ble da lagt veldig stor vekt på at da burde jeg ikke få flere barn og være virkelig sikker i min sak. Da begynte jeg og tvile og sakte men sikkert fikk jeg mer og mer lyst på barn og akkurat det samme skjedde med mannen min, så nå er vi prøvere og jeg er virkelig babysyk. Og ønsker meg virkelig et barn til, av flere grunner enn att datteren våres skal få søsken.

Datteren våres er nå 3 1/2 år.

[Gjest Gjest2]

Vi får barn kun for å tilfredsstille vårt eget behov. Barna har ikke bedt om å få komme til denne verden. Det er vi som skaper et liv for barna. Da bør vi også tenke gjennom hvilket liv vi vil gi til våre barn. Kan man få flere barn så ser jeg på det som en selvfølge at man gir sitt ene barn søsken. Noe annet blir det selvfølgelig hvis man ikke kan få barn, men da et det desto viktigere med et nettverk med andre barn og voksne som barnet kan få innflytelse av.

Et enebarn har en meget stor byrde når det gjelder den dagen foreldrene er gammel. Alt ansvaret ligger på den, flere kunne delt på gledene og sorgene. Du har da alltid noen å støtte deg til, vennskap og deres barn kan igjen knytte bånd. Søsken er noe av det mest fantastiske du kan ha som voksen så fremt at dine foreldre har behandlet dere likt og med samme kjærlighet. Da vil det være et knallgodt forhold.

Du lever en så kort periode i ditt liv med din mor og far. Mange år ligger foran oss som voksen. Da er det godt å ha søsken. Jeg har det ikke, noe som jeg savner sterkt. Ikke vil jeg få oppleve å bli en ekte tantel, ingen søsken å prate med når det gjelder mine eldre bitre foreldre.

[Gjest Anonymous]

Vi får barn kun for å tilfredsstille vårt eget behov. Barna har ikke bedt om å få komme til denne verden. Det er vi som skaper et liv for barna. Da bør vi også tenke gjennom hvilket liv vi vil gi til våre barn. Kan man få flere barn så ser jeg på det som en selvfølge at man gir sitt ene barn søsken. Noe annet blir det selvfølgelig hvis man ikke kan få barn, men da et det desto viktigere med et nettverk med andre barn og voksne som barnet kan få innflytelse av.

Et enebarn har en meget stor byrde når det gjelder den dagen foreldrene er gammel. Alt ansvaret ligger på den, flere kunne delt på gledene og sorgene. Du har da alltid noen å støtte deg til, vennskap og deres barn kan igjen knytte bånd. Søsken er noe av det mest fantastiske du kan ha som voksen så fremt at dine foreldre har behandlet dere likt og med samme kjærlighet. Da vil det være et knallgodt forhold.

Du lever en så kort periode i ditt liv med din mor og far. Mange år ligger foran oss som voksen. Da er det godt å ha søsken. Jeg har det ikke, noe som jeg savner sterkt. Ikke vil jeg få oppleve å bli en ekte tantel, ingen søsken å prate med når det gjelder mine eldre bitre foreldre.

Så du mener at ett menneske ikke bør unne seg gleden av å få ett barn, uten å få flere?

Enebarn i gode familier har det vel så godt som andre barn. Din skjebne som enebarn er ikke lik alle enebarns skjebne. Min datter kommer til å forbli enebarn, men jeg er da vitterlig ikke gammel når hun blir voksen. Når hun er 40 er jeg 60, og slettes ikke gammel og bitter.

For enkelte passer det med flere barn, for andre ikke.

Det er ikke søsken som skal oppdra hverandre, men foreldrene, og dermed bør man ikke få barn for andre enn ens egen del.

Ronja_80

[Gjest Anonymous]

Å være enebarn er ikke en sykdom

Jeg hadde en flott barndom og har det forsatt flott i en alder av 29 uten søsken

Nå må dere jaggu meg gi dere

[Miranda]

Sønnen din er kun 2 år, og jeg husker det som en meget travel tid. Kanskje dere ombestemmer dere når han blir større.

Min datter er enebarn. Hun er 7 år, og jeg tviler på at hun får søsken. Det gir en utrolig stor frihet at hun nå er så stor og selvstendig, og jeg vet ikke om jeg er parat til nattevåk og bleieskift en gang til.

Jeg synes ikke du skal få et nytt barn om du ikke føler for det selv. Samtidig kan jeg følge deg i din dårlige sammvittighet, for det har jeg til tider selv også. Kanskje er det basert på omverdenens spørsmål; - når kommer nr. 2??

Men, man skal velge å få barn fordi man ønsker det, - ikke fordi andre synes man skal.

[Gjest Anonymous]

Synes at det er en helt ugyldig grunn jeg, bare fordi at sønnen din skal få søsken. Foreldrene må jo også virkelig ønske det da. Selvfølgelig er det kjekt for barn å ha søsken, men om foreldrene ikke vil så mener jeg at det ikke er grunn nok alene.

Som andre sier; kanskje dere føler det annerledes om noen år. Lykke til.

[blåveis]

Vi får barn kun for å tilfredsstille vårt eget behov.

Da bør vi også tenke gjennom hvilket liv vi vil gi til våre barn...

Er ikke disse to utsagnene en smule motsigende?

Et enebarn har en meget stor byrde når det gjelder den dagen foreldrene er gammel.

Det å ha søsken er da heller ingen garanti for å at man blir flere til å dele på ansvar for gamle foreldre. Dessutne er det jo i Norge det offentlige som tar seg av den økonomiske byrden ved alderdom.

Søsken er noe av det mest fantastiske du kan ha som voksen så fremt at dine foreldre har behandlet dere likt og med samme kjærlighet. Da vil det være et knallgodt forhold. .

Ja, vel??? Jeg vet om flere eksempler på voksne søsken som ikke er på talefot, jeg.. Og uten at du kan skylde på foreldrene. Det å ha søsken er ikke noen garanti for noe som helst!

Du lever en så kort periode i ditt liv med din mor og far. Mange år ligger foran oss som voksen.

En kort periode av livet med mor og far? Det er da vel helt vanlig å ha levende foreldre fram til man er middelaldrende selv?

Ikke vil jeg få oppleve å bli en ekte tantel' date=' ingen søsken å prate med når det gjelder mine eldre bitre foreldre.[/quote']

Det er det da slett ikke sikkert du hadde hatt om du hadde hatt aldri så mange søsken, heller..!

[Elle Melle]

Hva er best, å være lykkelig enebarn eller å få en bror eller søster som man avskyr?

Det er ingen automatikk i at barna faktisk kommer til å like hverandre. Jeg kjenner flere mennesker som har et svært dårlig forhold til sine søsken, kun av den grunn at de er veldig ulike.

Man kan få et sykt barn, da blir det enda mer ansvar på det første barnet når foreldrene blir gamle.

Man kan få tvillinger, og da har man tre ganger så mange barn som man egentlig ønsket seg...

Det jeg vel egentlig mener, er at alle eventualiteter bør taes med i betraktningen, for det er ikke sikkert alt blir som planlagt uansett.

Jeg tror uforutsette ting vil være langt lettere å takle hvis barnet ikke er en "plikt" men noe man virkelig ønsker seg.

Når det er sagt, så er jeg selv et slikt barn som ble til fordi min bror ikke skulle bli alene i verden som voksen. På grunn av en alt for tøff fødsen som 21-åring, tok det nesten ti år før min mor i det hele tatt orket tanken på flere barn.

Vi to søsken har et flott forhold, og ja, vi hadde virkelig vært alene i familien uten hverandre siden både mor og far er enebarn.

Avstand i alder er ingen hindring i å få et godt forhold, så du trenger jo ikke å bestemme deg akkurat nå (med mindre du er 40 år og det haster av den grunn).

[Salamandra]

Fint å se at det er flere som tar til motmæle mot gjest2 her..

Jeg er oppvokst som enebarn og har da virkelig ikke lidd noen nød av den grunn!

Det er jo faktisk en del fordeler ved å være enebarn også, for eksempel at jeg fikk begge mine foreldres fulle oppmerksomhet, noe jeg tror er grunnen til at jeg alltid har hatt god selvtillit, mamma er også enebarn så jeg er eneste barnebarn på mormor/morfar siden, og det var jo ikke akkurat noen ulempe.. , jeg tror enebarn ofte blir mer selvhjulpne og selvstendige enn andre barn (en teori jeg har, vet at det ikke alltid er sånn..),

Selvsagt har jeg av og til ønsket at jeg hadde søsken, akkurat som jeg regner med at andre av og til har ønsket søsteren eller broren sin dit pepper'n gror og skulle ønske de var enebarn..

Jeg kan ikke si at det har vært noe stort savn i livet å ikke ha søsken egentlig, hverken som barn eller voksen.

Skriver meg helt bort her jeg; svaret på spørsmålet ditt er at jeg synes det blir helt feil å få et barn til bare fordi du vil gi sønnen din søsken..

Å være enebarn er absolutt ingen tragisk skjebne..

[Gjest Enebarn]

Nei, å vere einebarn er inga tragisk sjebne, ein kan ha et like godt eller dårleg liv uansett om ein har søsken eller ikkje.

Eg er einebarn sjølv, og som barn var det berre flott, syntes det var fint å ikkje ha søsken å krangle med og fikk ha allt lørdagsgodtet mitt i fred. Som voksen ser eg litt annaleis på det. Eg kjenner meg forplikta til å reise heim til foreldra mine i alle høgtider, ellers blir dei åleine... det er litt einsamt å vere det einaste barnet, og resten av familien er ikkje så stor heller. Kjenner ikkje noko stort samhald med familien min, og misunner dei som har søsken veldig for tida! Eg veit i alle fall at når eg først får barn, skal eg ha meir enn eitt.

Eg synest at du skal vente litt, sjå tida litt an, du har god tid, kanskje du ser litt annaleis på det om nokre år!

[Gjest Gjesten]

Takk for alle svar! Jeg kommer nok ikke til å sette igang med barn med det første. Jeg vil ta tiden til hjelp og se om jeg ikke faktisk får lyst på flere barn. :-)