Sliter med å ikke være en dårlig person

[AnonymBruker]

For ett par måneder siden mistet jeg bestevenninnen min. Jeg merket at hun hadde begynt å ignorere meg i over en lengre periode, så jeg tok dette opp med henne. Hun fortalte meg hvor dårlig person jeg er, hvor slitsom jeg er å være rundt og at hun blir sur og lei av å være med meg. Jeg tok dette til meg og var overrasket (litt fordi jeg egentlig er ganske ignorat og ikke ser feilene ved meg selv). Jeg har også en annen bestevenn som alltid er der for meg og han hjalp meg veldig i den perioden jeg hadde det vondt etter at jeg mistet min tidligere bestevenninne. Nå som det er gått en stund har jeg kommet meg over at vi ikke egentlig er venninner lengre og det går fint, men nå begynner jeg å bestvennen min nå å gå i fra hverandre. Han forteller meg at vi må ha en pause fordi han også synes jeg er slitsom å være rundt og at jeg tapper han for energi. Jeg vet selv at jeg har en tendens til å kontrollere han (noe jeg ikke er stolt over) og jeg blir lei meg og sjalu når han er med andre. Jeg føler meg stresset, sliten, er alltid på kanten til å begynne å gråte og irritert hele tiden og jeg har veldig dårlig selvtillit og flere og flere dårlige dager. Jeg vil virkelig ikke miste bestvennen min fordi han betyr så mye for meg og han fortjener ikke at jeg gjør sånn som dette, men jeg klarer ikke å forandre meg. Har dere noen råd for hvordan jeg kan slappe litt mer av og ikke være en så dårlig venn som jeg er nå?

Anonymkode: 927f1...7c3

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Når ikke bare en, men to forteller deg akkurat det samme, bør du se på hvordan du oppfører deg og om du hadde likt at andre oppførte seg slik mot deg. Du må ta situasjoner du kjenner til og plassere deg i motparten sin stol og kjenne virkelig etter hva er greit og hva er ikke greit.

Jeg hadde selv en venninne som var meg meg meg hele tiden. Hun fikk meg til å føle meg null verdt, da hun aldri hadde tid til meg og alltid avspiste forslag med at hun ikke hadde tid eller visste ikke. Hun kom aldri med forslag til andre tidspunkt, eller ga uttrykk for at hun virkelig forsto hva jeg snakket om. Og i samtale med andre, som hun selv fortalte meg, ga hun uttrykk for at det var synd på meg slik og slik. Noe jeg aldri har sagt om meg. Det er mye mer, men jeg orker ikke å gå inn i det. Enden på visa var at jeg ga beskjed om at jeg ikke så for meg noe videre vennskap. Jeg fikk bare vondt i magen av alt sammen. 

Anonymkode: ae633...c3f

[AnonymBruker]

Er dette en god nok grunn til å bli henvist til psykolog for? Har ingen erfaring med psykolog heller...

Jeg forstår jo at det er meg det er noe feil med når begge reagerer for samme grunn. Jeg vet at jeg gjorde mine feil med min gamle venninne og jeg gjør ikke det med min nåværende bestevenn, jeg er ikke direkte slem. Jeg er gjerne med bestekompisen min flere ganger i uken og jeg er kjempe glad i han. Det som er problemet nå er at jeg er alltid er lei meg og stresset, og når jeg ikke er med han blir jeg sur hvis han er med andre og det har han fått nok av. Det at jeg hele tiden er så negativt innstilt sliter han ut.

TS

 

Anonymkode: 927f1...7c3

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Kudos til venninnen din som fikk nok og satte ned foten. Det er synd at det måtte nok en bestevenn til for å få deg til å ta et nærmere blikk på deg selv. 

Dette er helt legitimt å oppsøke psykolog for. Det anbefaler jeg deg også. Dette innlegget virker muligens litt krasst. Det er ikke meningen å være slem mot deg, men her synes jeg du skal ta tak i deg selv. Dette negative handlingsmønsteret vil gå utover relasjoner du har til andre og ikke minst deg selv. Om du ikke tar et ordentlig grep vil du faktisk miste den siste bestevennen din. Det hjelper ikke bare å forstå det han sier. Du må følge det opp også. Det er vanskelig å bryte med slike tanker og et sånt handlingsmønster, og det synes jeg du bør få hjelp med av en psykolog. 

Lykke til videre! Jeg tror bestevennen din blir glad for at du viser han forståelse for at han synes enkelte ting er slitsom og at du skal arbeide med det. 

Anonymkode: 0b3e1...f55

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på at dere hjelper, og det er bare til å være direkte og ærlig mot meg! Jeg må (og fortjener) å høre det. Selv er jeg ikke fornøyd med meg selv, men det er ikke barebare å endre handlingsmønstre. Jeg har tidligere vurdert å dra til psykolog, men har fått høret at det ikke var en god nok grunn til å dra, men situasjonen har forverret seg, så nå tror jeg at jeg må dra.

TS

Anonymkode: 927f1...7c3

[Polly Ester]

Dette er absolutt en grunn til å gå til psykolog. Håper du får time kjapt. Lykke til  

[AnonymBruker]

Siden jeg ikke har noen erfaring med psykologer, hva kan jeg egentlig forvente at psykologen skal gjøre i en slik situasjon? Skal jeg bare snakke med psykologen eller skal psykologen gi meg en diagnose?

Anonymkode: 927f1...7c3

[Betty Blue]

Det høres ut som du både sliter med dårlig selvbilde og bruker vennene dine som psykolog, fordi det er de som er der for deg. Og samtidig er du livredd for å miste dem, og det kan bli slitsomt for enhver over tid.... Finn en psykolog som kan hjelpe deg å bearbeide mindre hensiktsmessige følelser og reaksjoner som du selv og andre merker at er problematiske, og behandle venner som venner isteden :).

Og mot til å ta til deg konstruktiv kritikk og være ærlig mot deg selv, det har du tydeligvis! Du er helt sikkert en god venn store deler av tiden og har mye fint ved deg selv :). 

Lykke til klem!

 

 

Endret 14. april 2016 av Betty Blue

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden jeg ikke har noen erfaring med psykologer, hva kan jeg egentlig forvente at psykologen skal gjøre i en slik situasjon? Skal jeg bare snakke med psykologen eller skal psykologen gi meg en diagnose?

Anonymkode: 927f1...7c3

Jeg har ikke noe erfaring med psykologer selv så jeg vet ikke helt, men diagnose får du ikke bare ved å gå til en for å snakke.

Jeg går ut i fra at du forteller hva som er problemet og i samarbeid med psykologen finner dere teknikker for å endre adferdsmønstre f.eks. slik at du kan samspille med andre bedre. 

Kan hende det er en diagnose, men det finner dere ut av etterhvert som du fortsetter hos psykologen. Er det en psykiater så kan denne skrive ut resepter til deg, men en psykolg henviser deg til en lege for medisiner. 

Anonymkode: 33ef9...a08