Om vold i nære relasjoner

[needinspiration]

Vel, jeg tenker at jeg må skrive ned noe ord her før jeg fortsetter å fokusere på mere viktigere og positive ting. 

Jeg er en voldsoffer, de som ikke liker å snakke om temaet eller himler med øyne kan ta seg en kafe. 

Det kom noe positivt ut av en intens terapitime idag. At det å gå deprimert er en tilstand der du lukker inne alle følelser og at du ikke tør å vise deg. Nå som jeg er fri fra han som ga meg dette så kommer all de følelsene som jeg har undertrykket opp av boksen. Det er overveldende og tøft. Det er mye krevende ting som jeg må gjennom, som jeg må stå for det, og vise meg sterk for barnas skyld selv om dette for meg er en svulstig skummel ting å føle. Jeg føler at jeg heller ikke har råd til å være trist, for om jeg faller så vet jeg ikke hvem som kan plukke meg opp. Og jeg ønsker heller ikke å føle meg mislykket, da kjens det som om jeg var under hans tyranni. Jeg må være sterk, bestemt og stå gjennom hele prossessen. Kjenner at det vil koste meg mye, men det vil være verdt for mine tre små barn som viste så mye kjærlighet til sin mor og var så modig. Jeg elsker dem så høyt. Ved å lykkes i dette, noe jeg vil, så kan vi legge det vonde bak oss.

Skjønn det. Jeg ønsker at barna skal ha det bra. Så motivasjonen min er like sterk som intuisjonen og magefølelsen. Det siste vil jeg aldri tvile på mer. 

 

Så for dere som tviler på kjærligheten, tenk på hvor godt den behandler deg. Min ekte kjærlighet var guttene mine. Og de må jeg ikke skuffe.

[JulesLykke]

Herre min hatt, for en herlig mamma du virker som! 
Jeg skjønner at å være offer for vold er vanskelig, for jeg er det selv. I slike situasjoner så må du huske på å ta vare på deg selv. Kjempe fint at du prøver å være sterk for barna dine, absolutt! Men husk å si til deg selv at det er lov til å sørge og gråte hvis man har det vondt, man må bare ikke la det ta overhånd. Husker veldig godt at min mor alltid var så fokusert på å være sterk for oss barna. Uansett hvor forferdelig hun hadde det, så var det ingen av oss som noen sinne la merke til det. Nå som hun har fått det bra igjen, så endte det opp med at hun møtte veggen og fysisk sett så ble hun sliten av hver minste ting. Hun pratet med psykolog før hun gikk på denne veggen, men hun var så opptatt av å være sterk, at det tok litt overhånd. Håper at når du går til terapi at du klarer å slippe ut følelsene dine og balanserer det litt slik at du selv ikke går på veggen, for det hadde vært så synd om du skulle ha møtt den, når du virker som en fantastisk mamma. Også kjempe fint at du klarer å ta tak i og også huske de positive tingene som skjer rundt deg. :- )

[Supernova17]

Åååå, tusen takk for at du skrev denne tråden!! Det er et utrolig viktig budskap du formidler. Du virker som et godt og ansvarlig menneske <3 Jeg sender deg varme tanker.