Har likestillingen gått for langt og bitt seg selv i halen?

[AnonymBruker]

Menn og kvinner er nokså likestilt. Men er det en drøy påstand å si at kanskje likestillingen har gått for langt?

Rett og slett fordi menn er menn, og kvinner er kvinner. Og de har kanskje bare ulik natur.

Er det bare fordeler med at kvinner er blitt et like sterkt kjønn som mannen, eller bryter det etterhvert med kjønnenes grunnleggende behov?

Anonymkode: 3251b...c90

[sol87]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn og kvinner er nokså likestilt. Men er det en drøy påstand å si at kanskje likestillingen har gått for langt?

Rett og slett fordi menn er menn, og kvinner er kvinner. Og de har kanskje bare ulik natur.

Er det bare fordeler med at kvinner er blitt et like sterkt kjønn som mannen, eller bryter det etterhvert med kjønnenes grunnleggende behov?

Anonymkode: 3251b...c90

Kan du gi noen eksempler på hvilke områder du mener likestillingen har gått for langt? 

[AnonymBruker]

Det er ikke noe "likestillingen har gått for langt". Hvis du mener at vi ikke burde ha likestilling, er det en ting(som jeg synes er helt på tryne). Hvis du mener at menn nå er undertrykt er det nok og tilfelle i noen områder, akkurat som kvinner fortsatt er undertrykt og diskriminert på andre områder. 

Jeg mener at i en ideel verden burde det være total likestilling på tvers av kjønn(og mangel på kjønn, flere kjønn, folk som ikke definerer seg innenfor "normale" kjønnsroller), legning, seksualitet, etnisitet. 

Mener du at det er best at alle menn er "sterke" og kvinner er "svake"?

Anonymkode: 0c805...435

[AnonymBruker]

15 minutter siden, sol87 skrev:

Kan du gi noen eksempler på hvilke områder du mener likestillingen har gått for langt? 

Jeg tenker at vi lever vi en verden der alt er ganske fjernt fra vår egentlige natur i seg selv. Uavhengig av kjønn også. Jeg mener ikke at vi ikke burde hatt likestilling, men påstanden min er at det kanskje er en grunnleggende forskjell på kjønn fra naturens side? Hvis jeg skulle laget bare et eksempel: hva om kvinnen kanskje har et behov for at mannen beskytter henne, og motsatt? 

 

Anonymkode: 3251b...c90

[AnonymBruker]

Nei, likestillingen er ikke kommet langt nok. Jeg vil ha kvinner på alle sjarker og en ren kvinnehær. Vi burde bidratt i kampen mot IS ved å sende en kontingent med kvinnelige soldater slik at vi alle kunne få sett at kvinner er like modige som menn. Vi har hatt en ren mannshær i alle år, nå burde kvinnene få vist hva de kan mens menn kan pusle litt hjemme og øve seg på bleieskift. 

Dessuten burde statsministerposten reserveres for kvinner. Erna gjør en god jobb og er mye bedre en dusten Stoltenberg og klovnen Jagland. Siv Jensen er også flink. 

Anonymkode: 25ed7...484

[Arabella]

Det er mange kvinner som lever alene, og må takle alt alene. Til rent praktiske oppgaver som vi ikke mestrer selv, kan vi leie fagfolk. Jeg vil påstå at det er dyrere for en kvinne å leve alene enn for en mann. Jeg har vært gift, men opplevde aldri noen form for beskyttelse, hva du måtte legge i det.

Endret 13. april 2016 av Arabella

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at det er best at alle menn er "sterke" og kvinner er "svake"?

Anonymkode: 0c805...435

Nei. Men jeg lurer på om det burde stadig vært plass til det. Vi er på mange måter så likestillt, at kvinnen kanskje ender opp med å ha for mange roller å mestre på et vis fordi noen av rollene hun har er hun mer bundet i stadig vekk, kontra en mann.

Anonymkode: 3251b...c90

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Arabella skrev:

Det er mange kvinner som lever alene, og må takle alt alene. Til rent praktiske oppgaver som vi ikke mestrer selv, kan vi leie fagfolk. Jeg vil påstå at det er dyrere for en kvinne å leve alene enn for en mann.

Men kvinner klarer å finne på ting selv. De løser kryssord, hører på radio og er rimelig happy. Menn tåler alenetilværelsen mindre og blir sure. Mange menn kan heller ikke finne ut hva som er opp ned på en melk eller skru inn et støpsel i veggen. Og dette er veldig flaut for menn, mens alle har forståelse for at en kvinne trenger hjelp til å skifte girkasse på bilen eller legge nye varmekabler i betonggulvet. 

Anonymkode: 25ed7...484

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Arabella skrev:

Det er mange kvinner som lever alene, og må takle alt alene. Til rent praktiske oppgaver som vi ikke mestrer selv, kan vi leie fagfolk. Jeg vil påstå at det er dyrere for en kvinne å leve alene enn for en mann.

Det tror jeg du har rett i. Og det er noe av dette jeg prøver å frem.

Anonymkode: 3251b...c90

[Arabella]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kvinner klarer å finne på ting selv. De løser kryssord, hører på radio og er rimelig happy. Menn tåler alenetilværelsen mindre og blir sure. Mange menn kan heller ikke finne ut hva som er opp ned på en melk eller skru inn et støpsel i veggen. Og dette er veldig flaut for menn, mens alle har forståelse for at en kvinne trenger hjelp til å skifte girkasse på bilen eller legge nye varmekabler i betonggulvet. 

Anonymkode: 25ed7...484

Det siste du skriver, har ikke automatisk en hvilken som helst mann greie på, heller.

[Chizue]

Som min kjære sier....

Det skal være likestilling for menn og kvinner, men om en mann blir slått, så skal man ikke heve knyttneven mot en kvinne.. Er det rettferdig? Er det likestilling, ingen bør bli slått. Men skal det være likestilling, så bør begge bli slått med lik styrke..

Jeg tror han er ett poeng der.... Det han mener; Kvinner tåler mindre enn menn. Vi er skapt ulikt for en grunn.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Arabella skrev:

Det er mange kvinner som lever alene, og må takle alt alene. Til rent praktiske oppgaver som vi ikke mestrer selv, kan vi leie fagfolk. Jeg vil påstå at det er dyrere for en kvinne å leve alene enn for en mann. Jeg har vært gift, men opplevde aldri noen form for beskyttelse, hva du måtte legge i det.

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår deg rett, men hva mener du at menn flest klarer som jeg som kvinne ikke klarer som gjør at det skulle være dyrere for meg å leve alene?

Anonymkode: 0c805...435

[Gjest Herr Heftig]

Utdanning er det eneste område der likestillingen kan sies å ha gått for langt.

Dersom vi skal problematisere norsk likestillingspolitikk så må det i så fall handle om disse punktene:

- Statsfeminismens manglende respekt for de private rettigheter den tråkker på, og de enkeltpersoner den diskriminerer for å avskaffe diskriminering.

- Statsfeminismens manglende evne/vilje til å se mennesker som unike individer med ulike forutsetninger utenom dens egen gruppetenkting. 

- Statsfeminismens tilnærmet ensidige fokus på kvinners problemer.

- At alle politikere ser ut til å ta det for gitt at det ikke finnes biologiske, kognitive forksjeller mellom kjønnene. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kvinner klarer å finne på ting selv. De løser kryssord, hører på radio og er rimelig happy. Menn tåler alenetilværelsen mindre og blir sure. Mange menn kan heller ikke finne ut hva som er opp ned på en melk eller skru inn et støpsel i veggen. Og dette er veldig flaut for menn, mens alle har forståelse for at en kvinne trenger hjelp til å skifte girkasse på bilen eller legge nye varmekabler i betonggulvet. 

Anonymkode: 25ed7...484

Det har alle forståelse for at en mann trenger hjelp til også, for det er vel en jobb for bilmekanikeren og elektrikeren. 

Anonymkode: ece30...004

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Menn og kvinner er nokså likestilt. Men er det en drøy påstand å si at kanskje likestillingen har gått for langt?

Rett og slett fordi menn er menn, og kvinner er kvinner. Og de har kanskje bare ulik natur.

Er det bare fordeler med at kvinner er blitt et like sterkt kjønn som mannen, eller bryter det etterhvert med kjønnenes grunnleggende behov?

Anonymkode: 3251b...c90

Hva slags behov er det du snakker om? Sex?

Likestillingen gjør at folk kan være seg selv. Man må ikke leve inn i en tvungen kjønnsrolle som mannemann eller kvinne. Det er en god grunn til at vi ikke har det slik det var på 50-tallet lenger. Og når det er sagt, så er det kvinner som naturlig har flere "mannlige" egenskaper enn "kvinnelige", og motsatt. Hvordan ville livet til disse vært om vi ikke hadde likestilling? Ganske kjipt vil jeg påstå. 

 

Anonymkode: e2f6c...0ad

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags behov er det du snakker om? Sex?

Likestillingen gjør at folk kan være seg selv. Man må ikke leve inn i en tvungen kjønnsrolle som mannemann eller kvinne. Det er en god grunn til at vi ikke har det slik det var på 50-tallet lenger. Og når det er sagt, så er det kvinner som naturlig har flere "mannlige" egenskaper enn "kvinnelige", og motsatt. Hvordan ville livet til disse vært om vi ikke hadde likestilling? Ganske kjipt vil jeg påstå. 

 

Anonymkode: e2f6c...0ad

Rettelse: Kvinner må ikke leve i en tvungen kjønnsrolle, men menn må fortsatt i stor grad det. Det er kanskje et av de største problemene ved likestillingesproblematikken i sitt videre begrep (som også omhandler kjønnsroller og ikke bare like formelle rettigheter). Kvinner i dag nyter godt av relativt stor fleksibilitet i kjønnsrollemønsteret og blir sjelden kritisert for å gå i klær som tidligere var forbeholdt menn (som bukse og dressjakke) eller ta jobber som tidligere kun var assosiert med menn (tekniske yrker, håndverkeryrker etc), samtidig som de nyter godt av å også kunne omfavne de feminine sidene. Sånn sett er fremstår kvinnens kjønnsrolle mer som en buffet der man i stor grad kan velge hvem og hva man ønsker å være uten reaksjoner fra menn eller samfunnet for øvrig, samtidig som man ikke må oppføre seg på en spesiell måte. 

For menn er kjønnsrollene fortsatt ganske restriktive. Det finnes riktignok litt mer aksept for at han tar ut pappapermisjon og i noen grad er med mer på hjemmebane, men han forventes fortsatt å være hovedforsørger, å gjøre de klassiske maskuline oppgavene i hjemmet, være vellykket med en god karriere (innenfor en klassisk maskulin jobb) og ha klassisk maskuline klær. Fravær av disse tingene møter som regel store reaksjoner fra samfunnet og særlig fra kvinner, som ikke vil ta i ildtang i en mann som f. eks. ikke er så vellykket eller som ikke er typisk maskulin. Samtidig møter han flere av pliktene og forventningene som tidligere var forbeholdt kvinner, som oppgaver i hjemmet og ha et godt utseende. 

Resultatet er at menn på mange måter møter flere krav og forventninger enn noensinne, mens kvinner i stor grad møter en middagsbuffet der man har valgfrihet. Det har blitt lettere å falle utenfor som mann enn før, det skal faktisk ikke mer til enn å underprestere på en av de mange arenaene. Fallhøyden er stor, og det gjenspeiles i selvmordsstatistikken og ved at stadig flere menn anses som pariakaste og forblir barn- og partnerløse livet ut. 

Vi går dessverre et trist samfunn i møte. 

Anonymkode: 8a880...f4d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rettelse: Kvinner må ikke leve i en tvungen kjønnsrolle, men menn må fortsatt i stor grad det. Det er kanskje et av de største problemene ved likestillingesproblematikken i sitt videre begrep (som også omhandler kjønnsroller og ikke bare like formelle rettigheter). Kvinner i dag nyter godt av relativt stor fleksibilitet i kjønnsrollemønsteret og blir sjelden kritisert for å gå i klær som tidligere var forbeholdt menn (som bukse og dressjakke) eller ta jobber som tidligere kun var assosiert med menn (tekniske yrker, håndverkeryrker etc), samtidig som de nyter godt av å også kunne omfavne de feminine sidene. Sånn sett er fremstår kvinnens kjønnsrolle mer som en buffet der man i stor grad kan velge hvem og hva man ønsker å være uten reaksjoner fra menn eller samfunnet for øvrig, samtidig som man ikke må oppføre seg på en spesiell måte. 

For menn er kjønnsrollene fortsatt ganske restriktive. Det finnes riktignok litt mer aksept for at han tar ut pappapermisjon og i noen grad er med mer på hjemmebane, men han forventes fortsatt å være hovedforsørger, å gjøre de klassiske maskuline oppgavene i hjemmet, være vellykket med en god karriere (innenfor en klassisk maskulin jobb) og ha klassisk maskuline klær. Fravær av disse tingene møter som regel store reaksjoner fra samfunnet og særlig fra kvinner, som ikke vil ta i ildtang i en mann som f. eks. ikke er så vellykket eller som ikke er typisk maskulin. Samtidig møter han flere av pliktene og forventningene som tidligere var forbeholdt kvinner, som oppgaver i hjemmet og ha et godt utseende. 

Resultatet er at menn på mange måter møter flere krav og forventninger enn noensinne, mens kvinner i stor grad møter en middagsbuffet der man har valgfrihet. Det har blitt lettere å falle utenfor som mann enn før, det skal faktisk ikke mer til enn å underprestere på en av de mange arenaene. Fallhøyden er stor, og det gjenspeiles i selvmordsstatistikken og ved at stadig flere menn anses som pariakaste og forblir barn- og partnerløse livet ut. 

Vi går dessverre et trist samfunn i møte. 

Anonymkode: 8a880...f4d

Du overdriver. Det passer nok bedre til eldre generasjoner. Jeg kjenner flere som utdanner seg innen "kvinneyrker", og ingen på min alder (bortsett fra enkelte religiøse) som mener at mannen skal være hovedforsørger. Det forventes at man skal være istand til å forsørge familien uavhengig av kjønn. 

 

Men flere kvinner er deprimerte enn menn. Menn troner selvmordsstatistikken fordi menn i større grad enn kvinner tar sjanser og ikke oppsøker hjelp. 

At flere menn ender opp uten partner/barn er jo selvsagt, samme gjelder for kvinner. Man MÅ ikke gifte seg lengre, og det er mye større aksept for at mange velger liv uten partner/barn. 

 

og det er ganske naivt å tro at ikke også kvinner må leve opp til flere krav og forventninger enn før. 

 

Anonymkode: e2f6c...0ad

[Sinsiew]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rettelse: Kvinner må ikke leve i en tvungen kjønnsrolle, men menn må fortsatt i stor grad det. Det er kanskje et av de største problemene ved likestillingesproblematikken i sitt videre begrep (som også omhandler kjønnsroller og ikke bare like formelle rettigheter). Kvinner i dag nyter godt av relativt stor fleksibilitet i kjønnsrollemønsteret og blir sjelden kritisert for å gå i klær som tidligere var forbeholdt menn (som bukse og dressjakke) eller ta jobber som tidligere kun var assosiert med menn (tekniske yrker, håndverkeryrker etc), samtidig som de nyter godt av å også kunne omfavne de feminine sidene. Sånn sett er fremstår kvinnens kjønnsrolle mer som en buffet der man i stor grad kan velge hvem og hva man ønsker å være uten reaksjoner fra menn eller samfunnet for øvrig, samtidig som man ikke må oppføre seg på en spesiell måte. 

For menn er kjønnsrollene fortsatt ganske restriktive. Det finnes riktignok litt mer aksept for at han tar ut pappapermisjon og i noen grad er med mer på hjemmebane, men han forventes fortsatt å være hovedforsørger, å gjøre de klassiske maskuline oppgavene i hjemmet, være vellykket med en god karriere (innenfor en klassisk maskulin jobb) og ha klassisk maskuline klær. Fravær av disse tingene møter som regel store reaksjoner fra samfunnet og særlig fra kvinner, som ikke vil ta i ildtang i en mann som f. eks. ikke er så vellykket eller som ikke er typisk maskulin. Samtidig møter han flere av pliktene og forventningene som tidligere var forbeholdt kvinner, som oppgaver i hjemmet og ha et godt utseende. 

Resultatet er at menn på mange måter møter flere krav og forventninger enn noensinne, mens kvinner i stor grad møter en middagsbuffet der man har valgfrihet. Det har blitt lettere å falle utenfor som mann enn før, det skal faktisk ikke mer til enn å underprestere på en av de mange arenaene. Fallhøyden er stor, og det gjenspeiles i selvmordsstatistikken og ved at stadig flere menn anses som pariakaste og forblir barn- og partnerløse livet ut. 

Vi går dessverre et trist samfunn i møte. 

Anonymkode: 8a880...f4d

Nei, jeg blir bare kalt hore om jeg går i kjole som ikke er lengre enn knelengde. Jeg blir sett rart på, og ledd av om jeg går i for dyp utringning. Da er jeg jo bare et simpelt sex-objekt siden jeg bruker slike klær! 

Det blir forventet at det er jeg som tar mammaperm, og at far er i arbeid. Om jeg forteller dette til noen, roper det ut i øst og vest om hvor lite ansvar jeg tar for barna mine, og hvor dårlig mor jeg er som velger de bort, for å jobbe. 

Fatter ikke hvor dere får dette fra. Aldri møtt en kvinne som er slik dere skisserer. ettersom kvinnen i dagens samfunn må jobbe på lik linje som menn, for å forsørge familien, forventes det ikke at mannen er hovedforsørger. Fatter ikke hvor dere får det fra - og ser egentlig på det som en unnskyldning for å fortsette i samme bane, og å innta en konstuert offerolle. Joda, det er nok mange kvinner som er slik, men det er ikke majoriteten av kvinner. 

Det forventes fortsatt at kvinnen tar hovedansvar for barna, med vasking og matlaging hjemme, for det er jo tross alt kvinnens arbeid, og det er vel en grunn til at man fortsatt kaller ett kvinnfolk koneemne. 

Jeg møter krav hver eneste dag, bare fordi jeg er kvinne. Jeg skal ha en jobb innen omsorgsyrket, jeg skulle bare ha toppkarakterer på skolen og klare alt første gang jeg prøvde. Jeg skal ha et striglet hjem, og vaske mine manns klær + helst lage hans mat og vaske hans hus. Jeg skal se bra ut. Helst være lslank og fin å se på. Jeg skal vise at jeg har omsorg for alt og alle. Om jeg ikke oppfører meg på en bestemt måte, ellers er jeg ikke mye til kvinne. Jeg skal oppdra mine barn slik samfunnet vil at kvinner skal oppdra de. gjør jeg noe feil - så roper mammapolitiet opp. Gjør min mann feil, så får han et skjevt sympatisk smil og noen kommentarer slik som "Uff. nei. Det er ikke greit alltid. Her, skal jeg vise deg hvordan det gjøres". Det er vist mange ganger at kvinner ikke får håndtverkerjobber, fordi de blir sett på som for svake, eller fordi det blir sett på som risikosport å annsette en kvinne inn i en bedrift med kun menn, eller så kan vi jo si det samme om menn, at de lettere kan ta yrker som er dominert av kvinner, slik som sykepleier, vernepleier osv. Så det blir et dårlig argument, ettersom det er ganske likt på det fronten, både med synet på en mann som er i omsorgsyrket og en kvinne som er håndtverker. Dette med utseende gjelder begge kjønn. Kvinner skal være slanke og fine, menn skal ha muskler og se fin ut. Syns du har en lite nyansert fremtilling i ditt innlegg, og viser at du ikke har fulgt mye med på debatter, og kommentarfelt. 

Feil. Menn har også flere foventninger til seg ja. Men kvinner har aldri hatt flere krav enn de har i dag. det sier jeg jo selv, iom at kvinner før ikke jobbet, men bare var til for å poppe ut unger og ta seg av disse i hjemmet. 

Hovedproblemet i denne debatten er ganske enkel. Du er ikke kvinne. Du kan ikke kjenne på kroppen, og har ikke mulighet til å forstå hvordan kravene til kvinnen stilles i samfunnet. Og om du får servert ting som dette, så avfeier du det som sprøyt, for sånn ser ikke du det siden du er mann.

Mens jeg som er kvinne, vet ikke hvordan det er å være mann. Har ikke mulighet til å vite det heller, ettersom jeg nesten må erfare det for å forstå det på lik linje som en mann gjør. 

Jo, begge kjønn lever i oppsatte kjønnsroller. Den som sier noe annet, er bare så opptatt av å finne feil med egen kjønnsrolle og innta en kjønnsbasert offerrolle, at de ikke evner å se at det andre kjønn også har ganske så mange krav.

Hadde det enn vært slik at kvinner har det så jævlig lett her i livet, og ikke har noen krav, er det i det store og hele rart at kvinner også tar selvmord. og at kvinner også har depresjoner. 

Legger ved disse

http://www.tankesmienagenda.no/wp-content/uploads/Tankesmien-Agenda-Rapport-Menn-som-ikke-liker-karrierekvinner.pdf

http://www.samfunnskunnskap.net/kvinners-samfunnsrolle/

http://reform.no/foredrag/menn-maskuliniteter-og-likestilling/

http://www.vg.no/forbruker/foreldre-og-barn/saa-mye-gjoer-menn-og-kvinner-hjemme/a/23408697/

De er alle veldig bra å lese, for å se at begge kjønn har problemer, og at vi må fortsette å jobbe for likestilling. Likestillingen i dag har ikke gått for langt. Vi har enda en lang vei å gå. Og hver og en av oss må jobbe med oss selv for å forstå at mye av det vi tenker og føler, er fordi vi er for fastsatt i den kjønnsrollen vi er tildelt av samfunnet. Det er ikke bare flokken som må handle, det er også enkeltmenneske. En stor del av dette er at vi må begynne å se på begrepet menneskeverd, og hva dette egentlig betyr og hvilken rolle dette burde ha i samfunnet. I stedenfor å skylde på menn, må kvinner gå i seg selv, og i stedenfor å skylde på kvinner må menn gå seg selv. Kanskje vi skal legge fra oss alle fordommene, og heller jobbe sammen? 

Med andre ord løser man svært lite ved å skylde på alle andre, mens man selv inntar en offerrolle hvor man sitter å venter på at alle andre skal gjøre ting for seg(jf klaging på at vi har en kvinnedag, men ikke en mannedag f.eks). 

Ellers må jeg si at jeg begynner å bli sinnsykt lei alle disse "kvinner vs menn" trådene. Hvorfor ikke bare fortsette på de som allerede er påbegynt, i stedet for å lage nye hver bidige dag*? 

Endret 14. april 2016 av Sinsiew

[AmandaVI]

Skrev denne i 2013 for å oppsummere sluttproduktet av disse trådene. Utvidet den litt

Kvinnen er enten en helgen eller en hore. Kvinnen må gifte seg og få barn for å være en hel kvinne. En kvinne er fullkommen først når hun er en del av et par. Hun må også "finne seg selv", være "selvstendig" og ta utdanning, ellers er hun en latsabb. En kvinnes plass er i hjemmet, gravid og barbeint på kjøkkenet. Hun må være engasjert i ting utenfor hjemmet. Hun må være en perfekt mor, og alltid tilgjengelig for barna sine. Hun må sette mannen sin foran barna. Hun må ha en karriere, ellers er hun en parasitt på den stakkars mannen sin. Men hun må ha dårlig samvittighet for å være i arbeid fordi det betyr at hun ikke er tilstede i sine barns liv. Hun må vite alt om ordninger fra staten hun har rett på som mor. Hvis hun mottar noen som helst for stønad er hun en welfare queen og blodigle.

Slitesterk som Helly Hansen, den her.

[herzeleid]

På noen områder vil jeg si det. Når man kvoterer kvinner inn i styrer og gir kjønnspoeng mener jeg det er områder der ønsket om å stille kvinner og menn likt går på bekostning av det å gi kvinner og menn like muligheter. Jeg tror samtidig likestillingen er negativ for kvinner i de tilfellene der vi har lavere forventninger til kvinner. Dette mener jeg kommer til uttrykk ved lavere opptakskrav, stadige krav om at bedrifter og organisasjoner skal hjelpe kvinner oppover i systemet, på bekostning av menn, at det som rammer kvinner er verre enn det som rammer menn og infantiliseringen av kvinner som ligger i å ta fra kvinner ansvar for egne valg i sammenheng med lønn, representasjon osv. Nå sist var det snakk om likestillingstiltak stortinget kanskje får gjennom som har til hensikt å "presse" kvinner oppover i statlig eide bedrifter. 

Jeg tror mye av dette kommer av en snurrig sammenheng der man på den ene siden vektlegger at kvinner er minst liker dyktige og flinke som menn, samtidig som man ikke har tiltro nok til kvinner til at de selv klarer å ta valgene som er riktige for dem.