"Venner" som ikke bryr seg eller spør om noe, hjelp?

[AnonymBruker]

Er det noe som irriterer og sårer meg, så er det når venner/venninner ikke skal ta kontakt (de skal alltid bli kontaktet først, de tar aldri intiativ) eller at de rett og slett ikke bryr seg nok til å spørre hvordan du har det - fordi de rett og slett bare er fokusert på seg selv.

Jeg har dessverre 3 slike venninner i livet mitt, og det er veldig vondt, den ene er verre enn den andre. Har alltid, helt fra jeg var liten, vært den som har stilt opp og vært der for de jeg bryr meg om.. Og når dette ikke da blir gjengjeldt på noen måte, blir jeg sittende i et tankekaos som kveler meg: Hva gjør jeg galt? Hvorfor spør ingen hvordan jeg har det? Hvorfor må jeg alltid ta kontakt først? Liker ikke vennene mine meg, eller..? 

Det som er så rart, er at når jeg da møter en venninne, så skal hun sitte å fortelle om seg selv hele tiden. Det er såvidt pusterom til at jeg kan si noe om meg selv, bare noe. Dette er utrolig frustrerende, har hørt før om folk som blir sett på som "den sterke" som man ikke trenger å spørre; hvordan  går det med deg? Fordi personen alltid virker "på topp" eller har alt under kontroll i livet osv... 

Sist jeg møtte min bestevenninne, så gjorde hun som hun har gjort i mange år.. Hun sitter kun å snakker om seg selv, uansett. Hun kan si ting som; Åh, jeg er så glad jeg kan snakke med deg om ALT... du er så forståelsesfull, du fins ikke dømmende og mye mer.. Jeg føler da at jeg kun sitter å er en venninne for alle andre, men at ingen er det for meg. Så selvom jeg da har venner, så føler jeg meg venneløs på grunn av dette. Er det noen måte jeg kan bryte meg ut av dette...? Jeg er 23 år, og lurer veldig på hvordan man kan få nye venner i denne alderen også.. Har kjæreste, men trenger virkelig en god venn. Hilsen noen som føler seg trist over dette og ikke får sove... 

Anonymkode: 2b122...912

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg ser flere muligheter til hvorfor det er sånn:

• som du nevnte selv, andre ser på deg som den sterke, og tror ikke du trenger å prate med noe.
• venninnene dine er bare opptatte av seg og sitt, og evner ikke å se at du også har behov for å bli sett.
• for dem er du den dumsnille venninnen som aldri setter grenser for seg selv og alltid lar dem bable i vei om livene sine. De er vant til at de kan pøse ut om seg selv uten at du stopper dem.
• de er kanskje ikke så gode venninner som du tror. I et vennskap skal man gi og ta.

Jeg råder deg til å begynne å sette ned foten. Neste gang du er med en av disse venninnene, så kan du si høyt "er du klar over at du kun prater om deg selv, og at jeg aldri slipper til?", "vet du hva, nå har vi kun snakket om deg og dine problemer så lenge jeg kan huske, er det ikke rettferdig at jeg også får si noe?", "nå har jeg hørt på deg prate om deg selv i en time, nå synes jeg du skal lytte på meg", "nå har jeg lyst til å fortelle om noe som er viktig for meg", eller "jeg blir faktisk såret når jeg aldri kan prate om noen ting med deg". Det ville i alle fall jeg gjort. Vær mer bestemt, vis mer albuer, sett grenser. Åpne munnen din du også. 

Anonymkode: 88caf...792

[AnonymBruker]

Har dessverre hatt samme problem. Fant ut at det ikke var noe vits i å være "venn" med sånne mennesker så minsket kontakten og ble kjent med nye mennesker  Man må ikke være venn med noen bare fordi man har kjent dem lenge! Finns veldig hyggelig andre mennesker der ute!

Anonymkode: 0d3ac...644

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg ser flere muligheter til hvorfor det er sånn:

• som du nevnte selv, andre ser på deg som den sterke, og tror ikke du trenger å prate med noe.
• venninnene dine er bare opptatte av seg og sitt, og evner ikke å se at du også har behov for å bli sett.
• for dem er du den dumsnille venninnen som aldri setter grenser for seg selv og alltid lar dem bable i vei om livene sine. De er vant til at de kan pøse ut om seg selv uten at du stopper dem.
• de er kanskje ikke så gode venninner som du tror. I et vennskap skal man gi og ta.

Jeg råder deg til å begynne å sette ned foten. Neste gang du er med en av disse venninnene, så kan du si høyt "er du klar over at du kun prater om deg selv, og at jeg aldri slipper til?", "vet du hva, nå har vi kun snakket om deg og dine problemer så lenge jeg kan huske, er det ikke rettferdig at jeg også får si noe?", "nå har jeg hørt på deg prate om deg selv i en time, nå synes jeg du skal lytte på meg", "nå har jeg lyst til å fortelle om noe som er viktig for meg", eller "jeg blir faktisk såret når jeg aldri kan prate om noen ting med deg". Det ville i alle fall jeg gjort. Vær mer bestemt, vis mer albuer, sett grenser. Åpne munnen din du også. 

Anonymkode: 88caf...792

Takk for så gode tips!

En ting jeg må si, som jeg kanskje ikke fikk så klart frem: Jeg snakker jo jeg og, jeg sitter jo ikke der som en stille mus..! Men 90% av all snakkingen er jo da at jeg svarer tilbake på alt hun snakker om som da er kun seg selv..! Det er forferdelig slitsomt, trist og vondt..! Egentlig, så tenker jeg utifra svaret ditt at disse venninnene mine egentlig ikke er så gode venninner.. altfor opptatt av seg selv, så når vi møtes så er det ikke slik "Hvordan har du det" fra de... Det blir mer sånn: "Ja, nå er det en uke siden sist vi så hverandre, så la oss prate kun om hva som har hendt meg, hva som interesserer meg og hva jeg føler og tenker" fra disse vennene mine... 

Jeg skal begynne å sette ned foten, har bestemt meg for at jeg ikke skal være den som tar mest kontakt, og jeg må prøve å faktisk bli kjent med andre mennesker... Det som er så rart, er at de få nære venninnene jeg har er så sykelig sjalue av seg.. Bare jeg skal møte den ene eller andre, så blir de ekstremt furten, irritert og sjalu over at jeg er med noen andre  Veldig voksent med andre ord.. Haha  Tror heler jeg bør satse på å bli kjent med nye folk, som vil høre om meg og min hverdag også

Ts

Anonymkode: 2b122...912

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dessverre hatt samme problem. Fant ut at det ikke var noe vits i å være "venn" med sånne mennesker så minsket kontakten og ble kjent med nye mennesker  Man må ikke være venn med noen bare fordi man har kjent dem lenge! Finns veldig hyggelig andre mennesker der ute!

Anonymkode: 0d3ac...644

Hei du!

Jeg kuttet kontakten med noen etter VGS, for det var jo maaaange som viste seg å bare være falske venner og ikke noe å spare på... også var det jo mange som flyttet vekk, eller mange som bare ga helt F i å ta kontakt .. Men du har et veldig godt poeng med at man ikke trenger å forsette å være venn med noen kun fordi man har kjent dem lenge... Personlig kjenner jeg at jeg har fått så nok av disse 3 venninnene mine (spesielt 2 av de som er helt oppslukt av seg selv!) Så tenker jeg prøver å gjøre mest bare for å kutte de ut og knytte nye bekjentskaper!

Ts

Anonymkode: 2b122...912

[Gjest Juanita]

sletter

Endret 14. april 2016 av Juanita

[Ulla Ullsokk]

Jeg har nettopp kuttet helt ut min beste barndomsvenninne av samme grunn. Pluss at hun er totalt kontrollfrik og veldig opptatt av fasade, noe jeg nærmest får utslett av. Jeg sa at jeg ikke ville være venninne med henne lenger. Det var ikke så kult, men etterpå føler jeg bare lettelse. Savner henne ikke overhodet!

[AnonymBruker]

Kjære kjære TS. Du ønsker å snakke om deg selv, dine veninner ønsker å snakke om seg selv. Hvorfor bare turer du ikke på da? Snakk om deg selv, i stedet for å sitte å lide og ha smerter.

Anonymkode: 6886f...c67

[AnonymBruker]

Jeg kan jo fortelle om min situasjon TS På ungdomsskolen var vi en gjeng som så og si aldri fant på ting, bare bursdager. Sommeren vi skulle begynne på VGS tenkte jeg at sånn kan det da ikke være, så jeg begynte  å ta masse intiativ og tenkte de andre ville skjønne teigninga. Det gjorde de vel ikke. Ble ganske dritt lei og bestemte meg for å droppe hele gjengen og få nye venner på VGS. Så fikk jeg ikke så mange gode venner der, så følte jeg at jeg bare måte holde meg til dem. Det er spesielt én venninne jeg klikket på, da jun ditchet oss for å være med kjæresten sin den éne dagen vi møtes hele sommeren. OG KJÆRESTEN HADDE DRATT PÅ FERIE MED HENNE. Vi hadde en megakrangel og hun lovte å ta mer kontakt, noe hun ikke har gjort en eneste gang (skjedde i fjor sommer.) Jeg har hintet flere ganger, sa at: 'Jeg kommer ikke til å ta noe mer kontakt nå, du vet det' (noe jeg dessverre gjorde da vi ikke snakkes på flere uker), sa til jul: du vet du har fortsatt ikke tatt noe intiativ, 'ja har vært opptatt med tentamen' så hun. Jeg tok til og med intiativ til bursdagen hennes, spurte om noen var up for spillkveld, så så hun vi kunne ha hos henne. Men kjæresten hennes tar hun intiativ til å finne på ting med.

Jeg har funnet ut at denne personen ikke tilføyer noe godt I livet mitt, selv om hun er grei å være med blir jeg blir bare sur og irritert hver gang jeg tår kontakt for det minner meg på at hun aldri gjør det. . Jeg har derfor slutta å spørre henne om å finne på ting, og hun har en bff  (også I gjengen vår), og de finner tilsynelatende på ting hele tiden. Men hun tar heller ikke intiativ til oss, så har kuttet ut henne og. Da blir det ikke så utestengene føler jeg.

For de tre andre er en flink til å ta intiativ, en er veldig opptatt men det går bra for møte henne på sminkekurs en dag I uka, så det går bra, og hun siste er sjelevennen min og har nå nylig begynt å engasjere seg for å ta kontakt.

Livet mitt har blitt så mye bedre etter at jeg kuttet ut de to, og jeg går ikke lengre å irriterer meg og er sur konstant over at de aldri tar kontakt. I tillegg har jeg begynt å henge med denne nye gjengen, som jeg virkelig liker.

Jeg gikk fra å hate livet mitt og sitte hjemme hver dag, til å elske det og finne på masse ting med folk hele tida! :D Så dey jeg anbefaler deg å gjøre, få nye venner, legg det ut på snap og vis de andre at du ikke trenger dem! Og kutt ut folk som bare tilføyer negativitet l livet ditt

 

Anonymkode: 8aeec...de1

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre altfor godt igjen i dette. Folk tar så og så aldri kontakt, og hvis de gjør det er det kun fordi de trenger noe av meg eller ikke har noen andre å være med. Jeg er så lei av å bli utnyttet, så jeg vurderer å bare kutte ut alle... Selv om jeg da ender opp 100 % venneløs. Men kanskje bedre det enn å være en som egentlig ikke er god nok...

Anonymkode: 7f91a...2d4

[Eeemil]

Dere må jo være glad for at noen vil dele livet sitt med dere. Alternativet kan fort bli at ingen deler noe med deg, og at ingen vet noe om deg.

Konklusjon: Ta litt mer plass blant dine venner, og vær glad for at du har noen. Veldig mange kan ikke kunsten å spørre folk aktivt om hva de gjør, men det betyr ikke at de ikke er interessert.