Stor aldersforskjell - starte på nytt

[AnonymBruker]

Er i tenkeboksen om vi skal få en til. De to vi har vil da være 10 og 12 år. Hverdagen blir snudd på hodet og vi lå starte på nytt med alt. Erfaringer?

Anonymkode: 8d11c...977

[AnonymBruker]

Det er nå eller aldri ihvertfall. Det blir fint. 

Anonymkode: 6a75b...52f

[AnonymBruker]

For:

- Dere vil få en baby, som alltid er koselig.
- De to eldste søsknene vil få mye ansvar, og glede seg over sitt nye søsken
- Mye moro med "den lille" når søsknene er såpass store.
- Dere får nok en del hjelp fra de eldre barna (skifte bleier osv)

Mot:

- Flere utgifter
- Mye styr med tanke på at dere nå er vant med store barn, og en baby er en utfordring.
- De eldre søsknene kan bli sjalu, noe som er vanskelig å takle for barn i den alderen.
- To av søsknene kan komme bedre overens.
- "Attpåklatt".

Dette er mine personlige for/mot. Dere skal gjøre hva som er best for deres situasjon. Jeg er selv ett av tre søsken, den eldste. Min lillesøster er 10 år yngre enn meg, og 8 år yngre enn min lillebror, så vi var ganske store når hun kom til verden. Vi var utrolig stolte, men litt usikre på om foreldrene våre fremdeles "så" oss. Vi fant veldig fort ut at en baby er tidskrevende, men det var mer glede enn sjalusi. Det som dog skjedde når vi ble eldre, var at mine småsøsken kom mye bedre overens enn hva jeg gjorde med mine søsken. Det føles litt sårt, da jeg som regel føler meg som "the odd man out" når de er i samme rom som meg. 

Men, til syvende og sist ville jeg ikke vært foruten lillesøsteren min  

Anonymkode: f4dcb...061

[applestories]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv ett av tre søsken, den eldste. Min lillesøster er 10 år yngre enn meg, og 8 år yngre enn min lillebror, så vi var ganske store når hun kom til verden. Vi var utrolig stolte, men litt usikre på om foreldrene våre fremdeles "så" oss. Vi fant veldig fort ut at en baby er tidskrevende, men det var mer glede enn sjalusi. Det som dog skjedde når vi ble eldre, var at mine småsøsken kom mye bedre overens enn hva jeg gjorde med mine søsken. Det føles litt sårt, da jeg som regel føler meg som "the odd man out" når de er i samme rom som meg. 

Men, til syvende og sist ville jeg ikke vært foruten lillesøsteren min  

Jeg er også eldst av tre. Lillebroren min er tre år yngre enn meg og søsteren min ni år yngre. Det var jo spesielt å få et søsken, men jeg tror ikke noen av oss tenkte noe spesielt over at det var noen aldersforskjell på oss. Det jeg dermed tenkte i ettertid var at det var liksom alltid min bror og jeg, og at søsteren vår liksom en helt spesielt, nesten som en gave, noe helt ekstra - på verdens beste måte.

Jeg tror en fordel med aldersforsjell er at eldre søsken gjerne vil passe den yngre. Jeg passet ihvertfall ofte min søster, vi hadde faste turer vi tok hver uke og snakker fortsatt om det ::)

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For:

- Dere vil få en baby, som alltid er koselig.
- De to eldste søsknene vil få mye ansvar, og glede seg over sitt nye søsken
- Mye moro med "den lille" når søsknene er såpass store.
- Dere får nok en del hjelp fra de eldre barna (skifte bleier osv)

Mot:

- Flere utgifter
- Mye styr med tanke på at dere nå er vant med store barn, og en baby er en utfordring.
- De eldre søsknene kan bli sjalu, noe som er vanskelig å takle for barn i den alderen.
- To av søsknene kan komme bedre overens.
- "Attpåklatt".

Dette er mine personlige for/mot. Dere skal gjøre hva som er best for deres situasjon. Jeg er selv ett av tre søsken, den eldste. Min lillesøster er 10 år yngre enn meg, og 8 år yngre enn min lillebror, så vi var ganske store når hun kom til verden. Vi var utrolig stolte, men litt usikre på om foreldrene våre fremdeles "så" oss. Vi fant veldig fort ut at en baby er tidskrevende, men det var mer glede enn sjalusi. Det som dog skjedde når vi ble eldre, var at mine småsøsken kom mye bedre overens enn hva jeg gjorde med mine søsken. Det føles litt sårt, da jeg som regel føler meg som "the odd man out" når de er i samme rom som meg. 

Men, til syvende og sist ville jeg ikke vært foruten lillesøsteren min  

Anonymkode: f4dcb...061

Jeg er enig med brukeren over, men jeg vil ikke nødvendigvis si det er negativt å være attpåklatt. Jeg var en attpåklatt, og selv om man på mange måter blir som et enebarn så hadde jeg ufattelig stor glede av storesøskene mine. De var heltene mine på godt og vondt og vi har godt forhold i voksen alder også. Jeg synes jeg fikk fordelene med både å ha søsken, samt jeg fikk mye mer oppmerksomhet fra foreldrene mine siden de store var mer opptatt av venner og aktiviteter. Så jeg ville ikke vært så bekymret for rollen den minste vil få som attpåklatt.

Anonymkode: 13d43...e92

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Jeg er selv eldst av 3. 6 år mellom meg og min bror og 17 år mellom meg og min søster, og jeg har hatt henne med på veldig mye opp gjennom årene. Kun 4 år mellom henne og min eldste, så hun har på mange måter fungert som en storesøster for min datter, og hun ser veldig opp til henne. 

Men jeg tenker jo veldig på at vi er ovenpå nå. Ungene klarer seg selv, men har samtidig krevende aktiviteter som tar mye tid, og dette er ikke så forenelig med en baby. 

Jeg tenker også at det er nå eller aldri. Men jeg vet ikke om jeg er klar for nattevåk og bleieskift og ny runde i barnehagen. 

Jeg sliter også med dårlig samvittighet over alt jeg ikke får gjort, f.eks. jobben min om jeg skal ut i permisjon i et år. 

Anonymkode: 8d11c...977

[AnonymBruker]

Er ikke norsk selv om ser at det er veldig vanlig for nordmenn å få "tette" barn. I mange andre land er det ikke noe problem med 14 års forskjell. Bare etter det kan man kommentere at forskjellen er stor, men det er ikke problematisk heller.

Aldersforskjell mellom barna bør ikke være avgjørende. Husk at større barn betyr også flere "voksne" i familien etterhvert som kan hjelpe til. Så dette blir en STOR bonus i hverdagen.

 

Anonymkode: 15738...b18