Fersk bonusmamma - noen tips?

[Frankofil]

Hei!

Jeg har blitt sammen med verdens herligste fyr. Han har en sønn på 4 år som virker helt skjønn. Jeg har ikke møtt sønnen ennå, da vi har blitt enige om å ta det rolig og bli godt kjent med hverandre først. Det er viktig for oss begge at vi er helt trygge på forholdet vårt før vi involverer sønnen hans.

Jeg lurer egentlig på om det er noen bonusmammaer der ute som har noen tips til hvordan man på best måte blir kjent med barnet? Forslag til aktiviteter eller lignende vi kan finne på sammen de første gangene vi møtes? Hva er den mykeste starten? Lurer også på om dere har noen gode erfaringer når det kommer til hvordan man forholder seg til barnets mor på best mulig måte? 

[AnonymBruker]

Vær blid og imøtekommene, og prøv å ikke presse deg inn på hverken barnet eller familien. Hold deg i bakgrunnen, men du må selvfølgelig prøve å bli kjent med gutten etter hvert. Men du må forstå at han kan trenge lang tid på å bli fortrolig med deg. De første gangene bør det være aktiviteter som faren styrer, som du bare deltar på. jeg tror ikke det er lurt at du tar for mye styring i starten.

Og en ting.... Du er IKKE bonusmamma ennå. Det blir du først når (og hvis) du og faren flytter sammen og du blir en del av guttens hverdag.

Anonymkode: a7f15...3a6

[AnonymBruker]

Er du blid, tålmodig og imøtekommende så kommer du langt. Vis at du er interessert i barnet og lytt til barnet når det snakker. Og ikke bli fornærmet eller skuffet dersom det ikke blir slik du hadde sett for deg, det tar tid å bygge et godt forhold til et barn. Vær også forsiktig ( i starten) med fysisk kontakt med barnets far når barnet er til stede, barn blir fort sjalu og da kan mye være ødelagt. 

Lykke til :D

Anonymkode: 044d1...d97

[Humlemora]

Gjør det som faller seg naturlig. Hvis han er kontaktsøkende, spør om å få se lekene hans og om dere skal leke noe:) Fireåringer er ganske kreative i lek, og setter deg fort inn i det. Får han en positiv opplevelse med deg, vil han også forbinde deg med noe positivt:) 

[kisskissbangbang]

Jeg mener ikke å være kjip, men å kalle deg sjøl "bonusmor" bør du i hvert fall legge av deg på laang tid enda. Det vil ta lang tid før du er i posisjon der det er et naturlig ord. 

 

[AnonymBruker]

Det er noe jeg tenkte først som jeg håper for guttens del at faren gjør. Er at dere to blir veldig godt kjent på godt og vondt før du møter gutten. Når dere er veldig seriøse. I minst et år. 

Anonymkode: d2798...3f5

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det stikk motsatt, møtt barnet FØR man inngår forhold. Tenk hvis du og barnet ikke har kjemi sammen? Da ender man i den smørja at man sitter i et stabilt forhold, med noen man har fått sterke følelser for, og alt går da på bekostning av barnet. Å finne ut om barnet liker deg burde vært førstepri før dere kom så langt som forhold. 

Mitt barn er ihvertfall vant til at jeg har mange venner, av begge kjønn. Ofte har jeg hatt venner som har stukket innom som barnet aldri har møtt før, bare for å ta en kaffe. For barnet er det ingen forskjell om noen faktisk er bare venn eller potensiell kjæreste når personen blir presentert som venn. Hvis far aldri har venner på besøk og barnet ikke møter noen fremmede så er det kanskje litt verre, men de fleste oppegående mennesker har da venner og bekjente som stikker innom en gang i skuddåret.

Anonymkode: 4f22e...891

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe jeg tenkte først som jeg håper for guttens del at faren gjør. Er at dere to blir veldig godt kjent på godt og vondt før du møter gutten. Når dere er veldig seriøse. I minst et år. 

 

HELT ENIG!

Dessverre er de fleste her på KG uenige i dette. 

Selv ventet jeg 1,5 år før jeg traff sønnen til min kjæreste og jeg kaller meg ikke bonusmor selv om jeg har kjent sønnen i ett år nå. 

Anonymkode: b8891...91a

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Om du har sterk psyke anbefaler jeg deg å satse på forholdet. Har du ikke, så vil dette i fremtiden gi mange vonde dager. Det er ikke bare bare å tre inn i et forhold med en mann som har barn. 

Jeg er gift med en og hadde ALDRI klart det, om jeg ikke var sterk. Det har kommet mye dritt fra mor sin side, som harønsket å bryte oss opp/sverte relasjonen jeg og far har til barnet i flere år. Hun er selv samboer, og vi håpet at det ville gi seg. 

Jeg spurte min mann om hvordan det ville bli, hvor han ikke så noen problemer med eksen. Men når jeg først ble samboer med min mann, da begynte hun virkelig å kjøre på med utfordringene. 

Håper du/dere får det bedre med din kjæreste sin eks, men opplever du ar hun viser motstand eller gir der utfordringer, så er dette bare toppen av isfjellet som man skal gjennom.... Barnet var 3 når jeg ble sammen med mannen. 4 år senere er det like ille... 

Anonymkode: d7a48...68a

[Frankofil]

Tusen takk for alle gode svar og tips! Det setter jeg stor pris på

Når det er sagt, så ser jeg ikke på meg selv som noe bonusmamma og kaller meg selv heller ikke det. Jeg skrev det kun av mangel på et bedre ord - måtte jo ha en tittel på dette innlegget. 

Jeg er spent på hvordan det går fremover, jeg er i hvert fall innstilt på å ta det som det kommer, jeg og min nye kjæreste har det veldig bra sammen og jeg gleder meg til tiden fremover. Når jeg skal møte barnet hans er det han som bestemmer, og vi tar det i et rolig tempo og får møte han når det føles naturlig for begge. 

Jeg er selv skilsmissebarn og har måttet forholde meg til nye partnere til begge mine foreldre. Dette har gjort at jeg vil være helt sikker på at forholdet til meg og kjæresten vil bli langvarig, slik at sønnen slipper å forholde seg til "alle pappas nye kjærester" slik jeg måtte selv i en periode før pappa omsider giftet seg. Først og fremst tenker jeg på sønnens beste, jeg vil at han skal vokse opp i et trygt og stabilt miljø.

[kisskissbangbang]

16 minutter siden, Frankofil skrev:

Tusen takk for alle gode svar og tips! Det setter jeg stor pris på

Når det er sagt, så ser jeg ikke på meg selv som noe bonusmamma og kaller meg selv heller ikke det. Jeg skrev det kun av mangel på et bedre ord - måtte jo ha en tittel på dette innlegget. 

Jeg er spent på hvordan det går fremover, jeg er i hvert fall innstilt på å ta det som det kommer, jeg og min nye kjæreste har det veldig bra sammen og jeg gleder meg til tiden fremover. Når jeg skal møte barnet hans er det han som bestemmer, og vi tar det i et rolig tempo og får møte han når det føles naturlig for begge. 

Jeg er selv skilsmissebarn og har måttet forholde meg til nye partnere til begge mine foreldre. Dette har gjort at jeg vil være helt sikker på at forholdet til meg og kjæresten vil bli langvarig, slik at sønnen slipper å forholde seg til "alle pappas nye kjærester" slik jeg måtte selv i en periode før pappa omsider giftet seg. Først og fremst tenker jeg på sønnens beste, jeg vil at han skal vokse opp i et trygt og stabilt miljø.

Godt å høre! Synes det høres ut som om du har en flott innstilling til dette, og bare det at du spør etter tips og råd sier at dette er noe du ønsker å få til på best mulig måte, og at du tenker på hva som er best for barnet.

Masse lykke til, tror nok dette kommer til å gå kjempefint.

[Engel]

2 timer siden, Frankofil skrev:

Tusen takk for alle gode svar og tips! Det setter jeg stor pris på

Når det er sagt, så ser jeg ikke på meg selv som noe bonusmamma og kaller meg selv heller ikke det. Jeg skrev det kun av mangel på et bedre ord - måtte jo ha en tittel på dette innlegget. 

Jeg er spent på hvordan det går fremover, jeg er i hvert fall innstilt på å ta det som det kommer, jeg og min nye kjæreste har det veldig bra sammen og jeg gleder meg til tiden fremover. Når jeg skal møte barnet hans er det han som bestemmer, og vi tar det i et rolig tempo og får møte han når det føles naturlig for begge. 

Jeg er selv skilsmissebarn og har måttet forholde meg til nye partnere til begge mine foreldre. Dette har gjort at jeg vil være helt sikker på at forholdet til meg og kjæresten vil bli langvarig, slik at sønnen slipper å forholde seg til "alle pappas nye kjærester" slik jeg måtte selv i en periode før pappa omsider giftet seg. Først og fremst tenker jeg på sønnens beste, jeg vil at han skal vokse opp i et trygt og stabilt miljø.

Godt å lese. Dette virker mye mer reflektert enn første innlegg.

Jeg holder med de andre som sier at det er viktig å vite om forholdet kan bli varig før man introduserer barna, men jeg har også sett utfordringene rundt det. Det kan innimellom være vanskelig å få vært mye sammen og bli skikkelig kjent uten at barna får vite om det. Og ja, man kan introdusere som venner, men det er noe ungene gjennomskuer veldig fort med mindre de er vant til at foreldrene har mange venner av motsatt kjønn. Det så vi fort her i alle fall, og det var ikke godt å se en veldig ukomfortabel gutt som tydelig ikke visste hvordan han skulle forholde seg til farens nye venninne (som faktisk var KUN en venninne). Det er noe med hele settingen som blir feil for dem. Men nå er jo denne gutten kun 4 år, så jeg vil tro det da er enklere med tanke på sånne ting. Og jeg tener at om det er stor sjanse for at ungene kan få vite om "forholdet" fra andre (folk som har sett dere sammen e.l.) så er det faktisk bedre at de får høre om det fra foreldrene selv, og evt kan møte de nye potensielle partnerene slik at de i det minste vet hvem det snakkes om. Utrygghet og usikkerhet er gjerne det verste for ungene.

[Humlemora]

For en negativ holdning! Huff! 

[Humlemora]

Den 4/13/2016 at 22.10, kisskissbangbang skrev:

Jeg mener ikke å være kjip, men å kalle deg sjøl "bonusmor" bør du i hvert fall legge av deg på laang tid enda. Det vil ta lang tid før du er i posisjon der det er et naturlig ord. 

 

For en negativ holdning! Huff! 

[kisskissbangbang]

45 minutter siden, M*J skrev:

For en negativ holdning! Huff! 

Nei, overhodet ikke. Er på ingen måte én av dem som er sure på stemødre her inne. Heier på dem jeg!

Men hun spør om hvordan hun skal forholde seg til barn og barnets mor, og når det gjelder det må det vel være det verste mulige du gjør å gå så hardt ut at du kaller deg bonusmor før du har møtt barnet. 

Jeg er skilt selv, og faren til barna mine har ny kjæreste. Jeg håper veldig at hun ønsker å være et godt og viktig menneske i mine barns liv, jeg håper at hun engasjerer seg på alle måter, jeg håper hun blir glad i dem og dem i henne. Jeg tar henne veldig gjerne godt imot, og jeg håper at hun på sikt både oppfører seg som og oppfattes som en såkalt "bonusmor" i livet til barna mine. Men hadde hun kalt seg det nå, før hun har en ordentlig relasjon til dem, da hadde jeg faktisk reagert skikkelig negativt. 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg mener ikke å være kjip, men å kalle deg sjøl "bonusmor" bør du i hvert fall legge av deg på laang tid enda. Det vil ta lang tid før du er i posisjon der det er et naturlig ord. 

 

Har du egne barn?

Anonymkode: 83633...a99

[kisskissbangbang]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har du egne barn?

Anonymkode: 83633...a99

Les svaret mitt over.

[MapleSirup]

Det er flere tråder med samme, eller lignende overskrift. Jeg synes det er unaturlig

Hvis jeg får en ny venninne så sitter jeg ikke å bekymrer meg for hvordan jeg skal oppføre meg når jeg treffer barna hennes. Ei  heller en ny venn, kollega eller annet.

Det at man må spørre forteller meg at det er fot tidlig og unaturlig.

Møt barna til mannen når dere kan prompe uten å rødme, tilbringer en dag i joggebuksa, slutter å sminke deg hjemme eller andre ting man gjør når man kjenner hverandre såååå godt at det ikke spiller noen rolle.

Ikke møt barna til mannen dersom dere fortsatt bare viser solsiden deres. Da er det ingen som er naturlig. Og naturlig er jo det man vil være sammen med barn.