Medisinstudiet - Trondheim eller Oslo

[sonush]

Har hatt en tråd her om Trondheim og bolig. Min datter har lenge tenkt på å gå medisinstudiet i Trondheim, og søkt der som første valg, og Oslo som 2. og 3. valg. Hun valgte det ikke pga av NTNU er bedre universitet (sier enkelte jeg kjenner), men fordi vi har familie der, og hun har funnet seg noen venner som bor der, som hun har vært sammen med, når hun har vært på familiebesøk.

Men de siste par dagene har hun hatt litt betenkeligheter ift dette. Vi bor i Sør-Norge, ca 2,5 t utenfor Oslo. Altfor langt unna til at hun kan pendle, men nære nok til at hun kan ta hyppigere og billigere turer til oss. Vi har familie i Oslo også, slik at ved en akutt situasjon så kan hun få raskt hjelp av familien, men hun ønsker egen studenthybel. Dette er noe hun selv har tenkt over, og ikke påvirket av oss.

Så her er jeg igjen.

• Hvordan er studenthybel muligheter i Oslo? (Hun er 18,5år, når hun starter, altså ung student).
• Hvordan er Oslo ift Trondheim når det gjelder medisinstudiet? Har jo hørt så mye om Trondheim, men hva er deres erfaring?

Hun har jo tenkt tanker selv, men hun spør jo oss om råd, når hun er litt forvirret ift hva hun skal gjøre. Da spør jeg jo dere, som sitter med erfaring. Vi er jo glade for om hun velger å komme nærmere, men hvis Oslo ikke er så bra, eller har noen ulemper som vi ikke kjenner til, så ønsker jo jeg at hun heller er i Trondheim og studerer godt. Hun har gode nok karakterer til at hun kan komme inn begge plasser, med mindre det skjer noe spesielt på eksamenene i mai/juni. 

[AnonymBruker]

Det er mange faktorer å ta hensyn til når det gjelder valg av studiested, men foreldretilgjengelighet synes jeg ikke bør være den mest avgjørende. Det er ikke vanskelig å komme seg til og fra Trondheim, så sånn sett er jo ikke det et problem. Det er jo selvsagt opp til henne, men jeg vil oppfordre henne til å velge et studiested som har den beste forutsetningen på at hun kommer til å trives i 6+ år. Her er det viktig å se på selve byen, studentmiljøet og studieoppbygning. Jeg brukte mye tid på å se på studieoppbygning da jeg valgte. Det er klart det er mye som man finner ut av når man har kommet i gang med studiet som man ikke har kunnet lest seg opp på forhånd, men hvordan dette oppleves er så individuelt. Det finnes mange tråder både her og i andre forumer som tar for seg erfaringer til studenter. Jeg anbefaler henne å se å bruke litt tid på dette. Jeg har uansett inntrykk av at alle studiesteder når det gjelder medisin er gode. Det kan hende det er noe med et sted som gjør det bedre enn et annet, men det går mest på en selv som person. 

Selv studerer jeg i Trondheim og oppfatter kvaliteten på studiet som svært god. Medisinstudentene befinner seg på sykehusområdene og er da på et annet sted enn de fleste andre studentene (bortsett fra sykepleier, bevegelsesvitenskap etc). Det livlige studentmiljøet, særlig da Samfundet og idrettsforeninger, skaper uansett et godt utgangspunkt for å bli kjent med andre studenter på tvers av studieretninger.

Her er hvertfall nettsiden til Placebo (linjeforeningen til medisin i Trondheim): http://org.ntnu.no/placebo/Studentguide.php Det kan være litt nyttig å se på den, særlig den bolken om å være ny student dersom hun velger seg til dette. 

 

Anonymkode: 9a3b5...c36

[sonush]

Foreldretilgjengeligjet er ikke viktig for oss, og egentlig ikke for henne heller. Hun har lenge sett frem til å flytte ut og bo alene, og synes vel som ungdom flest at vi er masete. Men hun er flink elev og ønsker å gå medisin selv og har "valgt" Trondheim i 3 år. Jeg tror personlig at hun muligens blir litt usikker nå når det nå nærmer seg. Hun må jo uansett stå på egne ben snart. 

Det er derfor jeg spør, vi backer henne på hennes valg  uansett, men skal vi gi henne råd, så må vi nesten vite noe selv. 

[AnonymBruker]

En ting man kan vurdere, er om man liker å ha eksamen 1 gang i året, eller flere.

Trondheim har altså 1 gang i året, og ingen karakterer. Mer krav til selvdisiplin, men også mer tid til å gjøre andre ting 9 mnd i året, men så må du også lukke deg selv inne rett før eksamen.

Oslo har flere eksamener, delt inn i moduler, og karakterer (nylig gjeninnført tror jeg).

Ellers har jeg hørt at folk som starter på UiO gjerne beholder vennegjengene sine i større grad, og det er litt vanskeligere å sosialisere seg.

Jeg vet ingenting om studentboliger i Oslo, men vil tro at prisnivået er dyrere?

Anonymkode: 8ea43...542

[Splendidly]

Oslo har flust av studentboliger. SiO har oppgitt omtrentlig pris på sine hjemmesider. https://sio.no/bolig/boligoversikt

Nå har jeg begrenset erfaring med Oslo generelt, men har studert der en kort periode. Ullevål og Sogn studentby er i alle fall i nærheten av det medisinske fakultet, og sykehusene Ullevål og Rikshospitalet.

 

[AnonymBruker]

Hun kan endre prioritering frem til 1. juli på samordna, men det lønner seg å søke studentbolig så tidlig som mulig! Dette kan man takke nei til når man får tilbud, om hun likevel vil gå i Trondheim.

Man søker på SiO.no , og hybler med eget bad og kjøkken starter på ca 4200, og med delt bad og kjøkken blir det enda billigere. 
 

Oslo er en fin by med mye tilbud, og det å kunne besøke dere er nok egentlig et pluss, da det fort blir dyrt hjem fra Trondheim. Ellers må hun jo se på hvor HUN vil bo. 

Anonymkode: 4b27b...7b5

[AnonymBruker]

Hei! Jeg går riktignok bare 1. året på medisin, men jeg hadde samme problemet som din datter i fjor. For meg stod valget mellom Bergen (er fra en liten bygd på Vestlandet så har litt familie i Bergen og mange venner som studerer der) og Oslo. Jeg hadde siden jeg var ganske liten planer om å studere medisin i Bergen, men jeg endte opp med å begynne i Oslo i høst, og har ikke angret et sekund. 

Når det kommer til boliger har SiO mye å velge i, blant annet er Vestgrensa Studentby under 10 min gange unna skolen. Her får du en umøblert 1-roms leilighet med kjøkken og bad for 5000kr i måneden, men om hun er villig til å dele kjøkken og bad med 1 annen koster det bare 3600kr i mnd. SiO har selvfølgelig forskjellige studentboliger rundt omkring i byen med forskjellig tilbud og en annen pris, det er bare å se på hjemmesiden deres. Ellers kan man jo leie privat og, ligger mye ute på finn.

Jeg vet egentlig ikke så mye om medisinstudiet i Trondheim, men kan fortelle litt om hvordan det har vært så langt i Oslo. Modulene (det de kaller 1 år) er delt inn i blokker (3 hvert år så vidt jeg vet, i hvertfall de 2 første årene), og på slutten av hver blokk har du eksamen. Så er ikke akkurat kjempemange eksamener her heller, første året er det snakk om 3 eksamener (+ Exphil 1. semester).

Før jeg begynte her var jeg litt nervøs fordi jeg leste om hvor lett man blir anonym osv. på grunn av at UiO er så svært. Sånn synes jeg ikke det er på medisin i det hele tatt. Er mye kurs hvor man samarbeider med medstudenter, også har vi gruppeundervisning hver uke hvor vi er maks 10stk. Domus Medica ligger litt for seg selv ved Rikshospitalet, så jeg føler jeg har en viss oversikt over studentmassen og de andre folkene jeg studerer med. Vi har egen bar i der, Anestesien, hvor vi har arrangementer flere ganger i året og i tillegg bruker noen foreninger det til øvelse osv. Også er det arrangement på Blindern og Chateau Neuf også (og ellers i byen hehe). Medisinstudentene har en del egne organisasjoner, men man kan selvfølgelig melde seg inn i de for hele universitetet også om man ønsker det. Det er også folk som studerer tannlege og klinisk ernæringsfysiologi her, og man har noe undervisning med dem. Så man blir kjent med litt folk på tvers av studiene. Det er helt klart mye østlendinger som studerer medisin i Oslo, men er selvfølgelig folk fra hele landet her og. Selv om det er noen som er litt med sine "gamle" venner, så er det mange (som meg) som flytter til Oslo omtrent uten å kjenne en eneste person her. Så jeg vil si det sosiale miljøet er bra. 

Dette begynner å bli veldig langt, men vil bare si at for meg personlig hadde egentlig ikke alt det over så mye å si. Jeg ville egentlig bare komme meg litt bort fra alt som var kjent og "trygt". Tvinge meg selv litt til å få nye venner og ikke bare være med de gode gamle. Tenkte og på hva slags by jeg ville bo i. Jeg elsker store byer, og Oslo har jo et herlig kollektivtilbud og mye folk, butikker, konserter, kafeer, stor flyplass osv. Kan også nevne at UiO også har start i Januar, så om hun vil ha et halvt år til å jobbe/reise etc. så er det mulig. 

Jeg tror egentlig at kvaliteten på medisinstudiet er veldig bra i alle byene i Norge, og at de rent praktiske tingene med oppbyggingen til studiet osv. ikke vil være så veldig viktig når man først har begynt på studiet. Det er i hvert fall ikke noe jeg har tenkt over. Jeg tror hun bare må finne ut hva slags studentmiljø som appellerer mest til henne, og hvilken by hun kunne tenke seg å bo i i 6+ år. 

Håper hun/dere finner ut av det! 

Anonymkode: 05bdd...b1b

[sonush]

Takk alle sammen. Har informert henne om det dere har skrevet, og det ser ut som om det kanskje faller på Oslo. Det som har påvirket mest er at hun syns modul oppbygging ser bedre ut. Hun skal nå ha eksamen i alle fag, med to-års pensum og ønsker ikke å ha noe tilsvarende. Hun går ikke vanlig vgs, hun går IB. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, sonush skrev:

Takk alle sammen. Har informert henne om det dere har skrevet, og det ser ut som om det kanskje faller på Oslo. Det som har påvirket mest er at hun syns modul oppbygging ser bedre ut. Hun skal nå ha eksamen i alle fag, med to-års pensum og ønsker ikke å ha noe tilsvarende. Hun går ikke vanlig vgs, hun går IB. 

Jeg ville ha oppfordret henne til å tenke litt mer på det før hun tar en beslutning. Eksamensgjennomføringen på medisinstudiet i Trondheim er ikke så ille. Alle stresser med det på førsteåret, men etter det er det veldig overkommelig og en hyggelig periode. Jeg synes heller ikke det er særlig sammenlignbart med eksamensperioden på IB. I Trondheim er det én skriftlig eksamen og én muntlig eksamen. Den muntlige eksamen (hovedsakelig OSCE fra neste år av) tester områder som det er vanskelig å teste på en skriftlig prøve, mens den skriftlige eksamenen dekker mer i bredden. I Trondheim er det ingen bokstavkarakterer (foreløpig) og man må ha 65% for å bestå. Skriftlig prøve består av ca 60% flervalgsoppgaver og 40% kortsvarsoppgaver. Det viktigste med denne eksamensformen er at man leser jevnt og trutt. Så lenge man gjør det er ikke eksamensperioden noe ille. Mange opplever førsteåret som noe tøft da de ikke har fått den gode strukturen enda, men i de videre årene er dette som regel ikke et problem. 

Det er uansett viktig at hun tenker på det og tar en beslutning som passer for henne. At hun ønsker at hvert semester skal være inndelt i bolker er helt forståelig og det virker som en flott studiemodell, men jeg synes det virker som en litt forhastet beslutning hvis hun har ombestemt seg så raskt etter å ha hatt Trondheim i tankene i tre år. 

Anonymkode: 9a3b5...c36

[AnonymBruker]

Haha, synd hvis det jeg skrev om 1 eksamen i året fikk henne til å ikke velge NTNU.

Jeg personlig syns det er en bonus. Du kan jobbe og gjøre mye annet 70 % av året, mens man leser jevnt og trutt.

Eksamensstress får man ofte uansett hvor stor og liten den er, så å bare ha eksamensstress 1 gang i året? Ja takk

NTNU driver også med spirallæring, altså at du møter på temaer i dypere grad igjen og igjen. Høres ikke det fornuftig ut? Og sjekk ut det sykehus-området her'a, mer sexy område å tilbringe de neste årene på fins ikke (jeg skal slutte å reklamere nå, hun får ha lykke til med valget. Selv bestemte jeg meg 5 dager før fristen).

Anonymkode: 8ea43...542

[sonush]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha oppfordret henne til å tenke litt mer på det før hun tar en beslutning. Eksamensgjennomføringen på medisinstudiet i Trondheim er ikke så ille. Alle stresser med det på førsteåret, men etter det er det veldig overkommelig og en hyggelig periode. Jeg synes heller ikke det er særlig sammenlignbart med eksamensperioden på IB. I Trondheim er det én skriftlig eksamen og én muntlig eksamen. Den muntlige eksamen (hovedsakelig OSCE fra neste år av) tester områder som det er vanskelig å teste på en skriftlig prøve, mens den skriftlige eksamenen dekker mer i bredden. I Trondheim er det ingen bokstavkarakterer (foreløpig) og man må ha 65% for å bestå. Skriftlig prøve består av ca 60% flervalgsoppgaver og 40% kortsvarsoppgaver. Det viktigste med denne eksamensformen er at man leser jevnt og trutt. Så lenge man gjør det er ikke eksamensperioden noe ille. Mange opplever førsteåret som noe tøft da de ikke har fått den gode strukturen enda, men i de videre årene er dette som regel ikke et problem. 

Det er uansett viktig at hun tenker på det og tar en beslutning som passer for henne. At hun ønsker at hvert semester skal være inndelt i bolker er helt forståelig og det virker som en flott studiemodell, men jeg synes det virker som en litt forhastet beslutning hvis hun har ombestemt seg så raskt etter å ha hatt Trondheim i tankene i tre år. 

Anonymkode: 9a3b5...c36

Du har rett, og hun har selvsagt ikke tatt endelig avgjørelse. Hun sier som en annen nevnte at hun har god tid på å tenke og bestemme hva hun vil gjøre. 

Hun nevnte for oss igår, men vet ikke hvor lenge hun selv har  tenkt på det. 

Gikk du på IB og? Hun har gode rutiner, og har gjennom ungdom og nå videregående gjort skolearbeid i flere timer. Så hun er egentlig ikke en som tar skippertak på slutten. 

[sonush]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, synd hvis det jeg skrev om 1 eksamen i året fikk henne til å ikke velge NTNU.

Jeg personlig syns det er en bonus. Du kan jobbe og gjøre mye annet 70 % av året, mens man leser jevnt og trutt.

Eksamensstress får man ofte uansett hvor stor og liten den er, så å bare ha eksamensstress 1 gang i året? Ja takk

NTNU driver også med spirallæring, altså at du møter på temaer i dypere grad igjen og igjen. Høres ikke det fornuftig ut? Og sjekk ut det sykehus-området her'a, mer sexy område å tilbringe de neste årene på fins ikke (jeg skal slutte å reklamere nå, hun får ha lykke til med valget. Selv bestemte jeg meg 5 dager før fristen).

Anonymkode: 8ea43...542

Nå er det ikke meg du skal "selge" til😃😃😃. Men vi støtter selvsagt henne i hva hun enn velger. 

Takk alle sammen for god informasjon, slik at det er lettere for oss uvitende foreldre å veilede noe.