Far har demens og Huntington men vil ikke ha hjelp- trenger råd og hjelp for veien videre.

[AnonymBruker]

Min svigerfar har påvist Huntington. Dette har han hatt i mange år, men benekter dette på tro og ære. Han mener han er helt frisk, har aldri vært bedre enn nå. Men han blir verre og verre. Han har alltid vært en særing, sta og blitt fort sint. Han har nok alltid også vært svært irrasjonell og egoistisk. Dette er trekk som nå er blitt enormt framtredende de siste årene grunnet Huntington. Han er sint på alt og alle, og redd for å være alene. Han finner heller ingen plasser å bo han liker seg. Han fikk på denne tiden også dårligere allmenntilstand og ble dårligere til bens. Før jul ringte han flere ganger min samboer og måtte på legevakten uten at det var nødvendig. Det toppet seg da han ringte en kveld vi ikke var hjemme, og vi ikke hadde mulighet til å komme. Jeg ringte da ambulanse, som hentet ham. Legene som dagen etter undersøkte ham, gav han noen vitaminsprøyter. Han mente da at han ble forgiftet, prøvde å slå ned en sykepleier og løp ut av sykehuset. Han ble da sendt til psykologisk avdeling hvor han var tvangsinnlagt til observasjon i noen uker. Han ble sendt til en mer åpen avdeling, før han så fikk en midlertidig plass på sykehjem. Han han nå fått påvist demens, og sitter på sykehjem og venter på langtidsplass på egnet sykehjem.

Han er ikke frisk nok til å bo hjemme. Han faller, klarer ikke lage seg mat og er psykisk ustabil. Han har vrangforestillinger om at han er helt frisk, at kommunen har gjort en feil og at han snart slipper ut herfra (som om han var i fengsel) så snart det er gått 6 mnd fra han havnet på sykehuset. Han har nå fått tak i en advokat som han mener skal gå til sak mot kommunen, fordi det ikke står noe i papirene om det, og da kan de ikke holde ham der. Ingen vet hva det er, og dette er bare tull og vas. Vi har informert advokaten om dette, men et møte vil han ha likevel.

Nå kommer det ganske store regninger fra sykehjemmet (siden det er bestemt at han skal flyttes og bli værende på hjem), samtidig som utgiftene på leiligheten må betales. Han kan ikke flytte hjem, ikke engang med hjemmesykepleie, men vi kan jo ikke bare selge leiligheten heller. Den burde i alle fall leies ut, men dette kan vi ikke gjøre før situasjonen er avklart.

Det er spørsmål om min samboer skal bli verge, eller om faren har samtykkekompetanse. Vi prøver å få svar på hvordan dette bør gjøres, men saksbehandler i kommunen svarer ikke telefonen. Legen som påviste demens er heller ikke til hjelp. Han burde i alle fall ha fullmakter for bank og personlige anliggende, men når faren bare vil hjem er nok ikke dette så lett. Jeg forstår meg ikke helt på alt dette, aldri vært borti det før. Og ikke så mye hjelp å få. Dersom faren hadde vært medgjørlig, hadde det ikke vært noe problem. Men han motsetter seg hjelp, vil hjem, ringer advokat.. Sukk. 

- Hvem bestemmer om han har samtykkekompetanse eller trenger verge?
- Kommunen sier han kan holdes på hjem under tvang når han har påvist demens, men hvem bestemmer det? Og hvordan? Dette er det beste, og eneste mulighet.
- Hva gjør vi egentlig med dette? (Jeg vet vi har kommune og lege, men her er det ikke fornuftige svar å få. Jeg håper denne advokaten kan få litt fornuft i ham. Vi må også ta oss en prat med sykehjemmet, men der går de som har peiling hjem klokka 3..)
- Kan kommunen kreve full betaling (13 000,- mnd) allerede, når han ikke har fått fast plass på hjem og han enda betaler på leiligheten? (Prisen før var 145,- dagen, ca 4500 i mnd).

Pengene hans begynner å ta slutt etter hvert, og dette tapper både samboer og meg for energi. Det er vanskelig å finne noen som kan hjelpe oss å ta tak, og det virker som om ting bare skal gå sin gang. Nå har vi ventet i over 4 uker på langtidsplass, så jeg håper det skjer noe der snart.

Er det noen som har erfaringer med slike ting som dette? Jeg drenger desperat hjelp til å finne fram i jungelen, slik at vi kan finne ut av dette og avklare ting. Nå går vi på tå hev, og har gjort dette i mange år. Min samboer må også bruke 2+ timer daglig på dette, og da er det ikke mye tid til fritid og venner..

Hjelp, råd mm mottas  med stor takknemlighet!

Anonymkode: 3f590...28f

[pompdelux]

Fastlege vurderer samtykke kompetanse, og hvis han blir vurdert til ikke-samtykke kompetent så kan de holde han mot hans vilje.

Uten denne bestemmer han selv.

Det er sånn i Norge at man har rett til å velge å ikke ta i mot hjelp. 

Men regningen fra sykehjemmet forstår jeg ikke helt, hva er DET regning på? Evt plass betales ut i fra din svigerfars inntekt og trekkes normalt rett fra trygden. Det er jo ikke deres utgift så den skal nok svigerfar betale selv.

 

Første skritt her er å få en lege til å vurdere samtykke kompetanse evt søke fylkesmann om tvangsvedtak. Dette bistår sykehjemmet med.

 

Høres ikke lett ut det her, ønsker dere masse lykke til.

[AnonymBruker]

Legen på sykehjemmet skriver ut alle dokumenter, snakk med sykepleier der. De hjalp iallfall meg med alt når jeg hadde ansvar for min mormor som ble syk. 

Anonymkode: 2d73c...741