10-åring alene hjemme til langt på natt

[AnonymBruker]

Hei! 

Stesøsteren min og hennes mann har en sønn på 10 år, og vanligvis er han hjemme alene et par timer etter skoletid, noe som går helt fint. Og det syns jeg heller ikke er noe problem. Men de seneste månedene har de latt gutten være alene hjemme til fordel for å dra ut på byen selv. Dette skjer gjerne også gjerne på tirsdager og onsdager, hvor gutten skal på skolen dagen etter, og det er også derfor de har slitt med å finne barnevakt. Da er gutten gjerne alene fra åtte-ni på kvelden til 2-3 på natten. Er jeg helt på jordet som reagerer kraftig på det og syns det er alt for tidlig for en 10-åring å være alene så sent? 

Jeg tror de ser selv også at det ikke er helt riktig av dem, for først fikk jeg spørsmål om jeg kunne passe gutten en onsdag kveld, da jeg sa jeg ikke hadde mulighet til det sa stesøsteren min at det var greit, men at dersom noen spurte så skulle jeg svare at jeg passet jeg ham. Hadde de ment at det var helt OK for en 10-åring å være alene hjemme så sent hadde de vel ikke villet lagt skjul på det?  Jeg har forsøkt å si ifra om hva jeg mener angående dette, men får da til svar at det ikke er noe jeg har noe med, og at de som foreldre vet hva som er best for ungen dems og vet selv hva barnet kan takle og ikke, og ettersom jeg ikke har barn har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om. Gutten har mobiltelefon og får beskjed om å ringe hvis han ikke får sove, eller ikke vil være alene, så reiser mor hjem. (Det tar ca 30 for dem å komme seg hjem.) Gutten takler det tydligvis bra, og er ikke redd for å være alene, men heller liker å få mer ansvar (i følge mor.) Men jeg kjenner at jeg blir veldig bekymret. Ingen naboer eller andre ser til ham, eller vet at han er alene hjemme. Hva hvis det f.eks skulle begynne å brenne? 

Anonymkode: d10fb...d3d

[AnonymBruker]

Send en bekymring melding til BV.

Anonymkode: 72367...ca4

[AnonymBruker]

Barn skal ikke være hjemme alene på den måten. Det er klart at foreldre kjenner barna sine, men 10 år er ikke egnet til å ha ansvar for seg selv i mange timer. Spesielt om natten. Jeg kunne være uten foreldre når jeg var rundt 10 år, men da hadde jeg alltid noen som passet meg, eller jeg var med to eldre søsken som var gamle nok til å kunne ha litt mer ansvar.

De jeg kjenner som gir barn alt for mye ansvar får barn som etter hvert sliter. En ting er hva gjør man hvis det brenner osv, men en annen ting er at barn trenger trygge gode rammer. De skal ikke være oppe om natten og passe seg selv. De skal ligge trygt i sengen sin, men foreldre eller andre voksne ikke langt unna.

Det er ikke sunt å behandle en 10-åring som en 16-åring. 

Hvorfor i all verden skulle du si at du passet han hvis du ikke gjorde det? Det virker jo som mor allerede vet at hun gjør noe galt. Barn i den alderen ville sikkert bestemt at de skulle ha pizza til middag hver dag, de er ikke store nok til å kunne ta avgjørelser osv. Hva om det ringer noen på døren, e.l? Har de gått igjennom alle mulige ting som kan skje slik at han vet hva han skal gjøre i alle situasjoner.

Jeg syns du skal snakke med moren en gang til, og bare si det rett ut. Greit at du er mor, men hvis hun vil ut så skaff barnevakt. Det er det barnevakter er til. Og sønnen hennes er 10 år selv om han ikke klager på å være hjemme alene så er det ikke før senere man kan se ringvirkninger av noe sånt. 

Kan hende hun blir sur på deg, men det er verdt det hvis det ender opp med at sønnen hennes får barnevakt.

Anonymkode: 6f914...803

[happywife]

omg... jeg hadde sendt bekymringsmelding til BV. Evt snakket med foreldre først og sagt at dette synes jeg IKKE er greit, og forklart at jeg kommer til å sende bekymringsmelding om de ikke skjerper seg. 
Nå høres jeg sikkert bitchy ut, men jeg tviler på foreldrenes evne i det daglige liv når de får seg til å gjøre sånn. Også i uken i tilegg??? Jobber de ikke?? 

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg er langt over streken og ikke i tråd med normalt trygg omsorg. 

Det er heller ikke normalt å gå på byen ofte i ukedagene, det tyder på at noe har sklidd alvorlig ut. 

Ingen barn på 10 år liker å få ansvar gjennom å være alene natta gjennom. 

Som barn var jeg/søsknene mine også alene på den måten, og både da og nå anser jeg det som omsorgssvikt. Vi hadde rusmisbrukende foreldre. 

Jeg hadde lagt innbekymringsmelding, fordi dette er et tydelig tegn på fullstendig manglende dømmekraft. 

Hadde det vært snakk om at ett av barna måtte på legevakt og den på 10 ønsket være hjemme hadde det vært en ting, men dette er snakk om omsorgssvikt. Jeg vil tro det gjenspeiler seg på flere områder, og foreldrene trenger veiledning av profesjonelle. 

 

Anonymkode: f330f...8bb

[AnonymBruker]

Vil du ha på samvittigheten at du ikke gjorde noe dersom noe alvorlig skjer, som f.eks. brann?

Selvsagt sender du en bekymringsmelding til barnevernet. Du kunne selvsagt tatt dette opp med søsteren din at du tar kontakt med barnevernet dersom dette ikke slutter, men da vil nok forholdet deres bli vanskelig.

Anonymkode: 22b85...b15

[Simmis]

Har selv en på den alderen, og h*n  kan fint være hjemme en time eller 2 på dagtid. Aldri i verden om jeg hadde latt barnet være alene på kvelden/natten. 

[Lurvetjofsa]

Reagerer veldig på at foreldrene drar fra gutten for å drikke... Har søsteren og svogeren din et alkoholproblem?

[tussi680]

Hadde nok tatt en samtale med denne stesøsteren og lagt fram klart hva som kan skje og spurt om hun selv hadde følt seg trygg alene hjemme disse timene han er i  først og sett om det hjalp. Gud og hver mann skal ha  tak i  bv. hele tiden, men husk at samtaler også kan få en til å tenke bare du ordlegger deg riktig og ikke er sint.

Endret 13. april 2016 av tussi680

[Jens]

Har selv en 10 åring og han kan fint være hjemme alene en hel dag hvis det er planleggingsdag eller liknende. Men jeg ville ALDRI latt han legge seg selv i tomt hus! Barn tenker på mye rart når de legger seg for å sove, og gutten til søsteren din må jo føle seg utrygg?

Stakkars gutt. Jeg ville tatt en alvorsprat med søsteren din en gang til.

[Outlander]

HELL NO, omsorgsvikt på høyt nivå- rett til bv før denne gutten blir ødelagt for alltid. 

Endret 13. april 2016 av Outlander

[AnonymBruker]

Aldri om jeg hadde godtatt dette, har selv en 14 åring-ikke en gang en på den alderen får være alene så mange timer. Spesielt ikke på natten, hva om noe skjer, om barnet blir syk, brann o,l?

Anonymkode: 414e9...20c

[AnonymBruker]

Hvorfor drikker de midt i uken? Ut fra innlegget dit så virker det som om dette har skjedd en del. Dra på byen en tirsdag og onsdag er da ikke helt normalt. Har de ikke jobb? 

 

En på 10 år er alt for ung til å være alene på natten. Kanskje trenger de litt veiledning av barnevernet? 

Anonymkode: f6e79...be0

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette kan sidestilles med omsorgssvikt eller mishandling, og jeg tror ikke nødvendigvis at barnet blir merket for livet. Men det er en veldig, veldig dårlig vurdering, og det kan potensielt gjøre barnet usikkert eller være direkte farlig. Som du er inne på hadde de ikke hatt noe behov for å skjule det, og jeg reagerer også på at det er et valg de tar for å tydeligvis gå ut og ha det gøy (= de kan la være. Hadde det vært et viktig jobbmøte på kveldstid, eller de måtte kjøre et søsken til legevakten etc hadde det stilt seg annerledes, men her tar de et aktivt valg om at moro er viktigere enn gutten).

Det hadde ikke kostet meg en kalori å være veldig tydelig på hva jeg syntes om dette.

Anonymkode: bfd33...6d7

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Det er godt å se at det ikke bare er jeg som syns at dette er helt feil. 

Jeg er ikke redd for at stesøsteren min skal bli sur på meg, jeg er konfliktsky, men jeg har allerede sagt hva jeg mener om dette, og hun er allerede sur på meg. Spørsmålet er vel om hun gidder å høre på meg nettopp fordi hun er sur og aldri tåler å høre kritikk. 

Jeg tok en telefon til barnevernskontoret bare for å få råd, og ble da rådet til å ta en prat med stesøsteren min i første omgang, og få dem til å innse selv at dette ikke er en situasjon man setter barnet sitt i, og prøve å overtale de til å gå til barnevernet selv for å få veiledning og hjelp. Dersom det ikke skulle hjelpe kunne jeg sende inn en anonym bekymringsmelding (kommer uansett til å lyse godt igjennom hvem som har sendt den inn, men det guttens ve og vel er viktigere enn forholdet mitt til henne.) slik at barnevernet kan hjelpe til på den måten, prate med foreldrene og prøve å forstå hvorfor de handler slik de gjør. 

Alkohol har generelt en for stor rolle i hele familien, og jeg vet at faren til gutten har slitt litt med alkoholproblemer, men moren drikker ikke like ofte. Jeg tror det er mer den sosiale settingen hun lengter etter enn alkoholen, for hun er stort sett alene om ansvaret for gutten og hjemmet fordi far jobber veldig mye. Han reiser mye med jobben og er derfor mye borte, i tillegg til jobber han også deltid som bartender. Hun er arbeidsledig. Tror det er derfor det ender med at de drar ut en ukedag i stedet for i helgen. Jeg forstår bare ikke hvordan de ikke ser at dersom de ikke får tak i barnevakt, er en av dem nødt til å være hjemme. Når jeg på 19 år forstår dette, burde vel et foreldrepar på over 30 forstå det? 

 

Anonymkode: d10fb...d3d

[AnonymBruker]

Drar de ut på byen på hverdager for å drikke, og lar sønnen på 10 være alene hjemme til kl. 2-3 om natten? Syns ikke det er helt greit, nei. Er det virkelig så om å gjort å ta seg en tur ut på byen? 
Får man ikke tak i barnevakt kan man heller ikke dra ut, sånn er det bare. 
Og det at de prøver å få deg til å lyve for dem får meg til å tro at de allerede har fått beskjed om at dette ikke er greit overhodet, men at de ikke helt gidder å bry seg om advarslene. 

Anonymkode: 56649...a22

[lostpenguin]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du ha på samvittigheten at du ikke gjorde noe dersom noe alvorlig skjer, som f.eks. brann?

Selvsagt sender du en bekymringsmelding til barnevernet. Du kunne selvsagt tatt dette opp med søsteren din at du tar kontakt med barnevernet dersom dette ikke slutter, men da vil nok forholdet deres bli vanskelig.

Anonymkode: 22b85...b15

Nå syns jeg heller det er foreldrene som skulle hatt det på samvittigheten om noe, Gud forby, skulle skje - ikke TS som faktisk ønsker å gjøre noe med situasjonen. 

 

Du er virkelig ikke på jordet som reagerer på dette. Jeg har heller ikke barn, men det betyr da ikke at jeg ikke har vett nok til å vite at man ikke lar en 10-åring være alene hjemme når h*n skal sove, bare for at man selv skal kunne ha det festlig ute, - uansett hvor selvstendig barnet måtte være. Så ikke la deg lure eller tvil på dine meninger når stesøsteren din bruker det som argumentasjon. Man skaffer barnevakt, eller blir hjemme. En ting er om man havner i en situasjon hvor man er nødt til å dra hjemmefra på kveldstid, men man drar likevel ikke fra uten at naboer eller noen andre er oppmerksom på at barnet er alene hjemme en liten stund. 

Jeg syns du gjorde rett ved å ringebarnevernet og fikk råd til hva du skal gjøre. Jeg forstår at hele situasjonen er ubehagelig for det og at det kan gjøre forholdet deres litt turbulent, men som du skriver er gutten viktigst. Jeg syns de vurderer ting, for ikke å snakke om prioriterer ting veldig feil, og jeg tror ikke de selv forstår hvilke konsekvenser det kan ha. Og bare det at de sier at du skal lyve om at du passer barnet sier veldig mye! Helt klart at de trenger veiledning og en oppsiktsvekker, og de bør heller være takknemlig enn sint for at den oppsiktsvekkeren kommer fra deg eller barnevernet, og ikke av at det skjer noe med barnet mens se er ute. 

Lykke til TS.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Det er godt å se at det ikke bare er jeg som syns at dette er helt feil. 

Jeg er ikke redd for at stesøsteren min skal bli sur på meg, jeg er konfliktsky, men jeg har allerede sagt hva jeg mener om dette, og hun er allerede sur på meg. Spørsmålet er vel om hun gidder å høre på meg nettopp fordi hun er sur og aldri tåler å høre kritikk. 

Jeg tok en telefon til barnevernskontoret bare for å få råd, og ble da rådet til å ta en prat med stesøsteren min i første omgang, og få dem til å innse selv at dette ikke er en situasjon man setter barnet sitt i, og prøve å overtale de til å gå til barnevernet selv for å få veiledning og hjelp. Dersom det ikke skulle hjelpe kunne jeg sende inn en anonym bekymringsmelding (kommer uansett til å lyse godt igjennom hvem som har sendt den inn, men det guttens ve og vel er viktigere enn forholdet mitt til henne.) slik at barnevernet kan hjelpe til på den måten, prate med foreldrene og prøve å forstå hvorfor de handler slik de gjør. 

Alkohol har generelt en for stor rolle i hele familien, og jeg vet at faren til gutten har slitt litt med alkoholproblemer, men moren drikker ikke like ofte. Jeg tror det er mer den sosiale settingen hun lengter etter enn alkoholen, for hun er stort sett alene om ansvaret for gutten og hjemmet fordi far jobber veldig mye. Han reiser mye med jobben og er derfor mye borte, i tillegg til jobber han også deltid som bartender. Hun er arbeidsledig. Tror det er derfor det ender med at de drar ut en ukedag i stedet for i helgen. Jeg forstår bare ikke hvordan de ikke ser at dersom de ikke får tak i barnevakt, er en av dem nødt til å være hjemme. Når jeg på 19 år forstår dette, burde vel et foreldrepar på over 30 forstå det? 

 

Anonymkode: d10fb...d3d

Vokset opp med en far som hadde alkoholproblemer. Det nytter ikke å prate med dem dessverre.  Da har du gjort.  Jeg har en 10 åring selv, og han kommer ofte inn til meg midt på natten fordi han har hørt lyder eller drømt om noe fælt.  Det virkelig gjør meg super trist å tenke om den lille gutten er hjemme alene uten noen å trøste han hvis han har mareritt eller noe annet.  Skjønner ikke foreldre av og til.  

Anonymkode: 4ae5b...c1a

[AnonymBruker]

Du legger et alt for stort ansvar på et barn hvis de skal ringe hvis det er noe. Det er en falsk trygghet. Skal barnet sitte å vurdere hvor redd han er etter en vond drøm, eller skal han desperat lete etter mobilen for å ringe hvis han er veldig redd eller hvis det er brann o.l. Nei, det er helt klart at man svikter barnet sitt når man gjør sånn.

Det er kanskje vanskelig å skulle konfrontere henne med alkoholbruket, men det som er viktig er hvert fall prøv å få henne til å forstå viktigheten av barnevakt. Hun burde ha et nettverk rundt seg av folk som kan stille oppe, hvis dette her utvikler seg så må hun få hjelp. Da må barnevernet inn, men det beste hadde vært om hun kunne klart å minimere skade noe selv. 

Anonymkode: 6f914...803

[AnonymBruker]

Hva søren skal de reke på byn etter midt i uken? Og til og med når de ikke får barnevakt? Når en får barn, så er barnet førsteprioritet - ALLTID! Man kan gjerne dra på byn og være sosial, men man sørger ALLTID for at barnet har en omsorgsperson hos seg som han er trygg på! Enkelte skjønner ikke at livet forandrer seg når en får barn. En kan ikke fly på byn like ofte som før! Og når de kommer hjem kl 2-3, så er de vel ikke helt edru heller? Du har prøvd å snakke med henne, jeg ville ringt inn en bekymringsmelding. Ja, hun er din stesøster, men det er ikke bedre for gutten av den grunn.

Anonymkode: c7e9d...587