Bekymret for venninne

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en situasjon som jeg synes er litt vanskelig, og ville satt pris på å høre hva andre tenker.

Jeg har en venninne som jeg er bekymret for. Vi er begge i midten av 20-årene, og vi har vært venner siden barneskolen. I det siste har hun nesten unngått meg, og det virker som om hun nesten ikke er utenfor huset. Hun vil aldri være med på kafé, kino, byen, shopping osv. Hun har også lagt veldig mye på seg. Jeg vil anta at hun veier rundt 30-40 kg for mye. Hun har ikke fortalt hvor mye hun veier, men har nevnt at hun ønsker å gå ned i vekt. Likevel gjør hun ingen ting. Hun spiser omtrent like mye til middag som jeg, samboeren min og datteren min gjør tilsammen. Hun spiser mye godteri, potetgull, kaker, boller, fint brød osv. Virker som om hun aldri spiser noe sunt, og om hun gjør det, spiser hun alt for mye.

Både hun og jeg er medlem på et treningssenter, men hun orker aldri å være med på trening. Hun har alltid en unnskyldning. Det gjør meg bekymret at hun ikke klarer å gjøre noe. Hun virker veldig sliten. Jeg vet at hun ønsker seg barn, men hun blir ikke gravid, hun og samboeren har prøvd i over tre år. De har begge vært hos legen, uten å finne noe galt. Jeg forstår at dette er tungt for dem. Da de begynte å prøve snakket hun masse om det, og fortalte meg at hun var bekymret siden det ikke skjedde noe. 

Nå snakker hun nesten ikke om noe. Når vi møtes vil hun bare høre om hvordan det går med meg og familien, eller så snakker vi om helt overfladiske ting. Jeg er redd for at hun er deprimert, eller at hun er syk, også vil hun ikke si noe. Hun har forandret seg så mye. Jeg prøver å snakke med henne, men hun bare vrir samtalen over på noe annet. 

Hva burde jeg gjøre? Burde jeg trekke meg unna og håpe at hun vil fortelle meg hva som er galt når hun selv er klar, eller burde jeg fortelle henne at jeg er bekymret? Jeg er redd for at hun skal synes jeg er for påtrengende, men vi har alltid fortalt hverandre alt, og jeg vil jo at hun skal vite at jeg er der for henne, og vil støtte og hjelpe henne om noe er galt. 

 

Anonymkode: a9a69...013

[AnonymBruker]

Hvis det er tilfellet så hjelper det ikke å sitte her å skrive om det i såfall. Ring henne, ta henne med deg ut, dra hjem til henne. Det er så mye annet du kan foreta deg enn å skrive om det her. Du vet jo hva slags svar du får her uansett. Dump henne, hun er sikkert tilbakestående eller noe sånn, så ta fatt i det og dra hjem til henne i stedet for å sitte her å klage om alt mulig i ditt liv som har gått skeis. 

Anonymkode: 24dd2...eda

[Petra76]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva burde jeg gjøre? Burde jeg trekke meg unna og håpe at hun vil fortelle meg hva som er galt når hun selv er klar, eller burde jeg fortelle henne at jeg er bekymret? Jeg er redd for at hun skal synes jeg er for påtrengende, men vi har alltid fortalt hverandre alt, og jeg vil jo at hun skal vite at jeg er der for henne, og vil støtte og hjelpe henne om noe er galt. 

Anonymkode: a9a69...013

Jeg synes det høres ut som dere har et så godt vennskap at du kan "tillate deg" å være litt pågående. Fortell henne at du er bekymret og spør om hva hun trenger fra deg nå, i denne fasen av livet. Prøv å få til en ærlig samtale. Og prøv så å gi henne det hun ber om og ikke det du mener hun trenger. (Det kan være vanskelig.)

Kanskje kan en lang biltur i mørket være rette stedet for en god, lang prat? Kanskje kan du skrive til henne i et håndskrevet brev? Kanskje kan du skrive om alt du setter pris på ved henne, fortelle om hvorfor hun er en flott person?

Jeg tipper at hun er lei seg og skuffa over livet sitt og seg selv nå. Hun har sett for seg at hun skulle ha barn innen nå, men det har ikke skjedd. I stedet har hun trøstespist seg så stor at hun sannsynligvis er misfornøyd med seg selv og har minsket sjansen for å bli gravid. Dét er en vond sirkel å komme ut av! Kanskje føler hun seg mislykket når hun sammenligner seg med deg og andre venner som (tilsynelatende) har alt på stell? Kanskje synes hun det er vanskelig å være sammen med deg når du har/får til det hun så inderlig skulle ønske hun hadde?

[Gjest noe tilfeldig]

Hun høres deprimert ut og "doper" seg med mat. Om du er slank/normalvektig og har det barnet hun en gang ønsket så mye kan det være din "lykke" påminner henne om hva hun ikke har og er. Å ta et "oppgjør" med henne vil mest sannsynlig provosere. Det beste er som andre over her skriver; besøk henne og ta henne med ut, finne på noe med henne.. - men du kan ikke "redde" henne eller forhindre henne fra å ha en tung periode i livet..

[AnonymBruker]

Ikke press om hun ikke vil snakke..hva med å ta henne med ut da? Invitere på middag m litt vin? 

Anonymkode: 767e9...a5e