Oppmerksomhetsyk

[AnonymBruker]

Mamma er en person som krever veldig mye oppmerksomhet... Fra alle. Hun er alltid "syk" er det ikke det ene så er det det andre. Kommer jeg hjem fra skolen og sier jeg har vondt i hodet, så har hum plutselig vondt i hodet når kjæresten hennes kommer hjem. 

Jeg er syk og hun bruker ofte sykdommen min for å få empati fra venner og familie. Mer enn hun egentlig burde. Fordi hun lyver. Hun forteller at jeg er sykere enn jeg er så hun får empati. Hun legger det fram som om jeg er dødssyk, noe som jeg ikke er. Det er ekkelt å møte vennene hennes da jeg får blomster og slikt... 

Når jeg var mindre fikk hun all min oppmerksomhet. Jeg trøstet henne når hun var lei og syk. Men nå har jeg blitt såpass gammel at jeg har gjennomskuet henne. 

Dette går meg på nervene... Noen andre som opplever dette?

Anonymkode: cd4de...774

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd dette med familie. Gammel er du? Er det mulig å flytte?

Anonymkode: 0401c...f37

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som Münchausen by proxy.

Anonymkode: 58a76...1c6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres nesten ut som Münchausen by proxy.

Anonymkode: 58a76...1c6

Da er det vel vanlig å påføre skade også.

Anonymkode: 0401c...f37

[AnonymBruker]

Er det ingen? 

Anonymkode: cd4de...774

[AnonymBruker]

Jo dette kjenner jeg godt igjen.

Jeg sier ofte at jeg er født med dårlig samvittighet, og den fikk jeg fra moren min. Min mamma er på mange måter fremdeles et lite barn, og jeg var ikke gamle jenta før jeg vokste i fra henne og ble hennes mamma. 
Det er iallfall slik jeg alltid har følt det. Hun er alltid "syk," hun trenger alltid noe, hun er veldig flink til å gi meg dårlig samvittighet, jeg føler aldri at jeg klarer å gjøre henne til lags, uansett hvor mye og hvor lenge jeg har prøvd.
Hun bruker ofte andres tragedier til å få sympati for egen del. 

Det som er trist er at hun selv ikke ser at måten hun er på mot sine nærmeste gjør at hun skyver dem fra seg, når hun i virkeligheten vil ha oss nærmere. Hun føler alltid at alle andre får så mye mer hjelp av ungene sine, og hun har nok etterhvert fått rett i det. Når man sitter igjen med følelsen av at man likevel ikke er bra nok, aldri strekker til, at det alltid er noe feil med det en gjør, så trekker man seg tilbake og reagerer bare man blir spurt om de enkleste ting.
Men jeg prøver fremdeles, hun begynner å bli gammel

Samtidig har hun mange andre fine sider som jeg setter pris på og jeg er veldig glad i henne og prøver å fokusere på de tingene. Men jeg forstår deg godt, klem fra meg.

Anonymkode: 98509...71a

[AnonymBruker]

Den 13. april 2016 at 17.50, AnonymBruker skrev:

Jo dette kjenner jeg godt igjen.

Jeg sier ofte at jeg er født med dårlig samvittighet, og den fikk jeg fra moren min. Min mamma er på mange måter fremdeles et lite barn, og jeg var ikke gamle jenta før jeg vokste i fra henne og ble hennes mamma. 
Det er iallfall slik jeg alltid har følt det. Hun er alltid "syk," hun trenger alltid noe, hun er veldig flink til å gi meg dårlig samvittighet, jeg føler aldri at jeg klarer å gjøre henne til lags, uansett hvor mye og hvor lenge jeg har prøvd.
Hun bruker ofte andres tragedier til å få sympati for egen del. 

Det som er trist er at hun selv ikke ser at måten hun er på mot sine nærmeste gjør at hun skyver dem fra seg, når hun i virkeligheten vil ha oss nærmere. Hun føler alltid at alle andre får så mye mer hjelp av ungene sine, og hun har nok etterhvert fått rett i det. Når man sitter igjen med følelsen av at man likevel ikke er bra nok, aldri strekker til, at det alltid er noe feil med det en gjør, så trekker man seg tilbake og reagerer bare man blir spurt om de enkleste ting.
Men jeg prøver fremdeles, hun begynner å bli gammel

Samtidig har hun mange andre fine sider som jeg setter pris på og jeg er veldig glad i henne og prøver å fokusere på de tingene. Men jeg forstår deg godt, klem fra meg.

Anonymkode: 98509...71a

Funket det å si ifra for din del? 

Anonymkode: cd4de...774

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Funket det å si ifra for din del? 

Anonymkode: cd4de...774

Nei, ikke i det hele tatt. Problemet er at hun ikke klarer å se disse sidene ved seg selv, og da går hun bare enda mer inn i offer rollen og ting blir enda verre for meg.
Nei, jeg har gitt opp, og akseptert at det er slik, og prøver å finne en balanse jeg kan kan leve med.

Anonymkode: 98509...71a

[AnonymBruker]

Hun er syk. Bare ikke bry deg. Det er ikke noe som kommer til å forandre seg. Flytt ut. 

Anonymkode: 8e27f...9a7