AnonymBruker Skrevet 11. april 2016 #1 Skrevet 11. april 2016 Hei. Jeg og sambo ønsker oss veldig barn mens vi enda er unge. Han er ferdig utdannet med fast jobb. Jeg studerer og har to år igjen av bachloren min, har også en ekstrajobb ved siden. Vi har bil, båt og hjem og alt det der. Det vi igrunnen lurer på er når det eventuelt er "mest gunsti" å få barn, med tanke på lånekassen osv.? Jeg vil helst fortsette studiene selv om jeg får barn midt i semesteret (vil i vertfall prøve). Ettersom skolen likevel er online og jeg kan lese akkuratt når det passer meg! Ellers er det bare å komme med erfaringer, tips og råd om alt som har med barn i studietiden og gjøre. Jeg tar i mot all informasjon med et stooort takk Anonymkode: 32651...800
lakrisbåten Skrevet 12. april 2016 #2 Skrevet 12. april 2016 Ei venninne skrev masteroppgaven sin i mammaperm, men hun er et arbeidsjern uten like og sa det var 15 min skriving her og der. Og karakteren var en lavere enn hun pleide å få, men hun var fornøyd. Krever utrolig disiplin å studere ved siden av å være nybakt mamma, vil jeg tro. Selv fikser jeg ikke å lese på søvnunderskudd, men det er nå meg.
RompeRusk Skrevet 12. april 2016 #3 Skrevet 12. april 2016 Gikk helt fint. Fikk barn halvveis, måtte ta et semester som selvstudie grunnet forandring på utdannelsen. Jeg er ferdig i sommer lettere å være strukturert
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #4 Skrevet 12. april 2016 Synes det var mye, MYE lettere å studere uten barn, jeg da. Både graviditet og spedbarnstid gjorde det veldig slitomt å kombiner med lesing og oppgaveskriving. Anonymkode: 24b3b...586 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #5 Skrevet 12. april 2016 Det kommer jo helt an på hva man studerer. Tar man sykepleien eller en annen lite krevende bachelor går det helt fint. Studier som krever mer innsats er tyngre å gjennomføre med spedbarn. Anonymkode: 7d5ed...b2d
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #6 Skrevet 12. april 2016 Ja, jeg tenker også at det kommer veldig ann på hva en studerer. Nå krever ikke studie mitt veldig mye lesing, men heller mattematiske beregninger. Matte har alltid vert noe som kommer lett for meg, og jeg bruker derfor ikke så alt for mye tid på lesing og pugging. Jeg har 2 faste deltidsjobber samt 1 annen jobb hvor jeg er ringevikar. Og attpåtil har jeg en del tid til overs. Men så kan man jo aldri vite om man får en sovebaby eller en baby med kolikk... Og blir jeg nødt til å bryte av studiene, så er jeg alt utdannet bedriftsøkonom og kan skaffe meg et arbeid frem til jeg velger å ta opp studiene igjen (selv om ønsker såklart er å fullføre snarest). Anonymkode: 32651...800
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #7 Skrevet 12. april 2016 4 timer siden, lakrisbåten skrev: Ei venninne skrev masteroppgaven sin i mammaperm, men hun er et arbeidsjern uten like og sa det var 15 min skriving her og der. Og karakteren var en lavere enn hun pleide å få, men hun var fornøyd. Krever utrolig disiplin å studere ved siden av å være nybakt mamma, vil jeg tro. Selv fikser jeg ikke å lese på søvnunderskudd, men det er nå meg. Tenker også at det krever en goood porsjon selvdisiplin. Ja, jeg er strukturert og jobber hardt - men jeg vet ikke hvordan det hadde blitt med søvnunderskudd som du sier. Nå gav du meg noe å tenke over Anonymkode: 32651...800
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #8 Skrevet 12. april 2016 Vet ikke hvor når det passer å få barn med tanke på Lånekassen, men vil tro det er mye gunstigere å komme ut i arbeid og ha en full inntekt å permitere seg fra. Da får jo man 100% lønn i mange måneder. Anonymkode: 7ef70...cc7 2
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #9 Skrevet 12. april 2016 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet ikke hvor når det passer å få barn med tanke på Lånekassen, men vil tro det er mye gunstigere å komme ut i arbeid og ha en full inntekt å permitere seg fra. Da får jo man 100% lønn i mange måneder. Anonymkode: 7ef70...cc7 Det er jo helt klart 😊 Men da må vi vente 5år før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på barn. Vi syntes det blir litt lenge. Vi har begge greie lønninger sånn sett. Visste bare ikke om det var noen forskjell på å få barn i sommerferien vs. midt i semesteret (med tanke på lånekassen) Anonymkode: 32651...800
AnonymBruker Skrevet 13. april 2016 #10 Skrevet 13. april 2016 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er jo helt klart 😊 Men da må vi vente 5år før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på barn. Vi syntes det blir litt lenge. Vi har begge greie lønninger sånn sett. Visste bare ikke om det var noen forskjell på å få barn i sommerferien vs. midt i semesteret (med tanke på lånekassen) Anonymkode: 32651...800 Annen AB her. Hvis du/dere har deltidsjobb, så har dere jo mest sannsynlig rett på både foreldrepenger fra NAV og foreldrestipend fra lånekassen, sånn sett er dere jo i en veldig gunstig situasjon. Det er ingenting i veien for at man kan motta disse to ytelsene samtidig. Når du mottar foreldrestipend fra lånekassen, får du også penger utbetalt i sommermånedene. Altså hele året. Sånn sett har det ingenting å si når du føder. Sommermånedene regnes også med i de fire mnd man må ha vært under utdanning før man går ut i foreldrepermisjon. Så det er ikke noe problem. Jeg er gravid student selv (uplanlagt riktignok, men likevel veldig ønsket), og ser nå at det hadde vært hakket bedre å ha termin i januar/februar etc, enn i begynnelsen av november. Det betyr for meg at jeg må delta på studiet fram til midten av oktober da jeg går ut i permisjon (tre uker før termin), så får jeg barnet i begynnelsen av november hvis alt går som det skal, og så må jeg evt tilbake for å ta eksamener når barnet er en knapp mnd hvis jeg skal få godkjent det semesteret. Det stilles ikke krav til at man må ta/bestå eksamener mens man er i permisjon, men føles liksom litt bortkastet å ha vært med på så å si hele semesteret for så å utsette eksamen et år. Jeg vet selvfølgelig ikke helt hvordan jeg løser det enda, da det er umulig å forutse hvordan alt går framover.. Neste issue for meg er at på høyskolen jeg går på går bare fagene en gang i året. Altså enten vårsemester eller høstsemester. Så jeg må jo mest sannsynlig da stå over et helt år, selv om jeg kunne tenkt meg å ta permisjon fra oktober og til sommerferien året etter er ferdig. Men da måtte jeg begynt på "feil" semester, tror ikke det lar seg gjennomføre. Hvis du har fag som går både høst-og vårsemester stiller saken seg selvfølgelig annerledes. Tenk litt over sånne ting. Jeg tror alt går om man bestemmer seg for det! Nå er det bare jeg som er student hos oss da, samboeren min er i full jobb. Men jeg opplever nesten at det er vanskeligere, i og med at vi har rett på forskjellige stønadsordninger (han har rett på foreldrepenger fra NAV, jeg har kun rett på foreldrestipend fra lånekassen). Anonymkode: 2df44...e8d
Mizzyy Skrevet 15. april 2016 #11 Skrevet 15. april 2016 Har ikke erfaring med dette selv, men kjenner flere som har blitt gravide midt i studiene. Og jeg tror det beste rådet er å se hva som skjer. Ikke bestem deg for å gjennomføre uansett hva, for plutselig skjer det noe du ikke regnet med eller det blir enda vanskeligere enn du trodde. Og da blir det ekstra tøft å ta permisjon. Tenk at du holder på så lenge det går og ser ann formen. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #12 Skrevet 16. april 2016 Jeg kan bare si at jeg angrer på at jeg ikke ventet til jeg var i full jobb. Jeg har to barn og endte opp som sengeliggende i ca 7 mnd av begge svangerskapene. Det første svangerskapet var jeg student og det var sykt stressende og hardt å gå glipp av så mye og henge så langt etter. Når man er i jobb kan man jo bare sykemelde seg. For ikke å snakke om det økonomiske. Jeg hadde ikke gjort det igjen... Anonymkode: 694e5...a6f
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #13 Skrevet 16. april 2016 Jeg studerer ved siden av full jobb. Under svangerskapet gikk studiene helt fint. Jeg fødte i sommerferien og hadde i utgangspunktet tenkt å følge studiene som normalt i høstsemesteret, men det måtte jeg fort slå fra meg. Jeg synes at å studere med barn er beintøft. Søvnmangelen har vært ekstremt krevende og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å lese. Ikke klarte jeg å kose meg i permisjonen heller fordi jeg hele tiden følte at jeg brude gjøre noe annet (studierelatert). Har hatt normal progresjon nå i vårsemesteret og det har jo gått på et vis, men det er krevende. Har nesten ikke noe tid til meg selv fordi en hver ledig stund brukes på studier. For å være ærlig vet jeg ikke om jeg klarer å komme meg gjennom studiene på nåværende tidspunkt, men jeg skal gi det er forsøk. Heldigvis har jeg en grunnutdanning i bunn og jeg har en god jobb, så utdanningen er ikke helt nødvendig. Anonymkode: ecbfa...717
jes923 Skrevet 16. april 2016 #14 Skrevet 16. april 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg studerer ved siden av full jobb. Under svangerskapet gikk studiene helt fint. Jeg fødte i sommerferien og hadde i utgangspunktet tenkt å følge studiene som normalt i høstsemesteret, men det måtte jeg fort slå fra meg. Jeg synes at å studere med barn er beintøft. Søvnmangelen har vært ekstremt krevende og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å lese. Ikke klarte jeg å kose meg i permisjonen heller fordi jeg hele tiden følte at jeg brude gjøre noe annet (studierelatert). Har hatt normal progresjon nå i vårsemesteret og det har jo gått på et vis, men det er krevende. Har nesten ikke noe tid til meg selv fordi en hver ledig stund brukes på studier. For å være ærlig vet jeg ikke om jeg klarer å komme meg gjennom studiene på nåværende tidspunkt, men jeg skal gi det er forsøk. Heldigvis har jeg en grunnutdanning i bunn og jeg har en god jobb, så utdanningen er ikke helt nødvendig. Anonymkode: ecbfa...717 Skjønner veldig godt hva du mener. Og forstår at det kan være beintøft til tider. Vi har enda ikke bestemt oss helt om vi vil vente eller om vi vil prøve nå. Men ettersom jeg likevel et hjemme hver eneste dag pga nettstudier, tenker vi at samboer skal ta hele permisjonen - slik at vi er to stykker hjemme og det er større sjangs for at jeg får lest. Men som sagt, vi har en lang vei å gå før vi bestemmer oss. Og mye informasjon å hente 😊
jes923 Skrevet 16. april 2016 #15 Skrevet 16. april 2016 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan bare si at jeg angrer på at jeg ikke ventet til jeg var i full jobb. Jeg har to barn og endte opp som sengeliggende i ca 7 mnd av begge svangerskapene. Det første svangerskapet var jeg student og det var sykt stressende og hardt å gå glipp av så mye og henge så langt etter. Når man er i jobb kan man jo bare sykemelde seg. For ikke å snakke om det økonomiske. Jeg hadde ikke gjort det igjen... Anonymkode: 694e5...a6f Heldigvis har vi god økonomi😊
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #16 Skrevet 16. april 2016 1 minutt siden, jes923 skrev: Skjønner veldig godt hva du mener. Og forstår at det kan være beintøft til tider. Vi har enda ikke bestemt oss helt om vi vil vente eller om vi vil prøve nå. Men ettersom jeg likevel et hjemme hver eneste dag pga nettstudier, tenker vi at samboer skal ta hele permisjonen - slik at vi er to stykker hjemme og det er større sjangs for at jeg får lest. Men som sagt, vi har en lang vei å gå før vi bestemmer oss. Og mye informasjon å hente 😊 Det vil selvsagt hjelpe at samboeren din har perm. Men samtidig er de første månedene helt ekstremt intense og der er der lite far kan stille opp med. Jeg ammet i 18 timer i døgner, på det verste. Det er mange som fikser å studere med barn veldig bra. Jeg er uheldigvis ikke blant de. Jeg sliter blant annet med å ofre fritiden min. Når barnet er i seng må jeg jobbe med studier. Bare det å ligge å slappe av på sofaen har blitt noe som ikke skjer hver uke. Anonymkode: ecbfa...717
jes923 Skrevet 16. april 2016 #17 Skrevet 16. april 2016 Den 15. april 2016 at 19.32, Mizzyy skrev: Har ikke erfaring med dette selv, men kjenner flere som har blitt gravide midt i studiene. Og jeg tror det beste rådet er å se hva som skjer. Ikke bestem deg for å gjennomføre uansett hva, for plutselig skjer det noe du ikke regnet med eller det blir enda vanskeligere enn du trodde. Og da blir det ekstra tøft å ta permisjon. Tenk at du holder på så lenge det går og ser ann formen. Lykke til! Takk for gode råd 😄
jes923 Skrevet 16. april 2016 #18 Skrevet 16. april 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det vil selvsagt hjelpe at samboeren din har perm. Men samtidig er de første månedene helt ekstremt intense og der er der lite far kan stille opp med. Jeg ammet i 18 timer i døgner, på det verste. Det er mange som fikser å studere med barn veldig bra. Jeg er uheldigvis ikke blant de. Jeg sliter blant annet med å ofre fritiden min. Når barnet er i seng må jeg jobbe med studier. Bare det å ligge å slappe av på sofaen har blitt noe som ikke skjer hver uke. Anonymkode: ecbfa...717 18timer ja 😳 Vi tenker å planlegge (prøve å planlegge) slik at vi blir foreldre til sommeren, så har vi ett par måneder (fra mai/juni - september) hvor jeg har sommerferie.
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #19 Skrevet 16. april 2016 Jeg leverte min masteroppgave 14 dager før jeg fikk min førstefødte. Da hadde jeg ingen forelesninger det siste semesteret. Heldigvis. For jeg fikk bekkenløsning som var så ille at jeg knapt kunne gå, hadde aldri klart å sitte gjennom en forelesning eller eksamen. Barselstiden er så magisk syns jeg. Den vil jeg bare nyte til det fulle, og ha fullt fokus på babyen. Det er slitsomt nok å finne tid til å ta en dusj innimellom når man har liten baby, for min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha noe annet hengende over meg i barseltiden i tillegg til babyen. Men det er min mening, du må bare finne ut selv. Men anbefaler deg å være åpen for å utsette studiet et år, sånn at det ikke blir et nederlag hvis du ikke klarer å fullføre. Økonomisk sett er det selvfølgelig mye mer lønnsomt å være i full jobb før du tar ut permisjon, men du får jo engangsstønad fra NAV og fødselsstipend fra LK, så du får jo noe. Anonymkode: 2496a...388
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå