Får barna dine høre at de er vakker, fin osv?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen nå, og jeg har egentlig et ganske godt forhold til mine foreldre, men jeg kan ikke huske i oppveksten å ha hørt at jeg er fin eller vakker. Jeg hørte en gang min onkel si til min fetter "Du er den fineste gutten i verden", og det var veldig søtt. Han er veldig liten da, så et kan være at jeg hørte det en gang når jeg var liten, men ikke så jeg husker.

 

Anonymkode: 88c9a...c95

[AnonymBruker]

Både jeg og faren sier ofte at han er søt, pen, nydelig osv. 

Han kan også si når han har vært uskikkelig, så han får høre litt av hvert.

Anonymkode: 1a888...41f

[Gjest blåbærpike]

Døtrene mine får høre at de er vakre, fine, tøffe, rampete, lure, smarte, søte, gode, snille, herlige og mye mye mer  

[tingeling]

Jeg snakker sjelden om utseende, men gir dem komplimenter hvis de har ordnet håret, pyntet seg etc. Derimot prøver jeg å fortelle dem hvor stolt jeg er av dem når de gjør noe bra, særlig mot andre, og hvis noen andre har skrytt av dem til meg så får de alltid vite det. 

Jeg har møtt en del barn som har blitt flasket opp på hvor vakre og pene de er av foreldrene, og de har ofte ikke vært så veldig søte (i oppførselen) siden de selv er helt enige i at de er veldig pene. 

[AnonymBruker]

Er alenepappa og ja jeg sier at hun er den fineste og beste hver eneste dag

Anonymkode: d98b0...426

[AnonymBruker]

33 minutter siden, tingeling skrev:

Jeg snakker sjelden om utseende, men gir dem komplimenter hvis de har ordnet håret, pyntet seg etc. Derimot prøver jeg å fortelle dem hvor stolt jeg er av dem når de gjør noe bra, særlig mot andre, og hvis noen andre har skrytt av dem til meg så får de alltid vite det. 

Jeg har møtt en del barn som har blitt flasket opp på hvor vakre og pene de er av foreldrene, og de har ofte ikke vært så veldig søte (i oppførselen) siden de selv er helt enige i at de er veldig pene. 

Men da er det jo noe helt annet grunnleggende som er feil. Ikke det at foreldrene har sagt noe fint om barnet. Tror du missforstår hva man kan og ikke kan si til et barn.

Anonymkode: d98b0...426

[Sushi]

Det er ikke det jeg sier mest, for det er ikke utseende jeg vil at de skal være opptatt av. Jeg sier hvor glad jeg er i dem, hvor stolt jeg er, hvor gode de er, hvor glad jeg blir når de gjør fine ting for andre, og selvsagt sier jeg også at de er fine og søte. Prøver generelt å gi dem mye positiv oppmerksomhet, men ikke ved å hele tida fokusere på hvordan de ser ut eller at de er "flinke" (som er veldig vagt). Og så synes jeg det er viktig å gi dem oppmerksomhet for det de gjør og ikke det de "er".

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da er det jo noe helt annet grunnleggende som er feil. Ikke det at foreldrene har sagt noe fint om barnet. Tror du missforstår hva man kan og ikke kan si til et barn.

Anonymkode: d98b0...426

Det tror ikke jeg hun gjør

Jeg forsøker gi ros som ikke er overflatisk basert, og som er konkret også på andre ting enn prestasjoner. 

Jeg bruker ordet fin for personlighet, ikke utseende. Så det sier jeg mye. "Du er den fineste i verden for mamma og pappa" til 2åringen eksempelvis. 

Anonymkode: c0d7a...2de

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke høre det som jeg husker. Skulle ønske jeg fikk det, kanskje jeg hadde følt meg penere den dag i dag. 

Anonymkode: e3fb4...656

[Sushi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ikke høre det som jeg husker. Skulle ønske jeg fikk det, kanskje jeg hadde følt meg penere den dag i dag. 

Anonymkode: e3fb4...656

Eventuelt hadde du følt deg akkurat like pen som du føler deg nå, men opplevd det å være pen som viktigere enn de andre egenskapene dine.

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp skulle man ikke fortelle barna sine at de var fine, og jeg måtte bli voksen før jeg fant ut at jeg egentlig er ganske fornøyd med meg selv. Jeg sier til jenta mi at hun er den beste/fineste/tøffeste/etc mamma vet om omtrent hver dag (hun er 2), men jeg prøver å ikke knytte det for sterkt opp mot utseende. Jeg sier nok sjelden at hun er pen uten å knytte det til noe spesifikt. 

Anonymkode: 00d42...e95

[Okapi]

Jeg fikk høre det der av mamma, og vi fikk etterhvert et ganske anstrengt forhold på grunn av det. Det hun sa til meg, både om utseende og evner, stemte ikke overens med det virkeligheten fortalte meg, og selv om det selvsagt ikke var ment sånn, føltes det tidvis som sarkasme. Satte aldri pris på det der.

[AnonymBruker]

Ja, men er nøye på å rose andre ting oftere enn utseendet.

Anonymkode: 59396...615

[Gjest noe tilfeldig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da er det jo noe helt annet grunnleggende som er feil. Ikke det at foreldrene har sagt noe fint om barnet. Tror du missforstår hva man kan og ikke kan si til et barn.

Anonymkode: d98b0...426

Nei, hun misforstår ikke. Hun har et veldig godt poeng! Kjenner også flere som fikk høre dette ofte i barndommen, og tung bør ble det å bære når de ble tenåringer, fikk både kviser og regulering, osv. Så store deler av selvtillit og identitet var knyttet opp i utseendet. Barn bør få ros for hvem de er og hvordan de er. Ikke hvordan de ser ut. 

[AnonymBruker]

Det er en gammel myte det at man ikke skal "gjøre barna overfladiske" med å kalle de vakre, pene osv. Overfladiskhet får de av en overfladisk familie, ikke å bli fortalt gode ting! Selvfølgelig skal man rose for evner også, men det å holde tilbake på ros fordi man er redd for å skade barna er tull, gammeldags, og henger igjen fra 70-tallet. Generasjonen som ikke skal skille seg ut, og tar janteloven på alvor.

Jeg var selv et barn som aldri fikk høre kommentarer på utseende mitt. Jeg husker det som sårt, spesielt når andre barn fikk slike kommentarer. Jeg fikk det opp for meg at jeg måtte være meget stygg, siden ikke en gang min familie syns jeg var pen. Det er først som godt voksen jeg har fortsatt at det ikke er sånn.

Tommel opp til å gi den neste generasjonen en ekstra selvtillitsboost, på alle måter! Det kommer de ikke til å ta skade av. Og i verste fall, hvis de skulle knekker en gang, så har de selvtilliten til å reise seg igjen  

Anonymkode: cdb34...c7d

[AnonymBruker]

Du skal ikke lyve, står det i det åttende budet. Men for barn kan du altså lyve – står det?

Anonymkode: 01a17...9fd

[Petra75]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en gammel myte det at man ikke skal "gjøre barna overfladiske" med å kalle de vakre, pene osv. Overfladiskhet får de av en overfladisk familie, ikke å bli fortalt gode ting! Selvfølgelig skal man rose for evner også, men det å holde tilbake på ros fordi man er redd for å skade barna er tull, gammeldags, og henger igjen fra 70-tallet. Generasjonen som ikke skal skille seg ut, og tar janteloven på alvor.

Jeg var selv et barn som aldri fikk høre kommentarer på utseende mitt. Jeg husker det som sårt, spesielt når andre barn fikk slike kommentarer. Jeg fikk det opp for meg at jeg måtte være meget stygg, siden ikke en gang min familie syns jeg var pen. Det er først som godt voksen jeg har fortsatt at det ikke er sånn.

Tommel opp til å gi den neste generasjonen en ekstra selvtillitsboost, på alle måter! Det kommer de ikke til å ta skade av. Og i verste fall, hvis de skulle knekker en gang, så har de selvtilliten til å reise seg igjen  

Anonymkode: cdb34...c7d

Vet ikke om jeg er helt enig med deg. Å hele tiden få ros for utseendet sitt av foreldrene hjelper lite hvis man kommer ut i verden og samfunnet ikke deler synet. Ikke bare får man følelsen av at man er stygg, men samtidig skjønner man at foreldrene har jugd for deg hele livet.

Hvorfor kan man ikke kutte ut dette utseendefokuset en gang for alle? Å være pen hjelper deg lite hvis du ikke klarer å skjære en brødskive. Lær ungene selvstendighet og evnen til å tenke sjæl. Det ser ut til at det har vært for lite fokus på det de siste parogtjue årene. 

[RompeRusk]

Jeg gir datteren min komplimenter daglig, men dette går på egenskaper og personlighet, ikke utseende  

[Vera Vinge]

Det har i grunnen aldri falt meg inn å si til barna mine at de er pene (gutter på 2 og 4), men jeg sier mange andre fine ting til dem, som at jeg er glad i dem, at de snille mot hverandre, at de er morsomme å være sammen med, at jeg liker dem så godt osv. Men jo, jeg kan si at de er fine når de har pyntet seg, da. Men det er vel en ganske stor forskjell på å ha gutter og jenter der. Man ser jo allerede på facebook-gratulasjoner når noen har fått baby - mens de som får guttebabyer får gratulasjoner, syns jeg ofte jeg ser at jentebabyers utseende kommenteres mye mer ("så nydelig", for en prinsesse", så vakker" osv). Ikke rart småjenter forventer kommentarer på utseende fra tidlig alder. Og siden det ligger i vår kultur, kan jeg se at det gir mening å kommentere jenters utseende positivt i noe større grad enn gutter, fordi det er forventet. Men jeg ville vært litt varsom med det også, fordi jeg ikke ville ønsket at en datter skulle tillegge eget utseende for stor betydning. At utseende utgjør hoveddelen av hennes verdi eller identitet.

Jeg syns en bruker over her et sted er på bomtur når det nevnes at det å avstå fra å gi positiv oppmerksomhet er gammeldags. Jeg tror nesten ikke barn kan få for mye positiv oppmerksomhet og kjærlighet, men jeg tror det er uheldig med alt for mange kommentarer på utseende og "flinkhet", fordi det da fort vil utgjøre en for stor del av selvbildet. Og at dette igjen blir et noe skjørt grunnlag å bygge selvtillit på, dersom barnet ubevisst opplever at de ikke er "gode nok" om de ikke er flinke og pene hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke være så pedagogisk at jeg kun gir komplimenter basert på andre ting en utseende. For meg er barnet mitt den vakreste, nydeligste, kuleste, peneste og verdens beste lille (store) gutt. Det er min svært subjektive mening og jeg har ingen kvaler med å gi slike komplimenter. Jeg vil han skal vokse opp med et godt selvbilde og gode tanker om seg selv, kanskje spesielt fordi jeg slet med dette selv i barndommen. Han har andre problemer hvor han ikke er innenfor normalområdet i forhold til andre barn, slik som alle sliter med forskjellige ting, så det å dytte opp selvbildet med komplimenter er utelukkende positivt tenker jeg.

Jeg tror uansett ingenting på at barn har vondt av å høre at de er pene. Når jeg sier at mamma syns han er den vakreste gutten i verden, så tror jeg ikke barn kun tenker utelukkende på utseende. Å høre at man er vakker og nydelig, er adjektiver som også kan gå på personligheten. Jeg sier jo ikke utelukkende at "du har et nydelig ansikt", men heller "Åh, du er en så nydelige gutt". Å få høre slike komplimenter lærer barn å gi slike komplimenter videre.

Jeg nevner det sikkert en gang om dagen, men jeg forteller ham også at han er flink, han står på, jeg er stolt av ham, han er morsom, han er så snill og god, osv. Han får masse komplimenter for sine gode egenskaper, likeså får han "ris" når han oppfører seg på en måte som ikke er akseptabel. 

Anonymkode: 98f9a...3fe