Gå til innhold

Den røde tråden - Å føle seg uønsket gjennom et helt liv


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke hvor dette temaet passer best på kg, så velger å poste det her. 

 

Jeg har lest litt, sånn dann og vann her på kg. Hatt noen pauser, men funnet tilbake når det ikke er noen rundt meg som jeg kan henvemde meg til når følelser, tanker, spørsmål og annen frustrasjon trenger på. Så nettopp på tråden "Hva er det styggeste noen har sagt til deg?" og fikk et flashback til en ung person som engang fortalte meg at jeg var uønsket. Jeg vil ikke gjenta ordrett hva personen sa, men i all hovedsak betydde det at jeg måtte gå fordi jeg ikke var akseptert av h#n. Det var mobbing, så klart, og jeg hører fortsatt den andre som høyt og tydelig protesterte og sa h#n ikke skulle ha sagt dette. Men jeg var allerede på vei bort, og jeg hadde allerede lukket den døren for personen som var slem mot meg. Og når unnskyldningen kom, var jeg sta og skulle vise at jeg var tøff. Noe jeg selvfølgelig ikke var. 

Men det går som en rød tråd igjennom livet mitt, å være den som egentlig er/var uønsket. Som datter, som kjæreste, som venninne, som kollega, som likeverdig. Noe som får meg til å tenke på barns rettigheter. Hvis et barn ikke føler seg ønsket, elsket, sett, som en likeverdig person, hvorfor tror du så mange barn som etterhvert blir voksen, fortsatt er dypt ulykkelig og mistilpass med livet?

Hvorfor skal da kvinner tvinges til å få barn hun ikke ønsker? Hun kan ha nok med de hun allerede har. Hun kan ha en barndom hvor hun egentlig ikke vet hvordan en mor skal elske. Og "elsker" da barnet mens hun sliter med alle motstridende følelser og tunge minner. Kanskje var barnet påtvunget henne av mannen, kanskje var det foreldre som nektet henne å skille seg, og hun fikk enda et barn, kanskje var det noe annet. 

 

Og far, kanskje han alltid hatet hennes mor, og hele tiden kom med stygge kommentarer om kvinners seksualitet, og hvor utro hennes mor har vært. Noe ingen vet med sikkerhet. Men barnet, en tung følelse av mistrøstighet, belemret med far og mors elendige forsøk på å leve en a4 verden ingen av de egentlig innerst inne ønsket. Kanskje far, eller andre fedre, egentlig aldri ønsket å bli far? Og så kommer dette til uttrykk på så mange vis, at barnet oppfatter, at det egentlig ikke har noen grunn til å leve?

 

Jeg var et uønsket barn. Mest sannsynlig, et resultat av en voldtekt begått av min mors ektemann. Begge fra en tid der abort var uhørt, og kvinner skulle være tilgjengelig for en mann. Om hun ville eller ei. 

Jeg er i dag uønsket. I form av en sykdom, der jeg ikke finner eller klarer å få tilpass i en verden hvor alt skal være så fordømt sosialt, perfekt.Og faller du utenfor får du stempelet naver i pannen, selv om du ikke egentlig er en naver. Bare en som ikke er frisk nok til å jobbe, og en som er stemplet med rødt, som en uønsket, fra før hun i det hele tatt var født.

Det gjør noe med deg, den følelsen av å være så uønsket. Og da spesielt de få gangene i ditt liv hvor du har noen du ønsker å være ønsket av. Bare for å opoleve, at også de finner deg som en uønsket person. Fordi du ikke passer inn i deres tankesett, levesett, deres verden.

 

Jeg har innsett, at jeg er uønsket. Derfor er jeg lukket. Derfor stenger jeg ute de som prøver, og som jeg ser ikke er bra for meg. Det positive med å være en uønsket? Du lærer å fikse det meste selv. 

Inntil det en dag sprekker. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg gjør den dagen. Om jeg vil forsøke å la noen hjelpe meg, eller om jeg dytter andre bort. 

Fordi jeg har lært at jeg er uønsket.

Anonymkode: f8f49...f9a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Veldig lyrisk pent skrevet, det må jeg si. 
Det virker som om dette er noe som har gått veldig innpå deg, noe som ikke er så rart heller. Jeg foreslår at du oppsøker en psykolog, for dette er dyptliggende og noe som kan være farlig å ta tak i om man ikke har kompetanse til det. 

Anonymkode: 08a5e...c6d

AnonymBruker
Skrevet

Det er slik for alle i forhold til systemet, men alle blir navere i forhold til pensjoner o,l

Ikke gi deg, jeg er sikker på at du er verdt noe, at du kan noe og at du er en som er lett å like!:dagens-rose:

Anonymkode: bcfd8...d96

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...