Gjest frustrert Skrevet 24. oktober 2004 #1 Skrevet 24. oktober 2004 ja, så sitter jeg her og griner. han er den snilleste, smarteste og søteste i hele verden. tror ikke noen i hele verden kan elske meg så mye som det han gjør. han er flink til å kysse, og han tar vare på meg som bare det. han har vært bestevennen min i 6 år. vi har hatt en uforklarlig kjemi siden den gangen. vi har vært sammen i 2 år og har det veldig bra sammen. alt er trygt og godt. kanskje litt kjedelig i blant. jeg bor langt vekke, og han var på besøk nå. det har skrantet litt i det siste på grunn av avstanden. det er vel uansett min feil også. vi hadde ingenting å prate om nå, alt var rart. hadde nesten ikke lyst å kysse han. men hver gang vi prata om å gjøre det slutt, fordi det var den beste løsninga knakk jeg sammen. og nå gjorde vi det nesten slutt. han har vært så såra lenge, har forberedt seg på dette. men det er så surrealistisk. vi hører jo sammen. jeg har vært bombesikker hele tida. vi har vært så lykkelige. han gjør meg lykkelig. de nydeligste øynene ser på meg og ser helt knust ut. jeg gråt og gråt, han reiste hjem og jeg greier ikke å stoppe. hva er det jeg driver med. jeg greier ikke avstanden, jeg vil være alene. finne ut hva jeg vil. men han er one of a kind. uerstattelig. mitt faste holdepunkt i livet, jeg i hans. jeg greier ikke slette historien vår. DETTE ER NOE DRITT!
Gjest Anonymous Skrevet 24. oktober 2004 #2 Skrevet 24. oktober 2004 Hvorfor vil du være alene? Dere bor jo tydligvis ikke sammen, så er du ikke nok alene da? Hvis han er mr.perfect så bør du ikke gjøre det slutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå