Dere foreldre med en tøff fortid

[AnonymBruker]

Dere som har slitt med en tøff fortid, enten med depresjon, rus, omsorgssvikt, psykologhjelp, fengsel etc. Da dere fikk barn, hvordan gikk det? Ble dere møtt med skepsis fra lege, JM, barnevernet osv, eller fikk dere bare støtte?

Anonymkode: aa177...7e6

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på det å ha opplevd omsorgssvikt som barn og det å ha drevet med rus. Og så er det det at man trenger ikke å gå å fortelle om et tilbakelagt kapittel i livet. Barnevernet er jo ikke inni bildet så lenge du ikke får en bekymringsmelding på deg angående ditt barn. Jeg kjenner flere som som har fått barn som har vært utsatt for omsorgssvikt som barn, de lever jo helt slik som andre foreldre gjør. Er ikke noe forskjell der...er jo like gode foreldre de. Forstår ikke helt spørsmålet ditt, så lenge du er et oppegående fornuftig menneske så vil jo ingen møte deg med skepsis. Men så er det det igjen, din fortid er jo ikke noe du trenger å prate med alle om, hvis du er så pass voksen at du har bestemt deg for å få barn så bør din brokete fortid vær akkurat det, fortid.

Anonymkode: 646cb...497

[Zienna]

Her jeg bor blir man ikke møtt med skepsis, så vidt jeg vet.  En tøff fortid blir sett på som "noe som var", og om man klarer seg godt, blir man respektert høyt for det. 

[GammelKaktus]

Man er ikke sin fortid.

[AnonymBruker]

Jeg er mamma og har slitt med alt det du nevner, bortsett fra fengsel. Har vært på glattcelle da.. Men uansett. Jeg er muligens en som burde ha blitt møtt med skepsis osv? Jeg gikk fortsatt til psykolog mens jeg var gravid og hadde vært stabilt rusfri i litt over ett år. Sammen med psykologen kontaktet vi barnevernet fordi jeg ganske enkelt følte at jeg stod veldig alene og pga omsorgssvikt ante jeg ikke hvordan jeg skulle være en god mamma. Møtte aldeles ingen negativitet, skepsis eller noe sånt. Etterhvert som tiden gikk og jeg ble bedre kjent med bv. og barnet kom så gikk alt bra. Bv. sa at de møtte såpass mange at de skjønte fort hvem som var villige til å jobbe for å bli en flink forelder og dermed klare det og hvem som dessverre hadde for lite ressurser. Det de hjalp meg med var å styrke troen på meg selv. Har veldig god erfaring med dem og er glad for all støtte jeg fikk =)

Men, jeg har absolutt hørt om og møtt andre foreldre med belastet fortid som har motsatt erfaring av meg. Flere sier de følte seg stigmatisert av bv eller nav osv. Men jeg tenker at mye har med innstilling å gjøre. Vær rak i ryggen, vær høflig, vær vennlig, vær ydmyk og vær ærlig. Hvis diverse instanser er inne i bildet og du er en god person så vil jeg tro at de vil gjøre ALT for å støtte oppunder deg. Lykke til! =) Hvis det gjelder deg da.

Jo, og som flere her sier så er det ikke sånn at man MÅ fortelle jordmor på første kontroll at man røyka hasj i 3 mnd sammenhengende den sommern man fylte 17  Fortid er fortid=) Og tro meg, de fleste har én.

Anonymkode: bc8ff...e0f

[AnonymBruker]

Min fortid er farget av psykiske problemer pga trøblete barndom, ikke omsorgssvikt men sannelig ikke langt i fra.

Det jeg har lært er å kjenne når jeg er nærmer meg trøbbel, og når jeg er 'god nok'. Jeg var ærlig med jordmor og hs, at jeg var i faresonen til fødselsdepresjon pga min historikk. Jeg har selv oppsøkt psykolog, gått til det private pga kø i det offenlig da det hastet.

Har ikke blitt møtt med skepsis, men med skryt for min åpenhet. Dette både hos bv og sakkyndig i barnefordelingssrettsak.

Anonymkode: 572d9...489

[dr.Zhivago]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mamma og har slitt med alt det du nevner, bortsett fra fengsel. Har vært på glattcelle da.. Men uansett. Jeg er muligens en som burde ha blitt møtt med skepsis osv? Jeg gikk fortsatt til psykolog mens jeg var gravid og hadde vært stabilt rusfri i litt over ett år. Sammen med psykologen kontaktet vi barnevernet fordi jeg ganske enkelt følte at jeg stod veldig alene og pga omsorgssvikt ante jeg ikke hvordan jeg skulle være en god mamma. Møtte aldeles ingen negativitet, skepsis eller noe sånt. Etterhvert som tiden gikk og jeg ble bedre kjent med bv. og barnet kom så gikk alt bra. Bv. sa at de møtte såpass mange at de skjønte fort hvem som var villige til å jobbe for å bli en flink forelder og dermed klare det og hvem som dessverre hadde for lite ressurser. Det de hjalp meg med var å styrke troen på meg selv. Har veldig god erfaring med dem og er glad for all støtte jeg fikk =)

Men, jeg har absolutt hørt om og møtt andre foreldre med belastet fortid som har motsatt erfaring av meg. Flere sier de følte seg stigmatisert av bv eller nav osv. Men jeg tenker at mye har med innstilling å gjøre. Vær rak i ryggen, vær høflig, vær vennlig, vær ydmyk og vær ærlig. Hvis diverse instanser er inne i bildet og du er en god person så vil jeg tro at de vil gjøre ALT for å støtte oppunder deg. Lykke til! =) Hvis det gjelder deg da.

Jo, og som flere her sier så er det ikke sånn at man MÅ fortelle jordmor på første kontroll at man røyka hasj i 3 mnd sammenhengende den sommern man fylte 17  Fortid er fortid=) Og tro meg, de fleste har én.

Anonymkode: bc8ff...e0f

Så fint å høre en støttende historie om barnevernet! Det må jo være sånn som dette det skal være! Respekt til deg som også møtte dem med så god innstilling, mye ligger kanskje der. 

[AnonymBruker]

Søsteren min og mannen hennes har begge en tøff fortid som rusmisbrukere; de møttes faktisk på rehab for 6-7 år siden, flyttet til et nytt sted og har aldri sett seg tilbake. De har jobbet hardt og greid å etablere et rusfritt og stabilt liv og de har nå en 3 mnd gammel baby.

Etter hva jeg har forstått har helsevesen og NAV hele veien vært veldig behjelpelige, og søsteren min ble tatt veldig godt ivaretatt under graviditeten. Tror hun ble kategorisert som risikopasient av diverse grunner og ble nøye fulgt opp, men jeg tror verken hun eller mannen på noen måte ble møtt med skepsis; bare støtte  

Anonymkode: 71372...1f9