Mangel på "brudens far."

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skal gifte meg i 2017, og synes selv jeg har en liten utfordring. Det er slik at min biologiske far dessverre har gått bort. Jeg har hatt en stefar siden jeg var 2, men etter at han skilte seg fra mamma for noen år siden har han mistet helt interessen for meg. Vi har sporadisk kontakt, og han signerer feks julegaver med navnet sitt, ikke pappa, slik han pleide. Jeg har utrolig stor respekt for mannen, på et nesten usunt nivå. Han er en veldig autoritær figur og opptatt av hvordan alt ser ut fra utsiden. Da han giftet seg i sommer ble jeg faktisk spurt om å lese under vielsen. Da var jeg plutselig en viktig del av familien. 

Mitt dilemma er om jeg skal la han ta del av dagen min som "brudens far" eller om jeg skal velge min bror eller onkel i stedet. Synes selv det føles unaturlig, det er nesten kleint da vi møtes eller snakker sammen. Jeg vet samtidig at han kommer til å bli grådig fornærma. Kanskje ikke fordi han er såret for å bli eksludert, men fordi det ser dårlig ut utad. Jeg er helt rådvill, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan kan jeg eventuelt ta dette opp med han på forhånd? Ønsker jo heller ikke at han skal leke super-pappa i et år, også gå tilbake til det vanlige etter bryllupet er over. 

Har dere noen råd, for ei med stort hjerte og altfor mye respekt for en som ikke fortjener det?

 

Anonymkode: 0055b...60c

[AnonymBruker]

Spør din mor når tiden nærmer seg hva hun er mest komfortabel med. Du kan fint gå opp kirkegulvet selv, eller sammen med mannen din eller andre. Din biologiske far er jo far, uansett hvor han er, har jeg måtte lære meg å tenke. 

Anonymkode: 58e10...2ae

[AnonymBruker]

Når far går bort, er hans sønn den nye mannen i huset. Gammeldags, men det virker ikke som om det plager deg uansett.

gi jobben til din bror

Anonymkode: 366da...a34

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Spør din mor når tiden nærmer seg hva hun er mest komfortabel med. Du kan fint gå opp kirkegulvet selv, eller sammen med mannen din eller andre. Din biologiske far er jo far, uansett hvor han er, har jeg måtte lære meg å tenke. 

Anonymkode: 58e10...2ae

Tusen takk for svar  Mamma er veldig skuffet over han, og bitter på mine vegne. Så hun har tydelig uttalt seg om at han ikke fortjener en slik rolle på min store dag. Jeg har tenkt tanken på å gå opp selv også. Tror det største problemet er min samvittighet. Jeg får utrolig dårlig samvittighet ganske ubegrunnet. Føler at om han ikke får den rollen, så må jeg forklare meg på forhånd. Men det er også en vanskelig samtale å ta når kontakten er som den er.

Anonymkode: 0055b...60c

[AnonymBruker]

Ville selv valgt min bror om min far var gått bort - men vet jo ikke hvordan forholdet ditt er til noen av disse du nevner. Ville snakket med familie og venner, fått litt tips? Kanskje også nevnt det til de tre du står i mellom, om det er mulig, og se hva de synes om det? 

Anonymkode: 0dfb3...82c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når far går bort, er hans sønn den nye mannen i huset. Gammeldags, men det virker ikke som om det plager deg uansett.

gi jobben til din bror

Anonymkode: 366da...a34

Takk for svar  Min bror er absolutt aktuell. Han er sønnen til min stefar, men støtter meg 100% i forhold til faren sin. Min pappa gikk bort før jeg ble født, men er dypt savnet. Spesielt på en slik dag. Ligger litt i bakhode at jeg ikke ønsker en som ikke fortjener det "stjele" hans rolle  

Anonymkode: 0055b...60c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar  Mamma er veldig skuffet over han, og bitter på mine vegne. Så hun har tydelig uttalt seg om at han ikke fortjener en slik rolle på min store dag. Jeg har tenkt tanken på å gå opp selv også. Tror det største problemet er min samvittighet. Jeg får utrolig dårlig samvittighet ganske ubegrunnet. Føler at om han ikke får den rollen, så må jeg forklare meg på forhånd. Men det er også en vanskelig samtale å ta når kontakten er som den er.

Anonymkode: 0055b...60c

Synes du skal bruke tiden nå til å kvitte deg med din dårlige samvittighet, den er helt bortkastet tankespinn. Når din mor ikke er komfortabel med å ha mannen tilstede, så blir ikke dette den hyggelige festen og begivenheten et bryllup skal være. Å forklare at stefar og mamma ikke er sammen lengre er en grei sak folk flest forstår. Vær og åpen om hvem som er din biologiske far. Senere får du barn de fortjener og å vite hem som er biologisk morfar og hvem som har vært stefar. Biologi kan aldri skjules. 

Anonymkode: 58e10...2ae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville selv valgt min bror om min far var gått bort - men vet jo ikke hvordan forholdet ditt er til noen av disse du nevner. Ville snakket med familie og venner, fått litt tips? Kanskje også nevnt det til de tre du står i mellom, om det er mulig, og se hva de synes om det? 

Anonymkode: 0dfb3...82c

Takk for svar  Jeg skal ta en prat med min bror. Han er tøff nok til å forsvare valget mitt til min stefar også, om det skulle komme spydigheter. Noe det sikkert vil

Anonymkode: 0055b...60c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du skal bruke tiden nå til å kvitte deg med din dårlige samvittighet, den er helt bortkastet tankespinn. Når din mor ikke er komfortabel med å ha mannen tilstede, så blir ikke dette den hyggelige festen og begivenheten et bryllup skal være. Å forklare at stefar og mamma ikke er sammen lengre er en grei sak folk flest forstår. Vær og åpen om hvem som er din biologiske far. Senere får du barn de fortjener og å vite hem som er biologisk morfar og hvem som har vært stefar. Biologi kan aldri skjules. 

Anonymkode: 58e10...2ae

Takk for godt råd:) Det er noe jeg helt klart må jobbe med. Jeg har allerede barn, og han har langt i fra tatt på seg rollen som bestefar. De har møtt han et par ganger, og skjønner ikke helt hvem den mannen er  Den eldste vet at morfar er i himmelen. 

Anonymkode: 0055b...60c

[AnonymBruker]

Tror faktisk jeg hadde spurt om mamma kunne fulgt meg opp.. lett å forklare for "eks-ste-pappa", og kanskje koselig for henne å bli satt ekstra pris på? 

Anonymkode: 903fe...1d7

[AnonymBruker]

Mamma fulgte meg til alteret. Hun ble veldig rørt og glad da jeg spurte. Er jo ikke sånn at det MÅ være en mann, hvis man ikke har en mann i livet som det er naturlig å spørre 😊

Anonymkode: 33da3...da8

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt råd:) Det er noe jeg helt klart må jobbe med. Jeg har allerede barn, og han har langt i fra tatt på seg rollen som bestefar. De har møtt han et par ganger, og skjønner ikke helt hvem den mannen er  Den eldste vet at morfar er i himmelen. 

Anonymkode: 0055b...60c

Hva med å la barnet/barna dine føre deg til alters?

Var i et bryllup der brudens far var død. Da hadde brura en sønn i hver hånd og datra gikk frems med brudebuketten. Nydelig flott og skikkelig rørende.

Anonymkode: 04a78...66d

[AnonymBruker]

Har du tenkt på hva det symboliserer? Poenget er at du blir fulgt opp av din far og gitt(!!) bort til din kommende mann. Ikke bare skal du følge denne latterlig utdaterte tradisjonen, du skal i tillegg la en mann(eks far) som behandler deg relativt dårlig, gi deg bort til din kommende mann? 

Gå alene, med mor, barn, venninne(r), venn, en hund, bror, onkel, besteforelder, hva som helst, hvem som helst.

Anonymkode: a3706...4d3

[AnonymBruker]

Du har ikke noe ansvar overfor din stefar. Dette er din store dag, og du velger helt selv. Si det på en klein måte så følg hjerte ditt. Hvis du skulle velge ut ifra ønske, og ikke tenke fasade eller noe slikt. Hvem ville du valgt?

Jeg tenker at mor er verdt mye og hun kan også ta en slik rolle. Jeg ville kanskje valgt en venninne fordi det er litt mer "moderne", og når man står ute å venter er det fint å ha noen man stoler på og kan snakke med. Det er ofte man kan bli litt nervøs, og man trenger noen som forstår deg. Hvis du står der med sin stefar som du egentlig har hatt litt anstrengt forhold til velger du ikke ut ifra ditt behov, men hans. 

Hvis det hadde blitt noe bråk etterpå ville jeg sagt det er mitt bryllup. Ferdig snakket.

Lykke til 

Anonymkode: cda37...371

[AnonymBruker]

Kan ikke du og brudgommen gå sammen opp? Eller moren din kan "gi deg bort"?

 

Anonymkode: 6f1ed...81c

[lakrisbåten]

Det høres for meg som du ønsker å ha et nærere forhold til din (tidligere) stefar, som har vært en viktig farsfigur i livet ditt. Jeg vil anbefale deg å snakke med ham om det. At han er viktig for deg, at du ønsker ham i livet ditt og at det ville være en ære om han fikk denne plassen i bryllupet. Jeg tror det vil ha større ringvirkninger enn bare bryllupet, kanskje det vil danne grunnlag for et sterkere forhold dere i mellom? Du er voksen nå, da er det kanskje lettere å se at det kanskje ikke har vært så lett for ham å vite hvilken rolle han skal ha i livet ditt heller etter at det ble slutt mellom ham og moren din. Da kan kanskje du ta det første skrittet og åpenhjertig si hva slags relasjon du ønsker?
(Sier jeg, uten å egentlig vite hvordan relasjonen dere i mellom har vært. Ta det for det det er utfra det du har skrevet her)

[Peter007]

Den 10.4.2016 at 22.39, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg skal gifte meg i 2017, og synes selv jeg har en liten utfordring. Det er slik at min biologiske far dessverre har gått bort. Jeg har hatt en stefar siden jeg var 2, men etter at han skilte seg fra mamma for noen år siden har han mistet helt interessen for meg. Vi har sporadisk kontakt, og han signerer feks julegaver med navnet sitt, ikke pappa, slik han pleide. Jeg har utrolig stor respekt for mannen, på et nesten usunt nivå. Han er en veldig autoritær figur og opptatt av hvordan alt ser ut fra utsiden. Da han giftet seg i sommer ble jeg faktisk spurt om å lese under vielsen. Da var jeg plutselig en viktig del av familien. 

Mitt dilemma er om jeg skal la han ta del av dagen min som "brudens far" eller om jeg skal velge min bror eller onkel i stedet. Synes selv det føles unaturlig, det er nesten kleint da vi møtes eller snakker sammen. Jeg vet samtidig at han kommer til å bli grådig fornærma. Kanskje ikke fordi han er såret for å bli eksludert, men fordi det ser dårlig ut utad. Jeg er helt rådvill, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan kan jeg eventuelt ta dette opp med han på forhånd? Ønsker jo heller ikke at han skal leke super-pappa i et år, også gå tilbake til det vanlige etter bryllupet er over. 

Har dere noen råd, for ei med stort hjerte og altfor mye respekt for en som ikke fortjener det?

 

Anonymkode: 0055b...60c

Hva med din far som din mor skilte seg fra når du var to år?

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Peter007 skrev:

Hva med din far som din mor skilte seg fra når du var to år?

Faren døde, og det er nok ikke så enkelt å få ham til å følge henne opp kirkegulvet.

Anonymkode: c8998...8cd

[Peter007]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Faren døde, og det er nok ikke så enkelt å få ham til å følge henne opp kirkegulvet.

Anonymkode: c8998...8cd

Takk for info

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peter007 skrev:

Takk for info

Det sto temmelig klart i det innlegget du siterte, så det var nok bare at du ikke hadde lest det godt nok.

Den 10.4.2016 at 22.39, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg skal gifte meg i 2017, og synes selv jeg har en liten utfordring. Det er slik at min biologiske far dessverre har gått bort. Jeg har hatt en stefar siden jeg var 2,

 

Anonymkode: 0055b...60c

 

Anonymkode: c8998...8cd