Dere som har 2 barn eller flere kan dere hjelpe litt ?

[AnonymBruker]

Er dere glade for den avgjørelsen ? 

Hvor tett er det mellom barna ?

 Hva var grunnen til at dere ville ha nr 2 ? 

 Har de glede av hverandre ?  

var det tungt ? eller gikk det sānn ca greit ?  

 

hva angrer du pā med den avgjørelsen ? 

 

 

På forhånd tusen takk for svar  

Anonymkode: beba3...c50

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er jeg glad for den avgjørelsen! Jeg syns overgangen 1-2 var en enkel sak! Det krevde selvsagt mer logistikk, men ting ble ikke totalt kaos som jeg hadde sett for meg på forhånd. Jeg ha 2.5 år mellom mine og jeg kunne ikke hatt det annerledes her. Syns den alderen er perfekt, men samtidig så hadde jeg sikket syntes det om det var lengre eller mer tett mellom de. De har stor glede av hverandre! De leker sammen, styrer ting sammen, koser med hverandre, snakker sammen, og krangler. Jeg ville ha nr 2 for at første skulle få søsken, og at de skulle ha hverandre. Samtidig var jeg ikke ferdig med baby og babytid. Ville oppleve det igjen!

Jeg angrer ikke. De har så mye glede av hverandre. Eldste kan ikke huske at han har vært alene noen gang heller.. Angret litt i begynnelsen når eldste styrte hele kvelden før han sovnet og derfor våknet 5-15 ganger mellom 12 og 6, og minste var våken hele natta for mat.. Da lurte jeg på om jeg var sinnsyk, men det gikk over! Det blir jo bare lettere og lettere..

Anonymkode: 8b141...103

[AnonymBruker]

Har to barn med 3 års mellomrom,og har ikke angret et sekund. Har alltid ønsket meg to barn. De er gode venner og kan alltid støtte hverandre,både nå som barnevakt,men også som voksne,slik min bror og jeg kan.

Begge barna mine er stort sett enkle og greie å ha med og gjøre,så det har aldri vært noe problem,men småbarnsfasen med lite søvn osv,er jo tøff uansett.

Anonymkode: 585a1...a5f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle  vi vurderer nr 2 lille er ca 14 mnd nå.

Anonymkode: beba3...c50

[AnonymBruker]

Er dere glade for den avgjørelsen ? 

Ja

Hvor tett er det mellom barna ?

2 år

 Har de glede av hverandre ?  

Ja

var det tungt ? eller gikk det sānn ca greit ?  

Det fantes ikke tungt før andremann gikk fra å være en baby til et barn.

hva angrer du pā med den avgjørelsen ? 

Ingenting.

Anonymkode: 2e39e...231

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere glade for den avgjørelsen ? JA

Hvor tett er det mellom barna ? 3 ÅR

 Hva var grunnen til at dere ville ha nr 2 ? VAR ØNSKET, OG ET SØSKEN

 Har de glede av hverandre ?  JA, VELDIG NÆRE

var det tungt ? eller gikk det sānn ca greit ?  BÅDE OG. 

 

hva angrer du pā med den avgjørelsen ? INGENTING

 

 

På forhånd tusen takk for svar  

Anonymkode: beba3...c50

 

Anonymkode: ff69e...06e

[angie88]

Vi har to barn, men vi har ett fra hver side. Jeg vill ikke ha flere barn. Men vi elsker begge barna våre noe helt ubeskrivelig. og uansett så vill du bli glad for at du fikk barnet ditt. uansett hva som skjer. våre er det tre å mellom og hun eldste hater hun yngste.  men det må vi bare fikse. plutselig så leker dem godt sammen en liten periode.

[Gjest noe tilfeldig]

Vi har to barn, anbefaler dere IKKE å ha dem for tett. Våre er det fire år imellom, den største fikk være skikkelig alenebarn som småbarn og vi nøyt virkelig tiden med henne. Når de er over den fasen at man må følge med dem konstant, rakk vi å komme oss litt ut av "baby-boblen" og være oss selv igjen mer som kjærester og partnere og ikke kun mamma og Pappa.. Når nummer to kom var den største VELDIG klar for rollen som storesøster,  og idag er hun helt vidunderlig med den minste.. De har et fantastisk forhold og jeg føler det er det fineste jeg kunne gjort for dem begge.. De er virkelig hengiven mot hverandre; den lille Sitter i armkroken til den større og kryper oppi Senga Hennes om natta så de kan sove sammen. (Begge er jenter) den store har også et "eget liv" med venner, skole, fritidsaktiviteter, og klarer det meste selv: kle på seg, spise skikkelig, lage seg enkle måltider, gå på do osv. Sånn at den minste får også all oppmerksomhet fra oss på en "skikkelig" måte enn om vi ville ha hatt to bleiebarn som begge måtte ha hjelp til påkledning, spising, skifte osv. det er veldig "i tiden" å ha to Max tre år i mellom, vi valgte å bryte den normen helt bevisst. Vi har flere venner og bekjente som gjorde dette, og får man barn som det bare er to, knapt tre år i mellom kommer man seg aldri helt ut av "baby-bobla" før det har begynt å gå fire, fem år.. Flere av våre venner og bekjente gikk faktisk fra hverandre da nummer to nærmet seg 3år, fordi småbarnsfasen er så tung, og fire fem år i den "bobla" kan tære mer på de fleste parforhold enn hva man tror.. Spesielt om det oppstår noe uforutsett med en av dem, også blir det litt ekstra belastning på en ellers veldig presset tilværelse. - mange kan være uenig med meg om dette, spesielt kanskje de som har to eller flere veldig tette og synes det går bra, så understreker at dette er mine subjektive refleksjoner, erfaringer og tanker på ditt spm. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Fire barn her, mellom to og ti år. Trives både i babybobla, småbarnsbobla og storebarnsbobla, har både veldig liten og ganske stor aldersforskjell, naturlig nok.

Valgte flere barn fordi vi synes det er moro, har aldri angret. Selv om det er travelt og til tider har vært lite søvn synes vi ikke det har vært direkte slitsomt  

Anonymkode: 1a47e...e43

[Kara W]

Vi har tre barn med to år mellom hvert.  Det er klart det har vært tøffe tider, og det har vært dager hvor jeg har mest lyst til låse meg inne på rommet og aldri kom ut igjen, men dem er det heldigvis få av, og nå som barna er større skjer det svært sjeldent.  Vi valgte å ha en kort og intens spedbarnstid, heller enn å dra den ut over flere år.  Nå er barna 4, 6 og 8 år, og de har utrolig gleder av hverandre.  Det er klart det blir krangler innimellom, men stort sett er de venner og leker godt sammen.  Fordi de er såpass tett i alder har de ofte mange av de samme interessene, og det er lettere å finne på noe som passer alle tre.  (Det er selvfølgelig ingen garanti for at de blir gode venner eller har like interesser bare fordi de er tette, men vi har altså fått det).

Som Raven over her er inne på, så er det både fordeler og ulemper med å få barn tett.  En av de tingene jeg har syntes har vært vanskeligst er å få til skikkelig oppfølging av alle tre.  Det er vanskelig å få alenetid med storesøsken når man har en baby hengende i puppen.  På den annen side, nå som vi ikke har noen babyer lenger har jeg masse tid til oppfølging av fritidsaktiviteter og lekser, etterhvert som det begynner å bli aktuelt.  Både en 2-åring og en 5-åring krever en del tid, og uansett når du velger å få ny baby, så vil det gå utover storesøsken.  Fordelen med de eldre barna er jo at de i det minste greier de grunnleggende tingene selv, som å hente seg noe å drikke eller gå på do.

For oss var det aldri aktuelt å bare ha ett barn.  Vi snakket om alt fra to til åtte barn, men har valgt å stoppe på tre.  Hadde jeg skulle gjøre det om igjen hadde jeg valgt det samme.

[Vera Vinge]

Eldstemann hadde akkurat fylt to år da lillebroren ble født. Det var aldri noe alternativ for oss å ha kun ett barn, samtidig som jeg tror jeg hadde falt greit til ro med det om vi av en eller annen grunn ikke kunne få flere barn. Siden jeg hadde flere spontanaborter før jeg ble gravid den første, ønsket vi ikke å vente alt for lenge med å sette i gang med nr to. Samtidig holdt vi på med mye oppussing i tillegg til at faren min ble alvorlig syk, så vi ventet noen måneder lengre enn vi egentlig hadde tenkt. Da hadde jeg også rukket å kjenne lysten på en ny baby en stund. Og så ble jeg gravid på første forsøk med lillebroren.

Jeg syns overgangen fra en til to var veldig liten, og det tror jeg skyldes tre ting: at lillebror var en særdeles rolig baby som sov utrolig mye de første tre mnd, at storebror over hodet ikke var sjalu og at jeg/vi seilte en del på rutinen med nr 2 (man trenger jo ikke å lære alt fra grunnen av, slik det er med førstemann).

Jeg har aldri angret på å få to barn og heller ikke på aldersforskjellen. Jeg ser nok at de med større aldersforskjell har valgt en mer behagelig løsning, og da tenker jeg spesielt på dette med søvn og sykdom. Når man har to veldig små barn samtidig er det jo typisk at begge to kan slite med både mye sykdom og dårlig søvn. Jeg har i blant mistenkt at barna mine har drevet avtalt spill, hvor de bytter på å være syke, våkne om natta eller våkne veldig tidlig... Men, jeg ser også hvor stor glede barna har av hverandre bare fordi de liker mange av de samme tingene, og nå som er 2 og 4 kan man ta dem med å en del av de samme aktivitetene. De krangler litt om de samme lekene som følge at de har så like interesser (ser for meg at det er annerledes med større aldersforskjell med mer ulike interesser), men leker også veldig fint sammen.

Og så vil jeg si, som en motsats til de som mener at de med litt tett barn ikke klarer å gi barna sine "ordentlig" oppmerksomhet. For det første syns jeg ikke et er noe problem å gi dem alenetid, enten ved at vi voksne deler oss i blant, eller at et barn leker med noe mens jeg og det andre barnet gjør noe annet. For det andre vi jeg si det er en stor verdi i fellesskapet ved å være sammen, at ikke alt tilpasses den enkelte hele tiden. Når de er såpass tette er det også lettere å sammen gjøre aktiviteter begge liker, f.eks. når vi leser bøker, koser begge seg like mye, selv om storebror selvsagt forstår enda mer av historien. Og så, en positiv ting jeg ikke hadde tenkt på på forhånd, var at eldstemann fikk mye glede av min permisjon med lillebror da han selv var ganske liten. Dvs. at han hadde kortere dager og noen fridager innimellom (mest det første), noe jeg vil si er enda mer positivt for en 2-3-åring enn et større barn.

[sjøhest]

3,5 år mellom våre to. Ja de har stor glede av hverandre og vi er glade for å ha 2. Yngste var en rolig grei baby så det hjalp jo på i starten.

[AnonymBruker]

Veldig veldig glad for å ha to barn, vi har aldri vært i tvil om at vi måtte ha minst to! Ingen stor overgang, men det er klart det blir mer å gjøre, mer aktivitet og mye mere moro! Vi har 15mnd mellom våre gutter. På mange måter fint å ha dem tett, noenlunde samme behov, liker samme aktiviteter, lengde/nivå på turer osv. På en annen måte skulle jeg ønske de var litt lengre fra hverandre mtp konkurranse dem i mellom, og at ting blir litt enklere når den eldste har passert ca 3 år.

Nå venter vi nr.3, det var en avgjørelse vi var mye mer i tvil om enn nr.2.

Anonymkode: ab943...906

[AnonymBruker]

Vi har også to, med to 1/2 års mellomrom. Var aldri i tvil om at vi skulle ha to (bortsett fra rett etter fødselen med nr 1, da skulle jeg IKKE ha flere barn :-P ).

Jeg håper å ha barna rundt meg også senere i livet. Hvis ett av dem flytter til utlandet eller Finnmark eller noe, har jeg kanskje det andre barnet litt nærmere. Haha, men det er et snev av sannhet i dette. Føler at det blir litt sårbart med bare ett barn.

Jeg er glad for at de er såpass nære i alder. De er 4 og 6 nå, og har MYE glede av hverandre. Storesøster drar med seg lillebror overalt, og i helgene når de får overnatte på samme rom er det kjempestas for dem. Håper denne harmonien varer lenge!

 

Anonymkode: 33047...161

[AnonymBruker]

13 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Vi har to barn, anbefaler dere IKKE å ha dem for tett. Våre er det fire år imellom, den største fikk være skikkelig alenebarn som småbarn og vi nøyt virkelig tiden med henne. Når de er over den fasen at man må følge med dem konstant, rakk vi å komme oss litt ut av "baby-boblen" og være oss selv igjen mer som kjærester og partnere og ikke kun mamma og Pappa.. Når nummer to kom var den største VELDIG klar for rollen som storesøster,  og idag er hun helt vidunderlig med den minste.. De har et fantastisk forhold og jeg føler det er det fineste jeg kunne gjort for dem begge.. De er virkelig hengiven mot hverandre; den lille Sitter i armkroken til den større og kryper oppi Senga Hennes om natta så de kan sove sammen. (Begge er jenter) den store har også et "eget liv" med venner, skole, fritidsaktiviteter, og klarer det meste selv: kle på seg, spise skikkelig, lage seg enkle måltider, gå på do osv. Sånn at den minste får også all oppmerksomhet fra oss på en "skikkelig" måte enn om vi ville ha hatt to bleiebarn som begge måtte ha hjelp til påkledning, spising, skifte osv. det er veldig "i tiden" å ha to Max tre år i mellom, vi valgte å bryte den normen helt bevisst. Vi har flere venner og bekjente som gjorde dette, og får man barn som det bare er to, knapt tre år i mellom kommer man seg aldri helt ut av "baby-bobla" før det har begynt å gå fire, fem år.. Flere av våre venner og bekjente gikk faktisk fra hverandre da nummer to nærmet seg 3år, fordi småbarnsfasen er så tung, og fire fem år i den "bobla" kan tære mer på de fleste parforhold enn hva man tror.. Spesielt om det oppstår noe uforutsett med en av dem, også blir det litt ekstra belastning på en ellers veldig presset tilværelse. - mange kan være uenig med meg om dette, spesielt kanskje de som har to eller flere veldig tette og synes det går bra, så understreker at dette er mine subjektive refleksjoner, erfaringer og tanker på ditt spm. Lykke til! 

Hjertelig takk for et svar som faktisk svarer på alle mine tvil  vi ønsker selfølgelig nr 2 for oss selv og for nr1 men spm for oss er egentelig om vi burde vente litt  

Anonymkode: beba3...c50

[AnonymBruker]

også takk til alle andre som har svart  det har hjulpet masse  

Anonymkode: beba3...c50

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjertelig takk for et svar som faktisk svarer på alle mine tvil  vi ønsker selfølgelig nr 2 for oss selv og for nr1 men spm for oss er egentelig om vi burde vente litt  

Anonymkode: beba3...c50

Det er jo veldig delte meninger om dette, da... Hun som skriver har etter det jeg forstår ikke to tette barn og dermed ingen personlig erfaring med det. Jeg har det, og har aldri opplevd de problemene hun lister opp, verken i forhold til å gi barna oppmerksomhet, ha to bleiebarn eller å ta vare på parforholdet. Mine tette har også et fantastisk forhold og jeg føler det var en veldig god beslutning å få dem tett, akkurat som hun mener at det var en god beslutning å ikke få dem tett 

Poenget mitt er ikke at jeg har rett og hun er galt, men at det ikke finnes noe fasitsvar. Veldig mange er veldig fornøyd med sine egne beslutninger (meg inkludert), og du må ta dine basert på hva du tror blir riktig for akkurat deg og din familiesituasjon.

Anonymkode: 1a47e...e43

[AnonymBruker]

* "hun er galt" ="hun tar feil", seff

Anonymkode: 1a47e...e43

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, og det er 2 år mellom dem.

Vi brukte mange år på å få nr. 1, men nr. 2 kom som en overraskelse. Hadde jeg valgt selv hadde jeg hatt litt mer aldersforskjell mellom dem.

Nå var jeg verken psykisk eller fysisk klar for en til når det pluselig skjedde, så jeg syns det var tøft å gå fra en til to. Men nå som de er eldre har de mye glede av hverandre, og jeg er selvsagt kjempe glad for at jeg har fått to barn og elsker de over alt på jord.

Syns de to første årene var ganske slitsomme, men så blir det bare lettere og lettere.

 

Anonymkode: 4bf7b...871

[^^Belle^^]

Vi har to barn, halvannet år mellom dem. Grunnen til at vi valgte å få nr. 2 var at vi alltid har hatt lyst til det. Det var aldri et alternativ å ikke prøve ihvertfall. Vi brukte laaang tid på førstemann, mens andremann kom på første søskenforsøk (IVF). Vi fryktet at vi kom til å bruke like lang tid som med førstemann og kjørte på med søskenforsøk med én gang jeg fikk mensen tilbake.

Ja, det var beintøft i starten. Storesøster var overraskende mye sjalu (pleier jo ikke å være det når de er så små hadde jeg hørt i forkant), og jeg var mye alene med dem. Storesøster er også av den vanskelige typen, og jeg led av mer eller mindre alvorlig søvnmangel allerede i god tid før minstemann var født! Akkurat der og da (la oss si det første året) hadde jeg aldri gjort det igjen. Jeg angret ikke - jeg hadde jo de to fineste ungene i hele verden  - men jeg hadde aldri valgt å få dem så tett en gang til.

Nå er de henholdsvis 4,5 og 3 år, og har det så fint sammen! Nå tenker jeg at den avstanden er helt perfekt. De er på omtrent samme stadie i livet og de leker veldig godt sammen. Null problem å reise på tur for eksempel, siden vi vet at de har hverandre.