Giftemål og barn, men ikke samboere, hva skjer med uføretrygden?

[AnonymBruker]

Jeg er trygdet og kjæresten og jeg snakker om å forlove oss. Vi har også sluttet med prevensjon og føler oss klar for barn. Selvom han er hos meg mye har vi ikke tenkt til å flytte sammen offisielt, da min sykdom krever at jeg får være mye alene i rolige omgivelser og han har sin egen leilighet få kvartaler unna meg.

Hva av informasjon vi registrer vil gå utover trygden min?  

Vil giftemål gi lavere sats for meg? 

Vil jeg fortsatt regnes som singel hos nav sålenge vi ikke har samme adresse? 

Vil samboerskap gi lavere sats? 

Vil barn gi lavere eller høyere sats og er det forskjell på min trygde sats om han har hovedansvaret for barnet eller om jeg har det?  

Anonymkode: 66ca9...b35

[AnonymBruker]

Din sykdom krever at du må være mye alene i rolige omgivelser så derfor kan du ikke ha samboer, men barn skal du ha? 

Anonymkode: 8e2c8...bac

[AnonymBruker]

Giftermål og samboerskap gir 15 % lavere sats. Om du trenger å være alene i rolige omgivelser, ville jeg ikke fått barn før helsen eventuelt gjør at du mister det behovet. Jeg har selv valgt bort barn pga sykdom, og det er et valg jeg er veldig glad for ettersom årene går og helsa faktisk blir verre.

Anonymkode: 71294...f17

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din sykdom krever at du må være mye alene i rolige omgivelser så derfor kan du ikke ha samboer, men barn skal du ha? 

Anonymkode: 8e2c8...bac

Å,  er det tante pekefinger som er innom aka vet ikke en dritt så slutt å dømme andre og forhold deg til spørsmålene i tråden og fei for din egen dør først er du grei...

Anonymkode: 66ca9...b35

[smilo]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å,  er det tante pekefinger som er innom aka vet ikke en dritt så slutt å dømme andre og forhold deg til spørsmålene i tråden og fei for din egen dør først er du grei...

Anonymkode: 66ca9...b35

Jeg bruker ikke å svare på lignende kommentarer, men her er jeg enig med Anonym "bac"

Jeg tror du bør stikke fingeren i jorda og tenke over hva et barn egentlig krever FØR du blir gravid. Hvis du må ha perioder alene i rolige omgivelser hvordan har du da tenkt den første spebarnsperioden hvis du får et utrolig barn? 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å,  er det tante pekefinger som er innom aka vet ikke en dritt så slutt å dømme andre og forhold deg til spørsmålene i tråden og fei for din egen dør først er du grei...

Anonymkode: 66ca9...b35

Var kanskje litt skarp i første innlegg, men ut i fra det du skriver i hi kan jeg ikke forstå at det skal være ansvarlig for deg å sette barn til verden.

Jeg har ingen problemer med å forstå ditt ønske om barn, og jeg vet at det ønsket kan bli alt overskyggende. Men igjen, når du skriver som du gjør i hi blir det i hvertfall for meg umulig å se forbi behovene til et ett fremtidig barn. Og jeg lurer oppriktig på hvordan du mener du skal kunne ta deg av et barn hvis du allerede idag ikke kan ha samboer fordi det krever for mye?

Anonymkode: 8e2c8...bac

[AnonymBruker]

Og du vil naturligvis ikke "regnes som alene" dersom dere gifter dere selv om dere velger å være særboere.

Og som flere over meg, anbefaler jeg at du skrinlegger barneønsket. Dersom du er såpass dårlig at du ikke kan bo sammen med et voksent menneske hele tiden, kan du bare glemme å anskaffe barn. For barn skal ikke måtte flykte hjemmet etter mors forgodtbefinnende. 

Anonymkode: b56f2...34d

[Wenda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å,  er det tante pekefinger som er innom aka vet ikke en dritt så slutt å dømme andre og forhold deg til spørsmålene i tråden og fei for din egen dør først er du grei...

Anonymkode: 66ca9...b35

Veldig merkelig svar i denne tråden  

Dersom man ikke orker å bo med et voksent menneske så orker man iallefall ikke å bo med et barn. Og selv om man er to om å lage barnet så MÅ  man ha i bakhodet at mannen kan faktisk bare pakke sakene sine og dra. Det finnes en del tilfeller av slikt. Og da står man igjen med barnet på fulltid. Ikke kan man bare regne med hjelp fra andre heller, ei heller staten. 

Jeg har valgt bort barn pga min sykdom siden den krever at jeg slapper mye av og enkelte dager så får jeg ikke gjort annet enn å ligge på sofaen. 

[AnonymBruker]

TS: Hva hvis barnet dere eventuelt får trenger spesielle behov i form av ekstra oppfølging fra f.eks. PP-tjenesten/lege etc? Vi har på det tøffeste hatt tre legebesøk i uka, uten at det har vært noen diagnose involvert, bare for å følge opp barnets utfordringer. Kommer du til å klare å engasjere deg i det? Hva hvis mannen skulle bli syk, og du må ta barnet?

 

Jeg er selv introvert, og liker ikke mye bråk rundt meg. Skjønner behovet ditt for privatliv til en viss grad, men jeg synes det blir urimelig av deg å inngå ekteskap for så å kreve at dere skal bo fra hverandre også etter at eventuelle barn har meldt sin ankomst. 

 

Tror ikke helt du er klar over hvor mange oppofringer man må gjøre når man har barn, noe som egentlig er relativt naturlig når man ikke har hatt det enda, men jeg vil sterkt råde deg til å være enda mer i tenkeboksen.

Anonymkode: c187d...50f

[AnonymBruker]

Om du er gift spiller det ingen rolle hvem har hovedomsorgen ifht trygd- men om du er uføretrygdet og må ha så mye ro at han ikke kan bo med deg er det helt klart at det er han som skal ha barnet uavhengig av hva utslag det evnt måtte gi..

ellers stiller jeg meg undrende til om du egentlig er er så "syk" at skattebetalerne skal betale for deg om du virkelig mener du godt kan få barn.. Et barn krever så uendelig mye - så mye at mange betegner det å komme på jobb som "fri".

håper dere går noen runder til med dere selv... Er det riktig å sette et barn til verden som mest sannsynlig vil okkupere et avlastningshjem.. 

Anonymkode: 67d61...598

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snipp.. 

ellers stiller jeg meg undrende til om du egentlig er er så "syk" at skattebetalerne skal betale for deg om du virkelig mener du godt kan få barn.. Et barn krever så uendelig mye - så mye at mange betegner det å komme på jobb som "fri".

Snipp..

Anonymkode: 67d61...598

Dette svaret er uavhengig av denne tråden (som også det utklippet du har skrevet her er).

Det er mange grunner til at folk er uføretrygdet. Du kan virkelig ikke sette alle i bås og mene at om du er uføretrygdet skal du ikke få barn. Det er så tåpelig og korttenkt. Sykdommer kommer i mange former og fasonger. Nettverk for den det gjelder er forskjellig. Forskjellige mødre og fedre.. Det går ikke an å skrive som du gjør. 

Anonymkode: 03099...fe0

[AnonymBruker]

Altså, når hun ikke orker å bo sammen med et voksent menneske men prater om at hun vil ha barn så er det ikke rart at folk undrer seg. Og når det i tillegg kommer spørsmål om hun får mindre penger om hun gifter seg så kan man jo tydelig se hva slags menneske som skjuler seg bak tråden. Håper du av hensyn til et eventuelt barn velger å la vær å få. Barn er ikke en menneskerett.

Anonymkode: 6d968...a92

[AnonymBruker]

Klarer du ikke å bo med en voksen så klarer du ikke å bo med et barn. Du kan bare glemme rolige omgivelser når barnet kommer, kommer ikke til å skje de neste tre årene. Planene om barn bør skrinlegges til dere orker å bo sammen hvis du faktisk er så dårlig som du påstår. Her høres det ut som du prøver å finne på unnskyldninger for å få mer penger. Og hvis det stemmer så skal jeg love deg at det er et jævlig tapsprosjekt når det kommer til penger. Det lille du har som du kan unne deg selv vil forsvinne. Barn koster penger, masse penger. 

Anonymkode: 1aac0...2c3

[AnonymBruker]

Stiller meg litt undrende jeg også TS... Hvorfor få barn når du ikke makter en voksen mann?

Du kan ikke være sikker på at du ikke får en unge med kolikk, og til og med de mest tålmodige supermammaene sliter i denne perioden. Jeg har nå selv en 9åring og jeg venter fortsatt på at det skal bli stille.

Ang hva du kan slurpe til deg av skattepengene JEG jobber hardt for at du skal få har jeg ikke snøring på. lykke til!  

Anonymkode: 5272e...176

[AnonymBruker]

Dette er skrevet av en person som ikke har den fjerneste aning om hvordan det er å ha barn. Barn er ikke bare små og søte vesener som ligger og sover i vognen sin. De kan skrike dag og natt, svært mange av oss mødre kan fortelle seg om netter og dager du ikke får søvn i det hele tatt. Og er du heldig kan du få 2 timer sammenhengende søvn i løpet av natten. Barn skal ha mat, stell og trøst når de vil ha det, ikke når du orker.
Jeg sto og sov  bare jeg fant en vegg å lene meg inntil når det sto på som verst. Ordenene trøtt og sliten fikk en ny mening 
Et barn krevet utrolig mye i mange, mange år. Og har du satt et barn til verden, er det barnet sine behov som kommer før dine egne. 
Jeg stiller meg bak de andre her, hvordan i alle verden har du tenkt å klare et barn når du ikke orker å bo sammen med kjæresten?

Og ja, du mister 15% av trygden din.

Anonymkode: 9380d...7ea

[AnonymBruker]

Den 10. april 2016 at 9.41, AnonymBruker skrev:

Dette svaret er uavhengig av denne tråden (som også det utklippet du har skrevet her er).

Det er mange grunner til at folk er uføretrygdet. Du kan virkelig ikke sette alle i bås og mene at om du er uføretrygdet skal du ikke få barn. Det er så tåpelig og korttenkt. Sykdommer kommer i mange former og fasonger. Nettverk for den det gjelder er forskjellig. Forskjellige mødre og fedre.. Det går ikke an å skrive som du gjør. 

Anonymkode: 03099...fe0

Det var da ikke det AB skrev. Det var til ditt tilfelle der du sier du trenger så mye ro til tider at du ikke kan bo med en voksen. 

Anonymkode: 203fd...191