AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #1 Skrevet 10. april 2016 Hva synes dere? Anonymkode: 4686a...d30
Ardenus Skrevet 10. april 2016 #2 Skrevet 10. april 2016 At folk er forskjellige, like dumt som å si at blonde er dummere enn brunetter. 13
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #3 Skrevet 10. april 2016 Jeg hadde sterk angst som ung, har aldri vært misunnelig og sjalu av natur. Hadde ikke noe ønske om å ha eller være noen andre. Jeg hadde angst hovedsaklig fordi foreldrene mine slo meg som barn og kjeftet uventet. Jeg var vant til at jeg kunne ble skreket til eller slått når som helst, så jeg utviklet en konstant uro og angst Anonymkode: 883c0...4bf 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #4 Skrevet 10. april 2016 Mennesker med angst føler seg jo oftest mindreverdige så nei de er overhodet ikke misunnelige eller sjalue, fordi de tenker at de ikke fortjener suksess /glede /hell /den tingen uansett Anonymkode: a6ea6...ee8 3
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #5 Skrevet 10. april 2016 Jeg må tenke.... Jeg kjenner noen med angst som er veldig misunnelige av seg. Men kjenner også mennesker uten angst som er det....Så jeg vet ikke helt om jeg vil si at mennesketypen som har angst er mer misunnelige enn andre. Men de har som regel dårlig selvtillit. Og de med dårlig selvtillit har en tendens til å være misunnelige Anonymkode: b5550...1d9 2
blæddi Skrevet 10. april 2016 #6 Skrevet 10. april 2016 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Mennesker med angst føler seg jo oftest mindreverdige så nei de er overhodet ikke misunnelige eller sjalue, fordi de tenker at de ikke fortjener suksess /glede /hell /den tingen uansett Anonymkode: a6ea6...ee8 Jeg er enig. Men det kan jo hende at folk mistolker dette som sjalusi. Altså: -Agnes har angst, og en venninne Lovise. -Lovise opplever noe skikkelig bra i livet. -Agnes tenker at nå blir hun bare en klamp om foten til Lovise, at hun ikke er bra nok, at hun ikke fortjener dette selv. -Agnes blir stille og mutt og tar ikke kontakt med Lovise lenger. -Lovise tenker "Agnes er sjalu!!" 5
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #7 Skrevet 10. april 2016 Det tviler jeg sterkt på, og ser heller ingenting som indikerer at det er slikt. Om du har opplevd noe som skulle tilsi det, TS, så tipper jeg det er snakk om enkeltstående hendelser som ikke gir noe grunnlag for å anta noe slikt. I tillegg er det et poeng at folk neppe er klar over "alle" som har angst rundt dem. Anonymkode: 9209d...cbb 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #8 Skrevet 10. april 2016 Kjempemisunnelig. På at de som ikke har angst, ikke har angst antagelig. Utover det tror jeg de bryr seg fint lite om hva andre folk har eller ikke har. Anonymkode: c2e11...edf 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #9 Skrevet 10. april 2016 Det ser jeg ingen grunn til å tro. Anonymkode: dfacc...4f8
AnonymBruker Skrevet 10. april 2016 #10 Skrevet 10. april 2016 Er misunnelig men ikke sjalu. Anonymkode: 437e1...b57
AnonymBruker Skrevet 11. april 2016 #11 Skrevet 11. april 2016 Heftig påstand, vil vel si at alle syke misunner de friske, why not. Anonymkode: 5ae61...053
michaeline__07 Skrevet 11. april 2016 #12 Skrevet 11. april 2016 Vet ikke, jeg har så lite angst at det er skremmende, men skjønner ikke hvordan angst og misunnelse kan kobles i sammen? På de som ikke har angst? Da kan jeg skjønne at de er misunnelige. Jeg har vært skikkelig redd/angsfylt en gang, men har aldri utviklet angst. Sikkert ikke noe gøy, nei.
Gjest Citronella Skrevet 11. april 2016 #13 Skrevet 11. april 2016 Hva er egentlig bakgrunnen for at du stiller et slikt spørsmål? Jeg kan være selvmedlidende når jeg er dypt deprimert (men som regel er jeg da fullstendig likegyldig) og med en slik angst at jeg ikke tør å stå opp av senga. Er det dette du mener med misunnelig?
AnonymBruker Skrevet 11. april 2016 #14 Skrevet 11. april 2016 Så_mye_generalisering på ett sted. Anonymkode: 1ed53...eb0
AnonymBruker Skrevet 11. april 2016 #15 Skrevet 11. april 2016 39 minutter siden, Citronella skrev: Hva er egentlig bakgrunnen for at du stiller et slikt spørsmål? Jeg kan være selvmedlidende når jeg er dypt deprimert (men som regel er jeg da fullstendig likegyldig) og med en slik angst at jeg ikke tør å stå opp av senga. Er det dette du mener med misunnelig? Det er vel bare anekdotiske episoder jeg selv har observert og lurer på om det kan forklares som bakgrunn i angst eller personlighet. Men tenker at en del med angst ikke oppnår det ønskelige i livet fordi de strever så mye med å kun takle livet på dag til dag basis og kan dermed bli misunnelige av den grunn? Jeg er ikke ute etter å ta noen, bare oppriktig nysgjerrig hva andre mener. TS Anonymkode: 4686a...d30
AnonymBruker Skrevet 11. april 2016 #16 Skrevet 11. april 2016 !ennesker med angst har gjerne en eller flere tilleggsdiagnoser. Dette medfører gjerne andre personlighetstrekk eller forskyvning av "normale" personlighetstrekk slik at mindre sympatiske personlighetstrekk blir mer dominante. Anonymkode: 08a3b...c9c 1
michaeline__07 Skrevet 11. april 2016 #17 Skrevet 11. april 2016 Den 10.4.2016 at 22.32, AnonymBruker skrev: Er misunnelig men ikke sjalu. Anonymkode: 437e1...b57 På dem som ikke har angst?
Gjest Citronella Skrevet 11. april 2016 #18 Skrevet 11. april 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er vel bare anekdotiske episoder jeg selv har observert og lurer på om det kan forklares som bakgrunn i angst eller personlighet. Men tenker at en del med angst ikke oppnår det ønskelige i livet fordi de strever så mye med å kun takle livet på dag til dag basis og kan dermed bli misunnelige av den grunn? Jeg er ikke ute etter å ta noen, bare oppriktig nysgjerrig hva andre mener. TS Anonymkode: 4686a...d30 Nysgjerrig, det liker jeg. Jeg er preget av depresjoner som kommer når jeg minst aner det. Jeg har vært svært syk, og har flere selvmordsforsøk og innleggelser bak meg. Jeg har i perioder angst, så lammende at jeg tror jeg dør. Jeg har også fullført et medisinstudie, jeg er lege, og nå med en PhD er jeg forsker på internasjonalt plan. Jeg er til tider et velfungerende individ. Og jeg faktisk elsker meg selv.
blæddi Skrevet 12. april 2016 #19 Skrevet 12. april 2016 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vel bare anekdotiske episoder jeg selv har observert og lurer på om det kan forklares som bakgrunn i angst eller personlighet. Men tenker at en del med angst ikke oppnår det ønskelige i livet fordi de strever så mye med å kun takle livet på dag til dag basis og kan dermed bli misunnelige av den grunn? Jeg er ikke ute etter å ta noen, bare oppriktig nysgjerrig hva andre mener. TS Anonymkode: 4686a...d30 Det er nok mange med angst som har så mange følelser de må takle at følelsen "misunnelig" ikke eksisterer for dem engang. Det at de strever, betyr ikke livet deres kretser rundt andre personer de er sjalu på. De har sannsynligvis nok med å tenke på å takle livet fra dag til dag, og har nok å tenke på. Men om de ser en vellykket person kan de jo bli skuffet over seg selv, og så kan andre forveksle det med misunnelse.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå