Søndag mårra blues....

[Gjest Alene på søndags morgen..]

SØNDAGSMORGEN

Jeg våkner til stillhet.

Bare lyden av regndråper som

møter høstløvet på bakken utenfor

kommer inn gjennom mitt åpne soveromsvindu.

Jeg småfryser. Hutrer.

Mine nakne armer søker varmen under dyna.

Takene svever.

Snur hodet mot den tomme puta

i sengas andre halvdel.

Ingen sovende pust fra en bedre halvdel

Ingen øyne som møter mine

Ingen som åpner dyna og ønsker meg velkommen under.

Ingen som spør hvordan jeg har det.

Ingen som spør om jeg har sovet godt.

Regndråpene fortsetter å treffe løvet.

Lyden av dråpene gir gjenklang i hodet mitt.

Ensomheten og tomheten

de tunge tankene tar snart overhånd,

og nok en gang brister skallet.

Jeg lar tårene strømme nedover kinnet

ikke en lyd kommer fra meg.

Lenge ligger jeg sånn.

Lenge - tårene har stanset

Til og med utenfor er det blitt stille.

Nesten alle søndagsmorgener er like

ja, bortsett fra regndråpene utendørs.

Jeg står opp, går på badet

skyller ansiktet mitt i kaldt vann

slik at alle spor av tårer forsvinner.

Dagen har startet!

[Tusenfryd]

Det var et nydelig dikt. Sårt og vemodig.

Jeg håper dagen din ble fin?

[Gjest Anonymous]

Huff, begynte å gråte nå jeg!! Vet hvordan du føler det!