"Begynne å leve"

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor denne passer best, så skriver her.

Jeg er singel, over 40, har en fysisk diagnose, vært igjennom et tungt samlivsbrudd etter 8 år sammen, sveket av to tidligere venner, og på tur til å bli ufør. Jeg lever alene, allergisk mot dyr og har vært utbrent. Så smått begynt å ta meg inn igjen. Men så er det dette med å leve da. Jeg har ikke glede og intetesse for gamle hobbyer, orker nesten ikke andre mennesker, syns ofte de forventer ting av meg som jeg ikke er klar for. Ting jeg glatt og naivt gjorde med glede før, men nå som jeg har vært utnyttet på dette, kjenner jeg et enormt behov for å trekke meg tilbake så snart noen forventer mer deltagelse av meg enn hva jeg nå mener er sunt/ikke sunt i begynnelsen av nye bekjentskap/vennskap/forhold. 

Jeg vil jo så gjerne, så klart, leve livet, være lykkelig, oppleve nye ting alene og sammen med andre. 

Men jeg tør ikke. Jeg orker ikke. Jeg er så sliten.

Hvordan få ladet opp dette batteriet og få til forandringer til å leve livet igjen?

Anonymkode: 7fbd8...ff9

[AnonymBruker]

Det første du må begynne med er å slutte og synes så forferdelig synd på deg selv. 

Anonymkode: c173c...438

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det første du må begynne med er å slutte og synes så forferdelig synd på deg selv. 

Anonymkode: c173c...438

For det første, jeg synes ikke synd på meg selv. Jeg er bare utrolig sliten, og jeg "sørger" om det går an å si det. Det er ikke bare ved dødsfall man kan kjenne på sorg. Jeg kjenner på en sorg over å ha mistet livsgnisten jeg engang hadde, over å ha mistet meg selv. For jeg er ikke den jeg engang var. Jeg vil ikke engang påstå at jeg kjenner meg selv, for jeg vet ikke hvem jeg er lengre. Men en ting vet jeg, jeg synes ikke synd på meg selv.

Anonymkode: 7fbd8...ff9

[AnonymBruker]

Begynn med en avslappende ferie alene. Lad opp dine batterier, ta vare på deg selv og IKKE STRESS i en-to ukers tid.

Anonymkode: f9f86...ab3

[Gjest ClickB4it]

Er det noe i livet ditt du alltid har hatt lyst til å prøve eller gjøre men som du ikke har turt, ikke har tatt deg råd til eller ikke har fått gjort?

Nå vet jeg ikke hva dine hobbyer og interesser pleide å være, men da jeg gikk gjennom en skrekkelig tøff periode i livet, så ble målet å gå en liten tur hver dag. Første gang fikset jeg fem minutter (det var det det tok rundt kvartalet), etterhvert gikk jeg timelange turer. Som regel alltid den samme løypa, da traff jeg gjerne de samme menneskene som var ute i samme ærend. Etterhvert var vi på hils. Ikke noe mer enn på hils, men det var i det minste litt sosial interaksjon, akkurat passe slik situasjonen var der.

Har du vurdert å ta kontakt med Røde Kors? De har masse forskjellige aktiviteter, både hvor man kan hjelpe andre og hvor man kan få hjelp til å få stablet bena under seg igjen. Husk at intet menneske er en øy, det er lov å be om hjelp

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er flere ting jeg tidligere har ønsket å gjøre, men dessverre mistet jeg interessen for det i ettertid. Forsøker å finne ut om det er andre ting jeg kanskje kan finne en glede over. Det vanskeligste er kanskje å gi slipp på stress og frykt.

Anonymkode: 7fbd8...ff9

[AnonymBruker]

Den 9.4.2016 at 15.22, ClickB4it skrev:

Er det noe i livet ditt du alltid har hatt lyst til å prøve eller gjøre men som du ikke har turt, ikke har tatt deg råd til eller ikke har fått gjort?

Nå vet jeg ikke hva dine hobbyer og interesser pleide å være, men da jeg gikk gjennom en skrekkelig tøff periode i livet, så ble målet å gå en liten tur hver dag. Første gang fikset jeg fem minutter (det var det det tok rundt kvartalet), etterhvert gikk jeg timelange turer. Som regel alltid den samme løypa, da traff jeg gjerne de samme menneskene som var ute i samme ærend. Etterhvert var vi på hils. Ikke noe mer enn på hils, men det var i det minste litt sosial interaksjon, akkurat passe slik situasjonen var der.

Har du vurdert å ta kontakt med Røde Kors? De har masse forskjellige aktiviteter, både hvor man kan hjelpe andre og hvor man kan få hjelp til å få stablet bena under seg igjen. Husk at intet menneske er en øy, det er lov å be om hjelp

Hei, har du link til dette?

Anonymkode: 193eb...432

[Derpia]

Dette høres trist ut. Du må nok starte i det små. Å komme deg ut av rutinene dine og prøve noe nytt kan hjelpe, men det er nok vanskelig å finne noe som er akkurat passelig krevende. 

Jeg vil anbefale deg å skrive tre ting du er glad for hver dag. Det kan være en kopp kaffe, det kan være at du var på butikken, det kan være en god middag, hva som helst. Det vil hjelpe deg å bli vant til å lete etter det positive i dagene dine, og det kan være koselig å lese senere. 

Så, hvis du føler deg klar for det, vil jeg foreslå at du prøver ut en ny ting i uken eller måneden - det som passer inn i hverdagen din. Det kan være å gå en tur til et sted du ikke har vært før, eller å lage en matrett du ikke har prøvd før, en bok du har hatt lyst å lese, å være frivillig hos dyrebeskyttelsen, å invitere noen du ikke kjenner så godt på kafé, hva som helst. Ikke tenk på det som at "nå MÅ jeg få tilbake livsgnisten!", bare tenk på det som noe du tester ut. Hvis du ikke liker det er det helt greit. Hvis du slutter å lese boken halvveis uti, eller kaféturen er kjedelig, eller du svir maten er det helt greit. Det er bare en del av opplevelsen. 

Hvis du føler for en utfordring kan nok meditasjon hjelpe deg til å finne ut hvordan du skal takle å komme deg videre. Buddhify er en fin app til android (20 kr) og iphone (40 kr) som kan hjelpe deg å komme i gang om du ikke er kjent med det. 

Lykke til! 

Endret 13. april 2016 av Derpia
spelling

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Derpia skrev:

Dette høres trist ut. Du må nok starte i det små. Å komme deg ut av rutinene dine og prøve noe nytt kan hjelpe, men det er nok vanskelig å finne noe som er akkurat passelig krevende. 

Jeg vil anbefale deg å skrive tre ting du er glad for hver dag. Det kan være en kopp kaffe, det kan være at du var på butikken, det kan være en god middag, hva som helst. Det vil hjelpe deg å bli vant til å lete etter det positive i dagene dine, og det kan være koselig å lese senere. 

Så, hvis du føler deg klar for deg, vil jeg foreslå at du prøver ut en ny ting i uken eller måneden - det som passer inn i hverdagen din. Det kan være å gå en tur til et sted du ikke har vært før, eller å lage en matrett du ikke har prøvd før, en bok du har hatt lyst å lese, å være frivillig hos dyrebeskyttelsen, å invitere noen du ikke kjenner så godt på kafé, hva som helst. Ikke tenk på det som at "nå MÅ jeg få tilbake livsgnisten!", bare tenk på det som noe du tester ut. Hvis du ikke liker det er det helt greit. Hvis du slutter å lese boken halvveis uti, eller kaféturen er kjedelig, eller du svir maten er det helt greit. Det er bare en del av opplevelsen. 

Hvis du føler for en utfordring kan nok meditasjon hjelpe deg til å finne ut hvordan du skal takle dette. Buddhify er en fin app til android (20 kr) og iphone (40 kr) som kan hjelpe deg å komme i gang om du ikke er kjent med det. 

Lykke til! 

Tusen takk for konkrete forslag. Jeg har tidligere benyttet "dette er jeg glad for"-teknikken, små påminnelser over små gleder. Veit derfor at akkurat det hjelper, så takk for påminnelsen.

Anonymkode: 7fbd8...ff9

[AnonymBruker]

Den 9.4.2016 at 14.27, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor denne passer best, så skriver her.

Jeg er singel, over 40, har en fysisk diagnose, vært igjennom et tungt samlivsbrudd etter 8 år sammen, sveket av to tidligere venner, og på tur til å bli ufør. Jeg lever alene, allergisk mot dyr og har vært utbrent. Så smått begynt å ta meg inn igjen. Men så er det dette med å leve da. Jeg har ikke glede og intetesse for gamle hobbyer, orker nesten ikke andre mennesker, syns ofte de forventer ting av meg som jeg ikke er klar for. Ting jeg glatt og naivt gjorde med glede før, men nå som jeg har vært utnyttet på dette, kjenner jeg et enormt behov for å trekke meg tilbake så snart noen forventer mer deltagelse av meg enn hva jeg nå mener er sunt/ikke sunt i begynnelsen av nye bekjentskap/vennskap/forhold. 

Jeg vil jo så gjerne, så klart, leve livet, være lykkelig, oppleve nye ting alene og sammen med andre. 

Men jeg tør ikke. Jeg orker ikke. Jeg er så sliten.

Hvordan få ladet opp dette batteriet og få til forandringer til å leve livet igjen?

Anonymkode: 7fbd8...ff9

Kjenner litt på det samme som deg. Jeg har også vært gjennom et samlivsbrudd etter 13 år. Dette er nå fem år siden. Jeg har ny kjæreste og vi har det fint. Har også opplevd å miste faren min, men det er jo ikke unaturlig at vår foreldregenerasjon faller fra i vår alder. Jeg føler ikke at jeg lenger sørger over disse tingene. Jeg er i full jobb og har det egentlig etter forholdene bra, men  jeg føler at jeg er helt tom for energi og livslyst. Ingenting av sosiale aktiviteter frister meg. Jeg vil helst bare være hjemme alene eller med kjæresten. Jeg forsøker å opprettholde sosial omgang, og jeg får jo også dette på jobb. Men jeg gjør det ikke med særlig glede eller entusiasme. Har stooooort behov for å holde meg hjemme, men får også dårlig samvittighet når jeg ikke deltar på ting. Og til tross for at jeg tvinger meg selv, ser det ikke ut til at det blir mere lystbetont av den grunn.

Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har det slik jeg har det når jeg føler at jeg er over disse to sorgene for lengst. Jeg leter også etter livsgnist og noe som klarer å engasjere meg. Inntil den tid lever jeg bare livet slik det er. Og jeg har ingenting å klage på. 

Anonymkode: b8832...6fb

[AnonymBruker]

Begynn med meditasjon hver dag.

Anonymkode: 985dd...837

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner litt på det samme som deg. Jeg har også vært gjennom et samlivsbrudd etter 13 år. Dette er nå fem år siden. Jeg har ny kjæreste og vi har det fint. Har også opplevd å miste faren min, men det er jo ikke unaturlig at vår foreldregenerasjon faller fra i vår alder. Jeg føler ikke at jeg lenger sørger over disse tingene. Jeg er i full jobb og har det egentlig etter forholdene bra, men  jeg føler at jeg er helt tom for energi og livslyst. Ingenting av sosiale aktiviteter frister meg. Jeg vil helst bare være hjemme alene eller med kjæresten. Jeg forsøker å opprettholde sosial omgang, og jeg får jo også dette på jobb. Men jeg gjør det ikke med særlig glede eller entusiasme. Har stooooort behov for å holde meg hjemme, men får også dårlig samvittighet når jeg ikke deltar på ting. Og til tross for at jeg tvinger meg selv, ser det ikke ut til at det blir mere lystbetont av den grunn.

Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har det slik jeg har det når jeg føler at jeg er over disse to sorgene for lengst. Jeg leter også etter livsgnist og noe som klarer å engasjere meg. Inntil den tid lever jeg bare livet slik det er. Og jeg har ingenting å klage på. 

Anonymkode: b8832...6fb

Ja, det er nettopp dette. At man har ting man vet er glad for og tilfreds med og allikevel er det noe som mangler. Jeg vet jo at det er mye jeg har å være tilfreds for, men allikevel er det den evige sorgen, å se seg selv utenfor alt, det livet andre ser ut til å leve. Og jeg finner ikke veien tilbake dit, samtidig som jeg ikke er sikker på om jeg ønsker tilbake til det jevne 4H livet. Jeg liker meg alene, men samtidig er det ikke sosialt akseptert å være enstøing. Tror rett og slett jeg må reise bort en tid også. Og nå som folk så smått er begynt å skrive om 17 mai på kg kjenner jeg at lysten til å oppholde meg på en øde øy blir større og større.

Anonymkode: 7fbd8...ff9

[Gjest ClickB4it]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, har du link til dette?

Anonymkode: 193eb...432

Det er bare å søke opp hjemmesidene til Røde Kors, tilbudene varierer litt fra område til område.