Magefølelsen min skriker at her er det noe som ikke stemmer.

[Gjest Anonymous]

Skrev inn her etter forrige helg, da typen min dro alene på byen. Dette reagerte jeg på.. Synes det er ok at vi drar ut hver for oss med venner eller kollegaer, men alene reagerer jeg på..

Fikk begge syn tilbake. Noen sa de syntes ikke dette var rart i det hele tatt, mens noen sa de ville ha reagert.

Han typen min er egentlig ikke så lett å snakke med når det gjelder sånne ting, derfor har jeg ikke sagt noe til ham denne uka. Hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle kommentere dette og være blid og snill..

Men saken er at jeg føler han har vært rar denne uka. Mandag var han hos meg, og jeg merka vel ingenting spesielt. Tirsdag kveld jobbet han, men ringte meg i en pause kl 23 og alt var som vanlig, Han virket blid og glad, og sa: ”vi sees nå i morgen vennen, masse glad i deg”.. Onsdag ringte jeg ham kl 20 da jeg ikke hadde hørt noe.. Han var sur.. Jeg spurte hva det var ”Ingenting” sa han ”men han var lei, og ikke i humør.” Ville ikke snakke sa han.. Han skulle ringe når han følte for å snakke. Før jeg la meg sendte jeg ei meld., der jeg kun skrev at nå tok jeg kveld. Med nattakos, og at jeg var glad i ham. Ingen reaksjon. Torsdag ringte han kl. 17 om at han hadde sønnen på besøk og at han ville treffe min sønn. Om de kunne komme bortover. Selvfølgelig sa jeg.. De kom. At han hadde vært underlig dagen før ble ikke nevnt, men han var ikke i noe humør det merka jeg.. Han virka amper.

Når han har barna bruker vi å være hos ham i helgene. Spurte om vi skulle komme bortover til ham fredag for helga, og det svarte han at det måtte vi gjøre..

Vi dro bortover i går jeg og sønnen min. Han var ikke som han bruker. Stille, svarer ikke på oppmersomhet, kjærtegn. Ingenting. I dag dro vi til byen en tur. Mens vi var der møtte vi en kompis av ham. Plutselig skulle de på byen i kveld.. Så vi dro hjem til ham, slik at jeg fikk henta sakene mine, og så spurte han sønnen om han hadde lyst å være med meg, så slapp han å være alene hjemme.

Så nå har han forspill hjemme hos ham, og jeg er sendt hjem til meg, med guttene..

Føler at noe ikke stemmer her... Men hva i huleste er det som skjer.. Jeg blir nervøs av dette. Og matlysten er under null (det kan jo selvfølgelig være en fordel).

Han sier det er ingenting, og blir irritert om jeg maser..

Men hele magen min protesterer og sier at noe er galt. Men hva???

Har han andre.... Er han lei av meg..... Er han deprimert.... Tror jeg blir smårar... Måtte bare ha det ut...

Og til deg som er kommet hit.. Takk for at du giddet å lese.....

[Gjest Chrizzy]

Det er kjempe ekkelt å ha en sånn følelse, føler med deg

Blir litt vanskelig å gi noe råd, men slik jeg ser det så er du nødt til å prate med han. Synes ikke det er riktig å være sur, rar, ikke reagere på kjærtegn osv. uten å leve seg nok inn i din situasjon, for han må vel forstå at du blir usikker???

Kan jo hende at det ikke er noe alvorlig i det hele tatt? Men om du ikke prater med han om dette så vil kanskje dette tankekjøret i hode påvirke din oppførsel også, det kan jo forverre det hele.......... Håper du kan prate med han

[Gjest Anonymous]

Er glad du tar magefølelsen på alvor, for i veldig mange tilfeller stemmer de... Ikke godt å si hvorfor han gjør som han gjør, kan være alle alternativene du skrev + fler. Tror du gjør lurt i å gi ham litt tid, uten å finne deg i å bli "utnyttet". Vent litt, selvom det plager deg, og ta det så opp med han etter dine verste bekymringer har gått over. Da tror jeg samtalen blir mye mer konstruktiv, og det kan bli lettere å fine en løsning på det evn problemet.. Lykke til i alle fall, håper det ordner seg!!!

[Marianne]

Spurte han sønnen sin og han ville være med deg hjem før han hadde avtalt det med deg?

Her er det nok noe som ikke stemmer ja, følg magefølelsen din du og ihvertfall ikke bli utnyttet som barnevakt de helgene han er samværspappa.

[Nanella]

Ville hørt på magefølelsen min her ja hvis jeg var deg. Ta en prat med han.. Trenger ikke mase så fælt på at han skal fortelle og snakke, men forklar han hva hans oppførsel gjør med deg!! Kan hende han klarer å se det litt fra en annen side da..

Ingen god følelse å gå slik rundt å lure. Kan hende han bare er sliten, trenger litt tid, det har skjedd noe som gjør at han oppfører seg slik, men kan jo også hende at det er forholdet det står på... Uansett må du få ta del i det, det angår jo deg også!!

Lykke til!