Far gir bort arven!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler IKKE om penger, men om at han blir lurt trill rundt....Skulle likt og sett de av dere som satt og så på en av deres nærmeste bli flådd på den måten

Anonymkode: fee5d...095

Jeg har faktisk full forståelse for hvordan du føler det. Og det er ikke noe rart du reagerer når du mener fars samboer bare er ute etter pengene hans. 

Når det er sagt så reagerer jeg når du sier hun klager på at hun blir sliten. Det er faktisk utrolig krevende å ha med en pleie pasient å gjøre, og de aller fleste sliter seg helt ut. 
Du er naturlig nok farget av ditt syn på henne, og opplever alt hun gjør som negativt, noe som skinner veldig igennom. Jeg tror det er derfor du får de svarene du gjør.

Anonymkode: 68e34...4a8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler IKKE om penger, men om at han blir lurt trill rundt....Skulle likt og sett de av dere som satt og så på en av deres nærmeste bli flådd på den måten

Anonymkode: fee5d...095

Jeg tror man må ha opplevd dette selv, for å forstå. Føler med deg.   Jeg håper dere klarer å opprettholde kontakten med deres far, for det verste som kan skje er hvis denne damen klarer å ødelegge forholdet dere har til faren deres. 

Når det gjelder det juridiske. Fra http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/barn-ma-ikke-arve-likt/ :  "Arveloven sin hovedregel betyr ikke at barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe verken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier."

 

Anonymkode: 92dcc...a47

[LedigNavn]

Fjernet fordi jeg leste HI for fort...

 

 

Endret 7. april 2016 av LedigNavn

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En siste kommentar, jeg har egne penger, jeg har aldri fått noe som helst av min far. For og oppklare: dama er i full jobb, så hun er ikke fanget i huset som en ubetalt pleier. Han har hjemmesykepleie. Hun kjøper kun mat, han betaler alt annet, inkl ny bil hvert annet år. Hun reiser på turer med venninder fordi hun blir så sliten av og rulle han inn i senga.

Hun har forøvring ingen arvinger og går av om et år. Hadde hun kjøpt seg inn i huset hadde det vært noe helt annet.

Til slutt: han har hatt slag og er ikke helt sed sine fulle fem alltid. Når vi besøker han når hun er på jobb er det eneste han snakker om er hvor mye han savner min avdøde mor.

Synes ikke dere skal dømme når dere ikke kjenner historien bak. Til info: når den forrige mannen hennes døde, fikk sønnen hans en pose med klær.....

Anonymkode: fee5d...095

Har du tenkt på at i hi er det viktig å gi tilstrekkelig og utfyllende info for å få skikkelige svar? 

Anonymkode: df33a...9bd

[AnonymBruker]

1 time siden, LedigNavn skrev:

Din far kan ikke gi bort fast eiendom uten arvingenes samtykke!  Ei heller halvparten av den faste eiendommen.  Se arveloven § 19 første ledd.  Du kan gå til sak og kreve gaven omstøtt.

I testament råder han bare over sin halvdel av uskifteboet.  Han har lov til å testamentere bort 1/3 av sin halvpart.  Han har ikke lov til å testamentere bort 1/3 av hele uskifteboet.  Se arveloven § 18 annet ledd, jfr. § 26.  En testasjon som er i strid med dette, faller bort.

Du bør konfrontere ham og om nødvendig kontakte advokat. 

 

 

men det er ikke et uskiftebo. Hun skriver jo at de HAR skiftet.

Anonymkode: 3dc85...fb5

[LedigNavn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

men det er ikke et uskiftebo. Hun skriver jo at de HAR skiftet.

Anonymkode: 3dc85...fb5

Ja, beklager, så det nå.  Da har han full rett til å gjøre det han har gjort. 

[AnonymBruker]

trist at faren deres har fått hjernesvinn og karakterbrist. enda tristere når det var moren deres som ordnet for dere og hun er død. sånt er dritt.

Anonymkode: 6404e...cde

[AnonymBruker]

Det er vel få ting som skaper mer problemer for en familie enn arv. Det kan høres ut som dere ikke helt har likt denne dama til faren din. Det virker du ditt syn er veldig farget av det. Det er som andre har nevnt svært krevende å pleie mennesker som er pleietrengende. Det kan være like krevende som å ha ansvar for et spebarn. Skal ikke folk få lov til å være sliten når man står i noe sånt?

Du har sikkert et bildet på hvordan arven skulle blitt fordelt. Du vil mye heller at dine barn og du selv skal arve enn en dame som du ikke liker. Det skjønner jeg veldig godt. Arven er en siste gave, og det er mye følelser der. Dessverre er det sjeldent man kan gå inn å diktere hvordan arven skal være. Det finnes noen regler og lover og det kan du jo ta med advokaten. 

Utenom det tenker jeg det er viktigere at du tar deg av faren din, og blir glad for det du får. Det finnes mennesker i verden her som ikke har noe som helst. Du bør sette litt perspektiv på dette ellers er det lett å bli bitter. Ikke minst blir forholdet til din far og deg dårligere. Sett deg inn i regler som handler om det du har rett på, og alt annet må nesten passere uansett hvor vondt det føles, blir det bedre enn at man skal sitte å være bitter for dette i år etter år. 

Pass på å ikke gjøre det samme selv mot dine barn da når du blir gammel  

Anonymkode: d3a99...f39

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel få ting som skaper mer problemer for en familie enn arv. Det kan høres ut som dere ikke helt har likt denne dama til faren din. Det virker du ditt syn er veldig farget av det. Det er som andre har nevnt svært krevende å pleie mennesker som er pleietrengende. Det kan være like krevende som å ha ansvar for et spebarn. Skal ikke folk få lov til å være sliten når man står i noe sånt?

Du har sikkert et bildet på hvordan arven skulle blitt fordelt. Du vil mye heller at dine barn og du selv skal arve enn en dame som du ikke liker. Det skjønner jeg veldig godt. Arven er en siste gave, og det er mye følelser der. Dessverre er det sjeldent man kan gå inn å diktere hvordan arven skal være. Det finnes noen regler og lover og det kan du jo ta med advokaten. 

Utenom det tenker jeg det er viktigere at du tar deg av faren din, og blir glad for det du får. Det finnes mennesker i verden her som ikke har noe som helst. Du bør sette litt perspektiv på dette ellers er det lett å bli bitter. Ikke minst blir forholdet til din far og deg dårligere. Sett deg inn i regler som handler om det du har rett på, og alt annet må nesten passere uansett hvor vondt det føles, blir det bedre enn at man skal sitte å være bitter for dette i år etter år. 

Pass på å ikke gjøre det samme selv mot dine barn da når du blir gammel  

Anonymkode: d3a99...f39

Takk for et reflektert innlegg, det er fler av dem i tråden men jeg vet ikke hvordan jeg siterer alle. Nei beklagligvis fant han en dame som ikke er lett og like. Hun har systematisk splittet oss, Hun plukket bort alle bilder av mor og barnebarn to mndr etter hun flyttet  inn. Hun vil ikke ha barnebarna på besøk osv. Før det hadde vi et flott forhold til min far. Og ja jeg skjønner hun blir sliten av og stelle ham, men han har hjemmesykepleie fire ganger i døgnet, og i tillegg betaler han for at hun skal reise på turer for og slappe av. Hun får da betalt for strevet og lider ingen nød.

For og presisere igjen, jeg trenger ikke penger, det gjør ikke barna mine heller. Men dette som har skjedd nå er ikke noe min far ville gjort av egen vilje.

Jeg skulle nok ha skrevet et mer utfyllende HI , men for alt jeg vet er hun her inne.

Og nei, dette vil aldri mine barn oppleve.

Anonymkode: fee5d...095

[AnonymBruker]

Det er din stemor det snakk om. Hva med å vise litt respekt? 

 

Din far er begrenset av reglene mot å gi bort fast eiendom og gaver som er uproposjonale til fomuen, når han sitter i uskiftet.

Ellers gjør han som han vil i levende livet. Det er i tilfellet din far du må overbeviset.

 

Anonymkode: 12342...147

[AnonymBruker]

Er det ikke mulig å få dette menneske bort i fra faren din? Testament kan man forandre på så lenge han ikke er gjort umyndig eller noe slikt. Har ikke din bror og du muligheten til å pleie han sammen med evt hjelp i fra kommunen?

Har du ingen mulighet til å få et bedre forhold til faren din? Han er ikke dø ennå, og vil tenke at det er kanskje viktigere enn arven. Det er lett å hisse seg opp pga arven fordi det er noe som er mer konkret, men det virker som det du egentlig trenger er å kunne gå i begravelsen til faren din å føle at du fikk sagt alt til han, og at dere forsonet dere. Hvis faren din er lei hun "nye" dama og savner deres mor så virker det som han like gjerne kunne sagt adjø til hun. Hvis han føler at han ikke er sterk nok til å ta det, så kan kanskje din bror og du ha krefter til å si at nok er nok.

Husk hvert fall at hvis det ikke er pengene og verdier som er viktig, så gå heller å fiks det som er det ordentlige problemet fordi slike ting kan være vanskelig å gjøre noe med når faren din faktisk ikke lever lenger. Det kan godt hende du ikke får gjort noe med arven, men det kan hende du kan få litt mer ro i sjelden ved å vite at du har tatt opp ting på en rolig og forsonende måte. Hvis det var meg ville det ha vært viktigere å få en bedre kontakt med min egen far enn at han gir meg et hus. 

Anonymkode: d3a99...f39

[Gjest blåbærpike]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler IKKE om penger, men om at han blir lurt trill rundt....Skulle likt og sett de av dere som satt og så på en av deres nærmeste bli flådd på den måten

Anonymkode: fee5d...095

HI gir inntrykk av at det er penger det dreier seg om. Mitt inntrykk er at du legger til mer informasjon etterhvert, for å få gehør for at din side av saken er den riktige. Jeg får også inntrykk av at du ikke har hatt et særlig godt forhold til faren din til å begynne med, i og med at du skriver at han ikke ville gi dere barna gjenstander moren deres ønsket at dere skulle ha etter hennes død. 

Forøvrig: Du skriver at faren din har hjemmesykepleie fire ganger i døgnet, og at samboeren til faren din får ferier, og dermed ikke burde klage. Hva om det moren din som bodde der? Som stelte faren din, måtte dra bort fordi hun ble sliten og ofte klaget seg fordi hun synes det var vanskelig? Hadde det vært like feil da? Faren din har valgt å dele livet sitt med denne kvinnen, og på tross av at hun i følge du (det finnes alltid to sider av en sak) truer med å gå dersom hun ikke arver/får noe så velger han å la henne bli. Jeg forstår at det er vanskelig for deg å akseptere situasjonen, men i mine øyne blir ikke faren din lurt.