Kontakt med barnevernet - din historie og erfaring?

[AnonymBruker]

Har du blitt meldt til barnevernet?

Kunne vært interessant å høre litt om hvordan du opplevde det å bli meldt. Og hvordan det har gått å samarbeide med barnevernet og hva som ble utfallet?

---

Vi ble meldt til barnevernet av barnehagen. Forferdelig følelse å bli meldt, og jeg har mistet all tiltro til barnehagen etter dette. (Ikke snakk om vold eller lignende. Så ingen alvorlig sak)

I undersøkelssesaken hadde vi et hjemmebesøk og flere samtaler på kontoret til barnevernet. Traff to veldig hyggelige damer i denne prosessen, og jeg følte at vi ble godt ivaretatt. Følte vi som foreldre også ble hørt.

Er nå på et frivillig tiltak, og føler også at det går veldig fint. Har bare positive ting å si om barenvernet så langt. Vi har valgt å samarbeide og være åpen fra start.

 

Anonymkode: 5165b...1a9

[AnonymBruker]

Ble meldt en gang pga en tannlegetime vi ikke kom til. Vi hadde ikke fått innkalling, og hadde tatt med barnet til den private tannlegen vi voksne hadde. Så ante ingenting før jeg fikk brev om at det var sendt bekymringsmelding. Ringte BV straks og lurte på hva i alle dager det var, og fikk vite grunnen. De henla saken der og da i telefonen uten å undersøke da jeg forklarte hva som hadde skjedd. Vi dro likevel til tannlegen som hadde meldt, tre måneder etter vi hadde vært hos privat tannlege, bare for å vise at vi faktisk ikke hadde noe å skjule. 

Anonymkode: 540f7...fa4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble meldt en gang pga en tannlegetime vi ikke kom til. Vi hadde ikke fått innkalling, og hadde tatt med barnet til den private tannlegen vi voksne hadde. Så ante ingenting før jeg fikk brev om at det var sendt bekymringsmelding. Ringte BV straks og lurte på hva i alle dager det var, og fikk vite grunnen. De henla saken der og da i telefonen uten å undersøke da jeg forklarte hva som hadde skjedd. Vi dro likevel til tannlegen som hadde meldt, tre måneder etter vi hadde vært hos privat tannlege, bare for å vise at vi faktisk ikke hadde noe å skjule. 

Anonymkode: 540f7...fa4

Oj, kan de virkelig melde fordi man ikke kommer til tannlegetime? Visste at det kunne skje hvis man ikke møter til helsesøster, men ikke tannlege time.

Bra saken ble lukket med en gang.

Anonymkode: 5165b...1a9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Oj, kan de virkelig melde fordi man ikke kommer til tannlegetime? Visste at det kunne skje hvis man ikke møter til helsesøster, men ikke tannlege time.

Bra saken ble lukket med en gang.

Anonymkode: 5165b...1a9

Det er jo bare bra at de kan det. Jo fortere omsorgssvikt blir oppdaget, jo bedre. Er det ikke snakk om omsorgssvikt så blir saken lukket og ferdig med det.

Anonymkode: b4ec4...b08

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, kan de virkelig melde fordi man ikke kommer til tannlegetime? Visste at det kunne skje hvis man ikke møter til helsesøster, men ikke tannlege time.

Bra saken ble lukket med en gang.

Anonymkode: 5165b...1a9

Det å ikke dra til tannlegen er visst ganske vanlig ved omsorgssvikt og seksuelle overgrep, da det er veldig tydelig på tennene. Så sånn sett er det jo bra, men jeg fatter ikke hvorfor tannlegen ikke først ringer meg og spør om timen ble glemt og om vi ville ha en ny før han sendte bekymringsmelding. Tenker det må bli mye unødvendig ressursbruk om det er slik det foregår. Han kunne jo bare ringt, slik at jeg fikk sagt at innkalling ikke var mottatt, så kunne vi satt opp en time eller jeg hadde bedt han ringe tannlegen vi allerede hadde vært hos. 

Fortsatt ubehagelig at det ligger en "mappe" på oss der, med en bekymringsmelding. Selv om den ble henlagt med en eneste gang, så ligger det jo i papirene våre. 

Anonymkode: 540f7...fa4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare bra at de kan det. Jo fortere omsorgssvikt blir oppdaget, jo bedre. Er det ikke snakk om omsorgssvikt så blir saken lukket og ferdig med det.

Anonymkode: b4ec4...b08

Ja, absolutt. Vare bare ikke klar over at de gjorde det!

Jeg er jo et surrehode uten like, så jeg kunne lett ha tatt feil av datoen av en tannlegetime eller lignende. (Uten at det er omsorgsvikt)
 

Anonymkode: 5165b...1a9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å ikke dra til tannlegen er visst ganske vanlig ved omsorgssvikt og seksuelle overgrep, da det er veldig tydelig på tennene. Så sånn sett er det jo bra, men jeg fatter ikke hvorfor tannlegen ikke først ringer meg og spør om timen ble glemt og om vi ville ha en ny før han sendte bekymringsmelding. Tenker det må bli mye unødvendig ressursbruk om det er slik det foregår. Han kunne jo bare ringt, slik at jeg fikk sagt at innkalling ikke var mottatt, så kunne vi satt opp en time eller jeg hadde bedt han ringe tannlegen vi allerede hadde vært hos. 

Fortsatt ubehagelig at det ligger en "mappe" på oss der, med en bekymringsmelding. Selv om den ble henlagt med en eneste gang, så ligger det jo i papirene våre. 

Anonymkode: 540f7...fa4

Ja, enig med deg i det. Mye som skal følges opp når man har flere barn, og tannlegetimekort kan komme bort i posten.
Noen er bare glemsk, og da kan en telefon løse mye.

Syns ikke man trenger å melde til barnevernet før man har prøvd å få kontakt med foreldrene og fått satt opp ny time.

Anonymkode: 5165b...1a9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke personlig noe erfaring med BV, men en jeg kjenner har det. Det virker som de blir godt ivaretatt, men at de blir gretne i BV når foreldrene ikke legger seg flat mtp samarbeid. ( villig til å ta seg fri fra jobben for saken ol ) 

Anonymkode: a2873...fe4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke personlig noe erfaring med BV, men en jeg kjenner har det. Det virker som de blir godt ivaretatt, men at de blir gretne i BV når foreldrene ikke legger seg flat mtp samarbeid. ( villig til å ta seg fri fra jobben for saken ol ) 

Anonymkode: a2873...fe4

Jeg føler litt på det samme. Det blir mange møter og må ta mange timer fri for å dra i disse møtene. Ikke alltid like lett å få det til.

Har heldigvis fleksibel arbeidsgiver (selv om jeg må ta av ferie for å gå i møter) og bv har prøvd så godt det går å legge det tidlig eller sent på dagen. Sånn at jeg trenger minst mulig fri. Men noen timer går det jo uansett.

Anonymkode: 5165b...1a9

[AnonymBruker]

Vi ble meldt av skolen, en lærer som ikke tålte at vi ikke var enige. Her ble det meldt om at barnet ble mishandlet hjemme, noe som er veldig alvorlig. Vi har vært åpen og ærlig med bv, har ingenting å skjule, men det har vært en voldsom påkjenning. Vi hadde først ett møte hvor de gikk gjennom meldingen med oss, og vi hadde grei tone. Deretter gikk de bak ryggen vår og snakket med barnet uten at han hadde noen sammen med seg, selv om vi hadde avtalt noe annet. Da mistet jeg en del tiltro til bv. Deretter hadde vi ett møte for veien videre hvor det også var grei tone. Nå holder de på å undersøke rundt omkring og vi har hatt hjemmebesøk. På hjemmebesøket kom det frem at de hadde fått svar på brevet de hadde sendt til skolen, og skolen hadde INGEN bekymringer vedr. barnet, alt var helt fint. BV sa selv at de hadde blitt ganske overrasker over dette. Her meldes det til bv ang bekymring for mishandling og noen måneder senere er det ingen bekymring. Dette støtter bare opp om det vi har følt hele tiden, at lærer var ute etter å ta oss fordi vi ikke var enige. Nå er det heldigvis ikke lenge til vi er ferdig med saken, og regner med den henlegges på siste møte. Kan ikke forstå noe annet.

Anonymkode: c4ab5...f70

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du blitt meldt til barnevernet?

Kunne vært interessant å høre litt om hvordan du opplevde det å bli meldt. Og hvordan det har gått å samarbeide med barnevernet og hva som ble utfallet?

---

Vi ble meldt til barnevernet av barnehagen. Forferdelig følelse å bli meldt, og jeg har mistet all tiltro til barnehagen etter dette. (Ikke snakk om vold eller lignende. Så ingen alvorlig sak)

I undersøkelssesaken hadde vi et hjemmebesøk og flere samtaler på kontoret til barnevernet. Traff to veldig hyggelige damer i denne prosessen, og jeg følte at vi ble godt ivaretatt. Følte vi som foreldre også ble hørt.

Er nå på et frivillig tiltak, og føler også at det går veldig fint. Har bare positive ting å si om barenvernet så langt. Vi har valgt å samarbeide og være åpen fra start.

 

Anonymkode: 5165b...1a9

En gang. Har en datter som har slitt med eksem pluss hun er høysensitiv... Dette førte jo til at hun av og til trakk seg unna de andre barna i perioder. Og hun så kanskje ustelt ut når hun var på det verste med eksem? 
Det førte i alle fall til at barnehagetanta meldte oss til barnevernet. Vi var på møte med de først, så kom de på hjembesøk og så et siste møte. De fant ikke noe galt, helt normale unger, lekte seg fint med søstren sin og godt samspill mellom foreldre. 
Mannen min kom og lekte med henne og bygde togbane, og det var som ventet ikke noe gale.
Men mistet tiltro til barnehagen...

merket jo at mens denne saken pågikk, så merket jeg at enkelte av de ansatte som var hyggelig før - plutselig virket overlegne og så rart på oss...

Det tok noen uker/mnd etter at saken var avsluttet før de begynte å være hyggelig mot oss igjen. gud vet hvor de har baksnakket oss og diktet opp historier...

Vi er helt normale foreldre, men hus, bil, normale jobber, ingen av oss drikker, røyker eller noe annet...

Så veldig sårende å få slikt på seg.

De burde heller fått henne utredet av PPT-tjenesten da - om de ikke fant noe galt der - så kunne man gått videre..

Greit at de er obs på sånt, men typisk nyutdannede og se etter alle symptomer på omsorgssvikt...

Vi som er verdens kjærligste foreldre

Men men. Det tok en tid før jeg klarte å bygge opp igjen tillitsforholdet til barnehagen, det var rett før vi byttet barnehage.

Anonymkode: 8122b...67d

[Gjest blåbærpike]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi ble meldt av skolen, en lærer som ikke tålte at vi ikke var enige. Her ble det meldt om at barnet ble mishandlet hjemme, noe som er veldig alvorlig. Vi har vært åpen og ærlig med bv, har ingenting å skjule, men det har vært en voldsom påkjenning. Vi hadde først ett møte hvor de gikk gjennom meldingen med oss, og vi hadde grei tone. Deretter gikk de bak ryggen vår og snakket med barnet uten at han hadde noen sammen med seg, selv om vi hadde avtalt noe annet. Da mistet jeg en del tiltro til bv. Deretter hadde vi ett møte for veien videre hvor det også var grei tone. Nå holder de på å undersøke rundt omkring og vi har hatt hjemmebesøk. På hjemmebesøket kom det frem at de hadde fått svar på brevet de hadde sendt til skolen, og skolen hadde INGEN bekymringer vedr. barnet, alt var helt fint. BV sa selv at de hadde blitt ganske overrasker over dette. Her meldes det til bv ang bekymring for mishandling og noen måneder senere er det ingen bekymring. Dette støtter bare opp om det vi har følt hele tiden, at lærer var ute etter å ta oss fordi vi ikke var enige. Nå er det heldigvis ikke lenge til vi er ferdig med saken, og regner med den henlegges på siste møte. Kan ikke forstå noe annet.

Anonymkode: c4ab5...f70

Her høres det ut som at det er noen andre som har utgitt seg for å være skolen når meldingen ble sendt. Eller har dere fått en forklaring på hvordan bekymringen forsvant? 

[AnonymBruker]

Jeg ble meldt en gang til bv for at jeg som mor hadde psoriasis over store deler av kroppen, personen som meldte meg mente jeg ikke kunne ta vare på ungene mine når jeg hadde en sååå dårlig helsetilstand. Jeg lever som normalt og steller psoriasisen min. Noen ganger har jeg svært lite på kroppen i rolige sykdomsperioder, og det hemmer meg aldri i hverdagen uansett annet enn at jeg klør litt og ikke vil gå i kjoler så det synes. Men jeg ser ikke hvordan det gjør meg til en dårlig omsorgsperson. Jeg hadde en samtale med dem og saken ble henlagt. Det var veldig hyggelige damer jeg møtte fra Bv. 

Anonymkode: 307a8...e26

[AnonymBruker]

8 minutter siden, blåbærpike skrev:

Her høres det ut som at det er noen andre som har utgitt seg for å være skolen når meldingen ble sendt. Eller har dere fått en forklaring på hvordan bekymringen forsvant? 

Nei, er nok ingen som har gitt seg ut for å være skolen. Begge brevene er signert rektor og bv har vært i kontakt med skolen. Lærer som vi var i kontakt med og ikke var enig med har oppkonstruert at barnet er livredd far, spurt barnet om barnet er redd far fordi barnet valgte å ringe til mor, og ifølge barnet har barnet svart nei, mens det er skrevet ja. Barnt skal ifølge lærer også ha sagt at det blir sparket, slått og tatt kvelertak på, mens barnet sier det ikke har sagt det og vet heller ikke hva kvelertak er. Nå er denne læreren sluttet på skolen. 

Jeg har snakket med barnehagen som vi har brukt i alle år, fastlege g øvrige som kjenner oss, og det er aldri noen som har tenkt denne tanken om oss og alle blir like forskrekket over dette. 

Lærer det gjaldt sa også at hun ikke kjente barnet, og hadde aldri møtt oss, så det er jo utrolig at hun klarte å få rektor til å signere dette. 

Anonymkode: c4ab5...f70

[AnonymBruker]

Elendig! Fikk faktisk skylda for å ha skrevet en bekymringsmelding en gang, bare fordi at den det gjaldt beskyldte meg. Det var helt merkelig. Jeg ble kalt inn til møte og beskylt for å skrive masse om en person for å sverte henne. Dette stemte ikke. Jeg hadde akkurat blitt sammen med hennes eks, og kjente henne ikke en gang. Følte meg utrolig dårlig behandlet av barnevernet som trakk denne konklusjonen etter å bare snakket med henne. Hun hatet jo meg selvfølgelig. Har tenkt på dette i flere år. Angrer på at jeg aldri leverte inn en klage. Den som egentlig skrev varselet har enda ikke stått frem. 

Anonymkode: 736da...4f6

[Kassiopeia]

Vi ble meldt av en ansatt på helsestasjon, over en helt tullete grunn. Men likevel husker jeg skrekken av å åpne brevet om bekymringsmeldingen og innkallelse, det var som om hele verden vår raste sammen selv om jeg egentlig visste at vi ikke hadde noe å bekymre oss for. Fra vi fikk brevet til vi skulle på timen var det et par ukers ventetid, og tankene vandret konstant i løpet av de ukene på hva som kunne gå galt. Så for meg det absolutt verste, at vi skulle miste sønnen vår osv. Man hører jo så mange skrekkhistorier i media. 

Jeg ringte til og med fylkets beste advokat innen barnesaker, men hun mente at det ville gjøre vondt verre å bringe andre sammen med oss på møte før vi faktisk visste hva vi hadde i vente. 

Tror nok bare det var de ukene med ventetid som ødela meg helt, på grunn av konstant grubling og tankekjør. 

Vi møtte opp til timen vår med to ansatte fra barnevernet, ble tilbudt kaffe og te, og snakket i en halvtimes tid før de begge to kjapt sa seg enige om at dette ikke var noe sak, så papirene ble henlagt og slettet. Takket for oss og dro hjem. Aldri hørt noe siden, heller ikke fra den ansatte på helsestasjon. 

Ble altså ikke noe gransking, eller hjemmebesøk eller noe som helst. Det "skumle, fæle barnevernet" man leser om som er ute etter å ta barn, er visst ikke så skumle likevel. Vi ble møtt av to svært hyggelige og imøtekommende damer i alle fall. 

Så min erfaring med barnevernet er ingenting annet enn positivt. :-) 

[AnonymBruker]

Jeg ble meldt anonymt en gang. Sønnen min var 2 år gammel og jeg var 19. Fikk ikke vite hvem det var, men den som ringte inn hadde sagt at jeg festet mens ungen var hjemme og ga den øl. Den som hadde meldt visste ikke om det var gutt eller jente, bare at det var en unge på ca 2 år. 

Da er det ikke familie, venner eller naboer som har ringt inn var konklusjonen den gangen, så jeg tror det var en sjalu eks som ringte inn.

Fikk besøk av en fra BV og snakket sammen en times tid eller noe sånt hjemme hos meg og så ble saken henlagt da han så at det ikke var noen grunn til å følge opp videre. 

Anonymkode: e0a11...699

[AnonymBruker]

Blir veldig nervøs av å lese hvor mange som blir får bekymringsmelding sendt til bv av barnehage og helsestasjon. Jeg har ingenting å skjule men det hadde vært helt forferdelig å opplevd noe slikt og føle på skrekken på å faktisk kunne miste barnet mitt hvis noen bestemmer seg for å gå inn for det.

Anonymkode: ecfef...773

[AnonymBruker]

Denne tråden var kjekk å lese. Fint å høre om andres erfaringer med BV: Jeg er selv lærer, og synes det kan være vanskelig å vurdere om man skal melde saker eller ikke. Som dere skriver: Foreldrene kan miste totalt tillit til den intansen som melder. Da forsvinner noe av samarbeidet og det blir vanskelig å hjelpe familien videre. På vår skole drøftes det først av elevens lærere. Har vi mistanke om at det skjer noe har vi et møte med rektor. Deretter drøftes tiltak. Som oftest tar vi først en samtale med foreldrene, observerer o.l. før vi evt. tar kontakt. Jeg har nå jobbet på samme skole i rett over 3 år og foreløpig har vi ikke meldt noen til BV selv om det har vært tilfeller der vi har tatt en telefon til dem for å drøfte en sak anonymt (uten å nevne skole eller elev) for å høre om de kan gi råd. Der har vi bare møtt hyggelige personer.  

Anonymkode: a0718...6de

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Kassiopeia skrev:

Vi ble meldt av en ansatt på helsestasjon, over en helt tullete grunn.

Hva var grunnen?

Anonymkode: 540f7...fa4