Hjelp meg! Forlover dilemma..

[AnnaMartha]

Hei!

Vi skal gifte oss i august, og jeg spurte min forlover allerede i august i fjor om hun ville være det. Hun sa ja, og var veldig giret første tiden med å hjelpe meg med planleggingen.. Så dabbet det av og jeg tenkte ikke mye over det da, da det enda er god tid igjen.

For en mnd siden fortalte hun meg at hun og samboer skal gifte seg, i år. Ble veldig glad på hennes vegne, men samtidig skuffet over at vi skulle gifte oss samtidig.. Hun sa de skulle vies i oktober og spurte meg som forlover..  Fortalte henne at jeg ble veldig glad for det, men litt usikker iforhold til at jeg skulle planlegge mitt eget bryllup. Men bestemte meg for å svare ja! For to uker siden annonserte hun at de også skulle gifte seg i august, helgen før oss. Det hadde jo ikke noe å si, da vi ikke all verden av felles venner sa hun. Jeg ble veldig skuffet, og fortalte henne det. Vi er såpass gode venner at det burde man tåle, men nei. Nå vil hun ikke snakke med meg, har ikke tid å møtes. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

Jeg er så lei meg og skuffet. Er jeg urimelig?  Egoist?

[Rosa Sitron]

Syntes det er dumt og egoistisk av deg å bli skuffet over at dere skal gifte dere samme år. Syntes hun burde spurt om helgen før gikk bra, og syntes hun overreagerer over at du blir skuffet.

Så syntes vel egentlig dere begge har bommet litt.

[Gjest CårderBålli]

Dårlig gjort av venninnen din synes jeg.  Hvorfor må hun gifte seg samme måned som deg og attpåtil helga før?  Hun har tross alt visst om ditt bryllup i 8 måneder. Jeg synes venninnen din er den urimelige og egoistiske i denne saken. 

[AnnaMartha]

Jeg ble skuffet der og da for at vi skulle gjøre det "samtidig " men tenkte fort at det ikke hadde noe å si fordi de skulle gjøre det en stund etter oss.

Men ja ble skuffet over at de plutselig skulle gjøre det helgen før oss. Jeg vet at hun tviler på meg som forlover fordi at jeg ble skuffet. Og jeg skal ærlig si at når hun nå ikke tåler at jeg sier min mening og ikke vil/har tid å prate med meg, hvorfor skal hun da være min?

[Mayoo]

Er dette virkelig verdt å ødelegge vennskapet for? 

[AnnaMartha]

Nei det er ikke det.. 

Men kan man ikke si at man er skuffet uten at det skal bli bråk? Altså ikke snakke.. jeg har prøvd å få til å snakke, men hun vil ikke

[Mayoo]

Hun er vel skuffet over at du ble skuffet da. 

Hva ville du få ut av det å fortelle venninnen din at du var skuffet? At hun utsatte bryllupet?
Men for all del, jeg skjønner at du er skuffet. Usikker på om jeg hadde tatt det opp om jeg ikke syns det var verdt å ødelegge vennskapet, for du burde skjønt at venninnen din også kom til å bli skuffet. 
Så nå sitter dere der begge 2, skuffet. 

Endret 6. april 2016 av Mayoo

[Gjest blåbærpike]

Hva er det egentlig som gjør deg skuffet? At hun blir gift en uke for deg? Hva tror du hensikten hennes med å gifte seg da er, siden det påvirker deg sånn? Er det ikke mest sannsynlig sånn at det er da alt har klaffet med gjester, kirke, lokale osv? For når et bryllup blir planlagt litt i siste liten, blir det ofte sånn at man ikke får den helgen man egentlig hadde ønsket. 

Jeg har forståelse for at det blir stress å skulle være gjest i et bryllup helgen før ditt eget, spesielt når du er forlover med mange oppgaver utenom. Men hun er jo i akkurat samme situasjon selv. Vær glad på venninnen din sine vegne, unnskyld for måten du reagerte på og gjør det beste ut av det!

[Gjest CårderBålli]

Hvilket vennskap er det om det ikke tåler at man forteller at man er skuffet over ting som er sagt eller gjort?  Venninnen har sagt ja til å være forlover og som forlover hjelper man til med diverse gjøremål. Nå blir forloverens fokus rettet mot sitt eget bryllup og HI kan ende opp uten forlover.  Dårlig venninne!

[AnnaMartha]

Hun leser meg som en åpen bok, så hun så jo at jeg ble det før jeg sa noe. 

Hva jeg vil ha ut av det, ingenting.. men gode venner bør jo kunne si ifra på ting, ikke bare positivt hele tiden? Jeg har "akseptert" at de blir før oss (ikke at det er noe jeg skal akseptere. .). Men problemet er jo at hun ikke vil snakke med meg, og hun har sendt meg en melding som jeg forstår at hun ikke vil ha meg som forlover lengre.

Og hvordan skal jeg da ha en forlover som ikke akseptere at jeg kan få si ting, bli ferdig med det. Og hun nå da ikke vil snakke.

[FruGlad]

Helt ærlig så skjønner jeg ikke helt problemet med at dere gifter dere såpass tett. Har du tenkt over at det kan være bakenforliggende grunner som gjør at de ønsker å fremskynde det? Syns du skal ringe venninnen din og si at du er lei deg for hele situasjonen som har oppstått og spørre om dere kan møtes for en prat. Dette skal være en fin tid for dere begge to, og hvis dere får snakket ut så er jeg sikker på at dere kan være en god ressurs for hverandre i tiden som kommer  

Masse lykke til med planlegging og med venninnen din 

[AnonymBruker]

Dere får planlegge på egenhånd. Forlover må jo ikke være med på alt som er av planlegging. Syns det hørtest koselig ut at venninner gifter seg samme år og bruker hverandre som forlover! 😊

Anonymkode: 61cab...742

[Gjest CårderBålli]

1 time siden, AnnaMartha skrev:

Hei!

Vi skal gifte oss i august, og jeg spurte min forlover allerede i august i fjor om hun ville være det. Hun sa ja, og var veldig giret første tiden med å hjelpe meg med planleggingen.. Så dabbet det av og jeg tenkte ikke mye over det da, da det enda er god tid igjen.

For en mnd siden fortalte hun meg at hun og samboer skal gifte seg, i år. Ble veldig glad på hennes vegne, men samtidig skuffet over at vi skulle gifte oss samtidig.. Hun sa de skulle vies i oktober og spurte meg som forlover..  Fortalte henne at jeg ble veldig glad for det, men litt usikker iforhold til at jeg skulle planlegge mitt eget bryllup. Men bestemte meg for å svare ja! For to uker siden annonserte hun at de også skulle gifte seg i august, helgen før oss. Det hadde jo ikke noe å si, da vi ikke all verden av felles venner sa hun. Jeg ble veldig skuffet, og fortalte henne det. Vi er såpass gode venner at det burde man tåle, men nei. Nå vil hun ikke snakke med meg, har ikke tid å møtes. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

Jeg er så lei meg og skuffet. Er jeg urimelig?  Egoist?

Har dere felles venner som nå plutselig blir invitert i to bryllup? 

[AnnaMartha]

3 minutter siden, CårderBålli skrev:

Har dere felles venner som nå plutselig blir invitert i to bryllup? 

Ja og flere er tilreisende 

[Gjest CårderBålli]

Lite gjennomtenkt av denne venninnen din. Hun ser ikke muligheten for at noen kanskje må velge bort et av bryllupene?

[AnonymBruker]

Skuffet over at din venninne skal gifte seg helga før deg? Jeg hadde skjønt det om det var samme helga, men det får være måte på barnsligheter fra kommende bruder...

Anonymkode: d7d56...8b2

[Cleopatra.]

Da jeg leste trodde jeg først at hun hadde bestemt seg for å gifte seg på samme dag. Men helgen før? Ser ikke problemet. I alle fall ikke verdt å ødelegge et vennskap for.

[AnonymBruker]

Da må du egentlig spørre henne rett ut om hun skal være forloveren din eller ikke slik at du kan få noen andre å gjøre hvis hun skal være så nærtagende.  

Tror dere begge to har vært litt dumt her.  Om du var bekymret over gjestene som er invitert til begge så er det deres valg om de må kutte en ut. Siden du har nok sendt ut invitasjoner allerede, har de fått med at dere var først ut med å invitere.  Uansett så bør du nå planlegge å finne en annen som kan være forloveren din.  

Anonymkode: 2bdf1...689

[funginger]

Det hadde ikke falt meg inn å forvente at forlover(e) skulle hjelpe til med planlegging av bryllupet, men det er vel slik det er i denne amerikanifiserte bryllupsverden. Det eneste jeg ville håpet var at hun skulle være med å se på kjole. 

[Gjest Birti]

Det må jo være genialt at dere skal være hverandres forlovere og gifte dere så tett - da skal dere jo gjennom alt det samme på veien og kan sitte i lag og gjøre ting. Da kan dere jo både gi hverandre innspill, få unna ting som må gjøres til bryllupet OG få litt vennetid. Slå sammen utdrikningslagene også, så kan dere jo få tidenes vennefest! :-D