Nei og ja for deg ang. å få hund.

[Atea]

Mine er som dette: I møte med fremmede hunder venter jeg alltid på at hunden skal nærme seg meg. Når den blir kontaktsøkende, skal undersøke og lukte og om den har en dominant mine, overser jeg den og viser at jeg er en alfa-hunn. Det går alltid bra selv med hunder med aggressivt rykte, og vi får tillit men jeg ville ikke overtatt alle hunder jeg har møtt. Det har jeg verken energi eller kompetanse til.

Akkurat nå er jeg "hunde-sjuk", har så lyst på en hund og er helt våryr. Men, omstendighetene tilsier at jeg ikke kan gi en bikkje et godt hjem, vi vil bare bli to selv om han/hun vil få være hos andre og bli en del av en spredt flokk. Slipper kennel. Så alt ligger til rette, men. Det er dette menet, det er at jeg som er singel burde hatt to hunder så de kunne underholde hverandre litt. Jeg kan være opptatt selv om jeg er hjemme, jobb som krever konsentrasjon. En gammel hund kan gå bra, men det har jeg prøvd (vært helge-kose-mose-avlaster).

Men jeg har virkelig lyst å ha mer kontakt med hunder, vet at jeg kunne lært opp både førerhund, sporhunder og trekkhund, men... det er en livstil. Og jeg bor i en blokkleilighet i en by. Pluss at jeg helst vil ha en liten hund som kan bli med på fjell- og fisketurer, som tåler å bli med på isfiske, og som har en av- og på bryter når jeg sitter og grubler over ting og tang og livets mysterier.

Jeg tror jeg er for introvert egentlig til å bo alene sammen med en hund. De gir deg :

1. dårlig samvittighet (skal du bare sitte og lese og skrive )

2. søvnløshet (man må opp tidlig)

3. Angst for å gå ut (lørdagskveld og bikkja har diare, man må ut midt på natten...)

4. Angst for å møte andre hunder. ( frykt skaper frykt)

Frykt skaper frykt, men en hund som er trent vil alltid roes ned hvis den kan kommandoer. Venstre, høyre for eksempel når man måter naboen på tur med terrieren sin. Da viser man at man er lederen og en leder man kan stole på. Det skaper trygghet for hunden. Det er derfor det er så viktig å trene både sosialt og på grunnleggende kommandoer som sitt, dekk og bli, stå og bli, høyre, venstre, gå den veien (vis med armen), lær hunden å se på deg.

Synes det er morsomt å lære opp hunder, har ikke bred erfaring, men min gamle hund gikk løs og kunne gå fot fra hun var 20 uker, uten bånd. Jeg var selvsagt kjempestolt av henne. Hun ble premiert både eksteriør og som primadonna som veteran, fine bevegelser som rasen hadde tapt, men også fikk hun ikke minst anerkjennelse i lydlighetskonkurranse. Vi hadde aldri gått på kurs, men abonnerte på hundeblader og hun var godt sosialisert både med mennesker og dyr. Var ikke fortrolig med barn, og heller ikke damer med høye hæler pga to uhellsvangre opplevelser når hun var unghund. Men var aldri aggressiv, trakk seg bare unna. Og man lar jo ikke hunder være alene med småunger.

Lyst på hund.

Ja... Men tenker på hva jeg kan tilby. Vet om en fin tipse som skal omplasseres, og da er det lov å drømme.

Alle bør tenke seg om. Er man ung og frisk og har lyst og interesse  ja.

[Majott]

Du har endel rare forestillinger om det å ha hund, og de kan du legge fra deg med en gang.

Dette med å være "alfa-hunn" er ikke noe som hunder har noe forhold til, det eksisterer kun på grunnlag av et utdatert syn på oppdragelse av hunder. Se det heller sånn at du har en "foreldrerolle" for hunden, der du gir kjærlighet, veiledning og regler. Hunder fungerer best når de kan samarbeide med deg, de blir utrygge og usikre på deg om du tvinger dine regler på dem, straffer dem fysisk og forlanger at de hører etter kun fordi du ser deg selv som "alfa-hunn" og leder. Hunder må lære hvordan de skal oppføre seg, omtrent som barn.

Hunder blir ikke trygge FORDI de får en kommando. De blir trygge fordi de får god sosialisering, har et grunnleggende godt gemytt, og mye trening. Derfor ligger det mye mer i det å ha en trygg hund enn å kun trene på kommandoer. Men jeg er enig i at man har mye mer kontroll på en hund som er godt og mye trent på kommando og lydighet, den er bare ikke nødvendigvis tryggere.

Jeg har hatt en hund som ikke likte fremmede i det hele tatt, og han hadde mer enn de fleste av både vakt- og vokterinstinkt. Han hadde ikke fått tillit til deg på kort tid, samme hvordan du oppførte deg. Han trengte tid for å kunne godta noen andre enn familien, så i løpet av et par dager, hadde det kanskje gått bra. Men han fulgte ikke noen gitt oppskrift på hvordan folk skulle være, han godtok eller ikke på egen bestemmelse. Og han ble ekstra skeptisk til folk som liksom visste/fulgte en oppskrift på hvordan de skulle være i forhold til han, for han forsto at de ikke viste seg naturlig. Han var godt trent på lydighet, men han var likevel en risiko for andre. Så lenge folk holdt seg på en meters avstand, kunne han sitte i ro ved siden av meg mens jeg snakket med noen, eller gå ved fot på veien. Men kom noen nærmere, så klarte han ikke å la være å reagere. Det var i hans natur. Så f.eks barn som kom løpende mot oss for å klappe hunden, joggere som passerte tett innpå osv, var risikomomenter. Fikk vi besøk, måtte han være i bånd. Beskriver han for å gi deg litt realitetsorientering på at hunder kan være svært krevende, og at ikke alt ordner seg ved kommandoer.

Hunder er forskjellige, som oss mennesker. Men ved å velge rase utfra egenskaper og instinkter får man en liten pekepinn på hva man får. Så om du skaffer deg hund, så velg utfra hva du selv er i stand til å gi. Ikke velg en rase som er fysisk eller psykisk krevende om du ikke er sikker på å takle det.

Hvilken rase er den tispen som skal omplasseres da? Det finnes mange hunder til omplassering, så du kan velge den hunden som passer deg og din hverdag best.

Vil anbefale deg å lese deg opp på dagens syn på hundeoppdragelse, og å delta på hundeforum som f.eks Hundesonen. Der vil du få gode og kunnskapsrike svar på ting du lurer på.

 

 

 

 

[Majott]

Når det gjelder de mer praktiske sidene ved det å ha hund, så kan jeg si at jeg sover så lenge jeg vil. Noen ganger sover jeg til kl 11, og det har til og med hendt at jeg har snudd døgnet. Særlig i jula. Da har det hendt at jeg våkner kl 14 eller noe. Så lenge jeg lufter hundene før jeg legger meg, så sover de til jeg våkner. Og det er selvfølgelig viktig at de har fått tur og trening så de ikke er rastløse.

Hunder tilpasser seg. Jeg jobber deltid, og jeg har lange perioder med fri. De har ikke problemer med å være hjemme alene i 8-9 timer selv om de er mest vant til at noen er hjemme med dem. 

I løpet av mange år med hunder har jeg vel vært ute med dem et par ganger midt på natta når de har vært voksne. Det skjer så sjelden at jeg ikke ville regnet med det. Valper må man gjerne ut med om natta. 

Mine hunder er rolige inne, og krever minimal oppmerksomhet da (bare kos), så jeg gjør det jeg har lyst til uten mas fra dem. De trenger tur og trening, og det får de daglig såfremt jeg ikke er syk. Når hundene får nok tur og trening, så er de rolige inne. Er jeg syk, prøver jeg å aktivisere dem inne, uten å bruke så mye energi på det. Hunder trenger også en aktiv hverdag, og det er vårt ansvar som eier at de får det. Jeg får veldig dårlig samvittighet om jeg ikke gir dem det de trenger. 

Jeg har ikke angst for å møte andre hunder. Mine hunder kan fint passere andre uten å reagere, men det er fordi de er trent på det fra de er små, og heller ikke har dårlige erfaringer med å omgås andre hunder.