Hvordan ikke være for snill?

[AnonymBruker]

Ja.. Jeg lurer faktisk på dette. 

Jeg er sammen med en flott mann som jeg er utrolig glad i. Jeg ønsker å gjøre alt for at han skal ha det bra, og trodde dette var vanlig i et forhold. Dette er mitt første (og forhåpentligvis det siste og eneste) seriøse forholdet mitt, så jeg har ingen erfaringer å se tilbake på. 

Som sagt så ønsker jeg han det beste. Jeg rydder, vasker og lager mat. Hvis jeg spør om han kan hjelpe så gjør han det, men det er skjelden jeg spør. Jeg kjøper gaver til han, betaler som regel når vi er på kino og jeg styrer og ordner hvis han er syk eller sliten etter jobb. Dette er noe jeg liker å gjøre, så ingenting negativt om det. 

Men det jeg lurer på er hva jeg burde forvente tilbake? Han gjør egentlig ingenting. Aldri fått en overraskelse eller at han lager til en kosekveld på eget initiativ. Nå snakker jeg ikke om at han skal bruke penger på meg, men å lage mat, lage det koselig med stearinlys,  be meg med på tur osv.. Han prioriterer kompiser og familie som jeg synes er veldig bra. Men det er litt sårt å alltid komme sist. Jeg vet han er glad i meg og jeg vet at jeg betyr mye for han. Men føler jeg gir og gir men får ikke noe tilbake. 

Vi har vert sammen i 2 år og er samboere. Deler utgifter 50/50. 

Alle sier jeg er for snill og skjemmer han ut. Det merker jeg jo, for han blir ikke glad for det jeg gjør for han. Det tar han nå som en selvfølge. 

Han har gjort ting som sårer meg og som viser at han ikke tenker på meg når han tar en avgjørelse. Det gjør utrolig vondt og det har vert en gang der jeg ønsket å dra. Føler han kjører over meg og jeg liksom bare "er der". Som at han tror at jeg alltid kommer til å være der uansett hvordan han oppfører seg. 

Hvordan skal jeg egentlig være grei men ikke for grei? Jeg sliter sånn med denne balansen.. Sliter med å si nei. 

Anonymkode: 73b4e...a2d

[AnonymBruker]

Du høres jo ut som en drømmekjæreste! Vet ikke helt om det er mulig å endre noen sånn når dere har vært sammen så lenge. Jeg har vært sammen med kjæresten min i et år, og jeg føler vi har en god veksling mellom hvem som vasker, lager mat og gir gaver. Han sa en gang at han følte det alltid var han som tok initiativ til å rydde og vaske, så fra da av har jeg passet på at det alltid er min tur å gjøre noe etter at han hadde tatt oppvasken, støvsugd osv.

Jeg synes du kan forvente at han er romantisk tilbake også. Men kanskje han har en egen måte å gjøre det på? Har dere snakket om det?

Anonymkode: e651b...bf3

[a l'orange]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres jo ut som en drømmekjæreste!

Anonymkode: e651b...bf3

Dette er jeg ikke umiddelbart enig i. Ja, hun gjør mye fint.

Men hun setter ikke grenser for seg selv eller ivaretar dem ikke godt nok:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han har gjort ting som sårer meg og som viser at han ikke tenker på meg når han tar en avgjørelse. Det gjør utrolig vondt og det har vert en gang der jeg ønsket å dra. Føler han kjører over meg og jeg liksom bare "er der". Som at han tror at jeg alltid kommer til å være der uansett hvordan han oppfører seg. 

Anonymkode: 73b4e...a2d

Det å ikke vokte sine egne grenser, kan fort føre til ubehagelig stemning og mye vondt.

 

Til TS, her er mine tanker:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg egentlig være grei men ikke for grei? Jeg sliter sånn med denne balansen.. Sliter med å si nei. 

Anonymkode: 73b4e...a2d

Dette kan du trygt fortsette med inntil videre:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg rydder, vasker og lager mat. Hvis jeg spør om han kan hjelpe så gjør han det, men det er skjelden jeg spør. Jeg kjøper gaver til han, betaler som regel når vi er på kino og jeg styrer og ordner hvis han er syk eller sliten etter jobb. Dette er noe jeg liker å gjøre, så ingenting negativt om det. 

Dette er noe du ønsker deg, men ikke får:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det jeg lurer på er hva jeg burde forvente tilbake? Han gjør egentlig ingenting. Aldri fått en overraskelse eller at han lager til en kosekveld på eget initiativ. Nå snakker jeg ikke om at han skal bruke penger på meg, men å lage mat, lage det koselig med stearinlys,  be meg med på tur osv.. Han prioriterer kompiser og familie som jeg synes er veldig bra. Men det er litt sårt å alltid komme sist. Jeg vet han er glad i meg og jeg vet at jeg betyr mye for han. Men føler jeg gir og gir men får ikke noe tilbake. 

Mitt råd er å snakke med han. Si gjerne fra først om ting du liker ved han. Men fortell ham tydelig at du ikke føler deg i varetatt. Fortell ham at du frem til nå har vært dårlig til å si fra og/eller ikke helt visst hvor skoen trykket. Dette kan du gjerne beklage, det er ditt ansvar som du ikke har fulgt opp. Men si at du nå har gjort deg noen tanker. Vis ham det du skriver over her, de tingene du ønsker deg, fortell ham at det er slik du vil ha det i et forhold. Da viser du at du bryr deg om deg selv og dine grenser.

Etter dette er det på tide å spørre ham om han er fornøyd. Vis ham gjerne den oversikten over hva du føler du gjør for ham, spør om dette er noe han setter pris på, om det er noe han eventuelt ikke egentlig bryr seg om, eller om det er noe han ønsker seg som du ikke vet om.

Snakk om alt, sett ord på det - kanskje dere begge ønsker ting dere ikke helt tør sett ord på? Flere bekreftelser, mer kos, oppmerksomhet? Heller si det enn å la være.

Noe sier meg at dere bare er ute av synk, og at det ikke er noen vits i å sette tidsfrist eller harde grenser. Men dersom han ikke gidder å høre etter, ikke bryr seg om forholdet deres, eller jatter med uten å forbedre på ting, så kommer det til å fortsette slik. Da får du heller revurdere om du vil fortsette.

Lykke til!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 73b4e...a2d

[Cathrine88]

Du skriver at det er ditt første forhold, er det hans også? Flyttet han rett fra foreldrene og inn med deg? Grunnen til at jeg spør er at dette høres ut som en typisk tenåringsgutt som tar moren sin for gitt. Det kan nesten virke som om han har erstattet en mamma med en annen "mamma". 

[AnonymBruker]

Problemet med å være snill er at ofte har ikke andre mennesker innsikt eller forståelse for hva andre mennesker gjør for dem og hvor heldige de er. Så de ender opp med å ta de snille menneskene for gitt, overkjøre dem og ikke ta hensyn eller tenke på dem for de er alltid med på alt og sier ingenting. Og andre mennesker evner ikke tenke litt over om den snille faktisk burde få noen goder også, selv om den ikke spør om det.

Anonymkode: 7d3b7...1c4