AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #1 Skrevet 5. april 2016 ...hvordan har dere det fysisk etter operasjonen? Ønsker å høre litt om fysiske plager dere har hatt i etterkant, ikke sånn umiddelbart, men over tid. Jeg skal opereres neste uke og er veldig klar, men har ikke snakket med så mange andre som allerede har vært gjennom dette. Hvordan er status etter noen måneder? År? Har hengt meg opp i en ting jeg har hørt og det er dette med promping... Er dette noe alle er plaget med? For alltid? Er det sånn at det bare kommer og man ikke har kontroll? Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #2 Skrevet 5. april 2016 Hei! På fredag har jeg faktisk ett år siden operasjon (Og er på minus 100% av overvekten, hurra!) Jeg har ganske god kontroll på prompingen min (ja, der krysser jeg av på anonym ) men til tider er det ganske mye luft i magen som må ut (du har vel fått/får vel god informasjon om hva som kan forårsake luft i magen, samt du lærer deg det raskt) Ellers vet jeg ikke hva jeg skal si.. For dette har gått over all forventning (bank i bordet) og jeg har ikke opplevd noen store plager. Anonymkode: ff155...fb7
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #3 Skrevet 5. april 2016 Høres fantastisk ut! Håper det går like bra for meg! Kan jeg spørre hva startvekten din var, hvor mye du veide operasjonsdagen og hva du veier nå? Hvilken operasjon? Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #4 Skrevet 5. april 2016 Jeg tok GBP for snart 3 år siden og er kjempefornøyd. Det med promping har jeg aldri hørt om, ei heller vet jeg om noen som har hatt problemer med det, så det tror jeg ikke du skal ta så tungt. Du kan rape en del i begynnelsen - det er nok mer sannsynlig siden luften kommer fortere opp igjen enn gjennom hele tarmsystemet, og det vil skje hvis du drikker for store slurker av gangen, eller når du drikker væske som inneholder kullsyre. Toleransen for kullsyre kan variere fra person til person, og noen må kutte ut all form for brus etter operasjonen. Du kan også oppleve å bli intolerant overfor en rekke matvarer etter operasjonen; noen får intoleranser umiddelbart etterpå - noe kan bedre seg etter hvert som tida går mens andre ting kan dukke opp osv. Jeg tåler for eksempel ikke kokt egg post-op, og må være veldig forsiktig med alle former for brødmat og alt som inneholder mye fett, typ matretter laget på smør, rømme o.l. - det spiser jeg minimalt av. Ser ikke det som noe problem, men det er greit å være obs på at du må være forberedt på å endre matvanene dine ganske markant. Hvordan man har det post-op og hvilke plager man eventuelt kan få er helt individuelt og ikke noe man kan planlegge for i forkant. Regner med du har fått forespeilet spise/drikke-regelen? Den er den viktigste å følge for et vellykket resultat. Og IKKE "bare prøve" med fy-mat i flytende eller mosa-periode. Hvis du ikke er villig til og innstilt på å endre dine matvaner så skal du ikke ha en sånn operasjon. Jeg har ei venninne som tok sleeve for noen år siden og pga manglende viljestyrke til å endre eget kosthold og egne uvaner er hun enda feitere nå enn hun var da hun tok operasjonen for flere år siden.. Så det å operere seg er INGEN garanti med mindre du følger opp selv og er streng med deg selv. Vaner kan endres, og du kan få et helt nytt liv - men det kommer ikke av seg selv. Jeg har selv hatt noen problemer i etterkant, og har blant annet blitt akuttoperert i magen en gang da deler av tarmen falt ned i et slags hull og begynte å dø. (dette kan ikke skje med de som opereres i dag pga nevnte hull lukkes nå som standard-prosedyre) Det kunne gått dårlig, men heldigvis har vi verdens beste helsevesen her i Norge, så jeg ble frisk som en fisk igjen og alt vel. Kan få forstoppelse iblant hvis jeg ikke er flink til å drikke mye vann (brus og lignende er ikke bra for magen - selv om jeg personlig ikke er så glad i vann; drikker litt Zeroh ), så for min del ligger utfordringen post-op i å få i seg nok drikke. Og mat. Har mista helt matlysta i perioder (for min del, som tidligere overspiser uten kontroll, så er det en befrielse å IKKE være sulten bestandig, men..), men da må man bare spise noe likevel. Jeg har fått et nytt liv etter denne operasjonen, så jeg angrer ingenting og ville gladelig gjort det igjen Anonymkode: 15e7c...bc8
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #5 Skrevet 5. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Høres fantastisk ut! Håper det går like bra for meg! Kan jeg spørre hva startvekten din var, hvor mye du veide operasjonsdagen og hva du veier nå? Hvilken operasjon? Anonymkode: 6401f...1cf Start/op-dag - 118 I dag - 70 Bypass Ser som anonym skriver over her, største utfordringen er nok drikke post-op: JA!!! Haha, det er faktisk det vanskeligst! Jeg spiste en skje yoghurt pr dag de to første ukene, og nippet til saftflaska.. Anonymkode: ff155...fb7 1
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #6 Skrevet 5. april 2016 Tusen takk for lang tilbakemelding. Godt å høre at du er fornøyd, trass i noen komplikasjoner. Jeg er veldig godt psykisk forberedt, takket være opplegget gjennom det offentlige. (Skjønner ikke at noen tør å gjøre dette privat, det er på langt nær like mye forberedelser der, har jeg skjønt.) Så jeg er klar og kjenner godt til hvordan kroppen kan reagere i etterkant. Synes likevel det er ok å høre fra konkrete enkeltpasienter hvordan akkurat han/hun har opplevd prosessen. Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #7 Skrevet 5. april 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for lang tilbakemelding. Godt å høre at du er fornøyd, trass i noen komplikasjoner. Jeg er veldig godt psykisk forberedt, takket være opplegget gjennom det offentlige. (Skjønner ikke at noen tør å gjøre dette privat, det er på langt nær like mye forberedelser der, har jeg skjønt.) Så jeg er klar og kjenner godt til hvordan kroppen kan reagere i etterkant. Synes likevel det er ok å høre fra konkrete enkeltpasienter hvordan akkurat han/hun har opplevd prosessen. Anonymkode: 6401f...1cf Meg med den lange novellen (). Jeg har faktisk helt motsatt opplevelse hva gjelder offentlig vs privat; jeg er selv operert gjennom det private (det offentlige mente at jeg var for frisk trass i mine nesten 150 kg da jeg var 20 år gammel.. får vel ta det som et slags kompliment, selv om jeg ikke akkurat gjorde det da for å si det sånn), og har fått helt fantastisk bra oppfølging hele veien, og de står fortsatt parate til å hjelpe hvis jeg skulle lure på noe eller trenge noe. Blir også invitert på (gratis) kurs nå og da, så det er jeg veldig fornøyd med. Nå skal det sies at jeg ikke er operert i Norge, men gjennom et norsk selskap som har hatt over 500 norske pasienter til slankeoperasjon og har høy suksessrate. De har også hemmelige facebookgrupper for oss som er opererte, både for det aktuelle året man blir operert, en for alle medlemmene (fellesgruppe), en for mat, en for gravide, en for trening osvosv.. Og jeg har fått utrolig mye gode råd og støtte fra de gruppene også både pre- og post-op, så det har hjulpet meg mye å ha andre i samme situasjon å spørre og å notere meg tips og triks fra. Jeg hadde også en venninne som opererte seg et halvt års tid før meg gjennom samme selskap, og hadde det ikke vært for henne hadde jeg neppe turt.. Men jeg har ikke angret et sekund, selv om jeg har hatt nevnte komplikasjoner i ettertid - det er peanuts sammenlignet med hvordan jeg hadde det som feit og hvordan det ville vært for meg i dag hvis jeg ikke hadde tatt den operasjonen.. Grøsser av tanken. Min nevnte venninne som har gått opp igjen all vekta si og litt til er operert gjennom det offentlige, og oppfølgingen hun har hatt i ettertid er nærmest inteteksisterende. Spise/drikke-regel hadde hun aldri hørt om, ei heller hadde de hatt møter med ernæringsfysiolog eller diskutert en del av de psykiske aspektene eller noe i forkant (i motsetning til meg som måtte ha flere møter fordi de ville sikre at man er psykisk oppegående nok til forandringen).. Så jeg tror forskjellen på de offentlige tilbyderne (og de private) er ganske stor, men det viktigste når alt kommer til alt er at man er endringsvillig selv. Da tror jeg mye er gjort på forhånd. Du får et nytt liv, det er hvertfall sikkert. For meg som var gjennomsvett og dødssliten av å gå 500 meter er det virkelig som å få en ny sjanse i livet, selv om det sikkert høres veldig klisjèaktig ut. Anonymkode: 15e7c...bc8
AnonymBruker Skrevet 5. april 2016 #8 Skrevet 5. april 2016 Anonymkode: ff155...fb7 Jeg opererte meg privat, så kan ikke uttale meg om det offentlige, men jeg har aldri følt at det har manglet på noe fra sykehuset, tvert imot. Informasjon i forkant, på operasjonsdagen, i etterkant, oppfølgingen på sykehuset, via telefon, via kurs, samlinger og kontroller. Etter få dager fikk jeg feber, de ville være på den sikre siden, da var det rett inn klokka 23 om natten og kirurgen var på plass for å sjekke meg idet jeg ankom sykehuset. Jeg har ikke hatt en eneste dag hvor jeg har følt meg usikker eller ikke tatt vare på Anonymkode: ff155...fb7
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #9 Skrevet 6. april 2016 Bra det da. En venninne av meg har gjort det privat og der har vært lite oppfølging, både forberedelser før operasjonen og oppfølging i etterkant. Kommer sikkert an på hvilket privat sykehus man velger, tipper kvaliteten varierer mye. Jeg, som gjør dette via Sykehuset i Tønsberg, har vært inne rundt ti ganger til ulike timer (lege, ernæringsfysiolog, gruppetimer med undervisning, anestesi osv) det siste året og skal altså opereres neste uke. Etterpå er det satt opp regelmessige timer de to neste årene. Så at det ikke er oppfølging i det offentlige, stemmer ikke. Møter man ikke opp til timene i forkant, får man heller ikke operasjon. Lite de kan gjøre med at folk skulker i etterkant. I Tønsberg har de fortalt at de har mange pasienter fra det private som har byttet over og er superfortvilet over dårlig oppfølging hos private, så man skal være rimelig sikker på det tilbudet man velger. Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #10 Skrevet 6. april 2016 Skal vedde du skal på KFK på Gjøvik TS... Anonymkode: dd9d1...0a1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #11 Skrevet 6. april 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skal vedde du skal på KFK på Gjøvik TS... Anonymkode: dd9d1...0a1 Nei, Sykehuset i Tønsberg. Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #12 Skrevet 6. april 2016 Jeg fikk utført operasjonen for 4 år siden, har hatt mye problemer i ettertid med fordøyelsen, mye magesmerter, og jeg får ofte blodmangel fordi kroppen nå tar opp for lite jern og vitamin B12, må ta sprøyter ca hver 3-4 måned. Har jo gått ned i vekt da, men jeg synes kanskje det ble litt mer enn det jeg egentlig er komfortabel med, og jeg er så vidt nødt til å aktivt sørge for at jeg ikke går mer ned i vekt. Noe som er litt vanskelig når man blir mett så fort... Anonymkode: 12b60...3ab 2
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #13 Skrevet 6. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg fikk utført operasjonen for 4 år siden, har hatt mye problemer i ettertid med fordøyelsen, mye magesmerter, og jeg får ofte blodmangel fordi kroppen nå tar opp for lite jern og vitamin B12, må ta sprøyter ca hver 3-4 måned. Har jo gått ned i vekt da, men jeg synes kanskje det ble litt mer enn det jeg egentlig er komfortabel med, og jeg er så vidt nødt til å aktivt sørge for at jeg ikke går mer ned i vekt. Noe som er litt vanskelig når man blir mett så fort... Anonymkode: 12b60...3ab Akkurat. Jeg forstår ikke at folk velger å utsette seg for disse operasjonene, med alle bivirkningene og risikoene det gir, enn å faktisk gjøre en skikkelig innsats selv! Man har alt å vinne ved å gå ned på egenhånd. Du går da ned på en udramatisk måte, uten å risikere å få et liv med div. plager, og man sitter igjen med en god følelse av mestring og stolthet over at man har klart det på egenhånd. Denne følelsen hadde jeg aldri fått etter en operasjon. Da hadde jeg bare følt at jeg hadde tapt. Jeg har selv gått ned masse med en god porsjon egeninnsats og stå på vilje, og vet at det går an!. Men man må virkelig ønske å forandre seg, både mentalt og fysisk. Mange overvektige hevder at de har prøvd alt. Nei, det tror jeg ikke på. Man har ikke "prøvd alt" når man ikke har lykkes med å gå ned i vekt og bli der. Da har man gjort noe galt et sted. Man lykkes nemlig ikke dersom man ikke er villig til å endre tankegang. Mange slankere går opp igjen fordi det psykiske ikke er på plass. Det gjelder både slankeopererte og de som går ned på vanlig måte. Slankeoperasjoner utføres nærmest på rullebånd i dag, og det synes jeg er en skremmende utvikling. Anonymkode: a279d...d18 5
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #14 Skrevet 6. april 2016 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Akkurat. Jeg forstår ikke at folk velger å utsette seg for disse operasjonene, med alle bivirkningene og risikoene det gir, enn å faktisk gjøre en skikkelig innsats selv! Man har alt å vinne ved å gå ned på egenhånd. Du går da ned på en udramatisk måte, uten å risikere å få et liv med div. plager, og man sitter igjen med en god følelse av mestring og stolthet over at man har klart det på egenhånd. Denne følelsen hadde jeg aldri fått etter en operasjon. Da hadde jeg bare følt at jeg hadde tapt. Jeg har selv gått ned masse med en god porsjon egeninnsats og stå på vilje, og vet at det går an!. Men man må virkelig ønske å forandre seg, både mentalt og fysisk. Mange overvektige hevder at de har prøvd alt. Nei, det tror jeg ikke på. Man har ikke "prøvd alt" når man ikke har lykkes med å gå ned i vekt og bli der. Da har man gjort noe galt et sted. Man lykkes nemlig ikke dersom man ikke er villig til å endre tankegang. Mange slankere går opp igjen fordi det psykiske ikke er på plass. Det gjelder både slankeopererte og de som går ned på vanlig måte. Slankeoperasjoner utføres nærmest på rullebånd i dag, og det synes jeg er en skremmende utvikling. Anonymkode: a279d...d18 Når man på tross av alle bivirkningene vil ta en operasjon,sier det ikke litt om hvor hardy man har prøvd? Jeg har veid det dobbelte av hva jeg gjør nå og gikk ned alt uten operasjon, men jeg synes ikke det er mindre verdt om man går ned med en operasjon! Anonymkode: a4d53...3a8 6
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #15 Skrevet 6. april 2016 Du besserwisser over her vet vel ikke helt hva du snakker om. Grunnen til at overvektige alltid vil slite mer enn andre med å holde vekten nede, er fordi kroppen jobber i mot en, den higer hele tiden etter å oppnå den maksimale vekten den har vært oppe i. Når man har vært overvektig vil også kroppen "tåle" kcalorier dårligere, så om du har vært oppe i 120 kg og går ned til 65 kg, vil du kunne spise mindre enn en person som aldri har vært over 65 for å holde deg der. Urettferdig, men sånn er det. En slankeoperasjon er neimen ingen lettvint løsning, man er gjennom en lang prosess før man kommer dit. Man skal ha prøvd ulike type ting for å gå ned i vekt før man i det hele tatt blir vurdert som kandidat, deretter blir man (ihvertfall ved sykehuset i Tønsberg) fulgt opp gjennom ett helt år før operasjon, hvor man bl a må bevise at man klarer å gå ned noe i vekt på egenhånd og legge om til en sunnere livsstil. i tillegg til at det er en del undervisning. Operasjonen krever dessuten at man legger om livsstilen for alltid, man kan fint spise på seg overvekt også etter operasjonen. For mange overvektige som velger å opereres, er plagene man kan få i etterkant for bagateller å regne sammenliknet med det man gjerne sliter med som overvektig, nemlig høyt blodtrykk, diabetes, søvnapne og vonde legg som følge av å bære på for mange kg. Det store flertallet får et bedre liv og en vesentlig bedre helse, derfor støtter det offentlige helsevesenet dette. Anonymkode: 6401f...1cf 4
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #16 Skrevet 6. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg fikk utført operasjonen for 4 år siden, har hatt mye problemer i ettertid med fordøyelsen, mye magesmerter, og jeg får ofte blodmangel fordi kroppen nå tar opp for lite jern og vitamin B12, må ta sprøyter ca hver 3-4 måned. Har jo gått ned i vekt da, men jeg synes kanskje det ble litt mer enn det jeg egentlig er komfortabel med, og jeg er så vidt nødt til å aktivt sørge for at jeg ikke går mer ned i vekt. Noe som er litt vanskelig når man blir mett så fort... Anonymkode: 12b60...3ab Ble du ikke forberedt på dette med jern, b12 osv i forkant? Jeg er godt informert om at jeg må leve på tilskudd resten av livet. Leit å høre at du har smerter. Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #17 Skrevet 6. april 2016 Vonde ledd, skulle det stå over, ikke vonde legg. Anonymkode: 6401f...1cf
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #18 Skrevet 6. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Du besserwisser over her vet vel ikke helt hva du snakker om. Grunnen til at overvektige alltid vil slite mer enn andre med å holde vekten nede, er fordi kroppen jobber i mot en, den higer hele tiden etter å oppnå den maksimale vekten den har vært oppe i. Når man har vært overvektig vil også kroppen "tåle" kcalorier dårligere, så om du har vært oppe i 120 kg og går ned til 65 kg, vil du kunne spise mindre enn en person som aldri har vært over 65 for å holde deg der. Urettferdig, men sånn er det. En slankeoperasjon er neimen ingen lettvint løsning, man er gjennom en lang prosess før man kommer dit. Man skal ha prøvd ulike type ting for å gå ned i vekt før man i det hele tatt blir vurdert som kandidat, deretter blir man (ihvertfall ved sykehuset i Tønsberg) fulgt opp gjennom ett helt år før operasjon, hvor man bl a må bevise at man klarer å gå ned noe i vekt på egenhånd og legge om til en sunnere livsstil. i tillegg til at det er en del undervisning. Operasjonen krever dessuten at man legger om livsstilen for alltid, man kan fint spise på seg overvekt også etter operasjonen. For mange overvektige som velger å opereres, er plagene man kan få i etterkant for bagateller å regne sammenliknet med det man gjerne sliter med som overvektig, nemlig høyt blodtrykk, diabetes, søvnapne og vonde legg som følge av å bære på for mange kg. Det store flertallet får et bedre liv og en vesentlig bedre helse, derfor støtter det offentlige helsevesenet dette. Anonymkode: 6401f...1cf Jo, jeg vet faktisk hva jeg snakker om. Jeg var oppe i et tresifret antall kilo selv i årevis, og har hatt flere livstilssykdommer som jeg nå er kvitt pga vektnedgang. Jeg har også gått ned i vekt før og gått opp igjen flere ganger. Men grunnen til at jeg gikk opp igjen før, var at jeg spiste feil type mat, spiste ikke regelmessig, og jeg trente heller ikke noe særlig. Dette kostholdet gjorde at jeg ble veldig fort sulten, og da var det veldig lett å spise for mye. Og når jeg ble så fort sulten, så ble det heller ikke mye energi igjen til å være fysisk aktiv. Da er det fort gjort å mislykkes. Nå spiser jeg mat som metter godt, men som er fattig på raske karbohydrater. Sammen med regelmessig trening og holdningsendring, så fungerer dette utmerket. Jeg har nå holdt vekten min i flere år. Jeg har i likhet med mange andre gått opp og ned i vekt flere ganger, og følt at jeg hadde "prøvd alt". Nå har jeg funnet et kosthold og en livsstil jeg trives med og som fungerer. Jeg tror mange flere kunne ha gjort som meg, og dermed unngått en risikabel slankeoperasjon. Dessverre er det altfor mange som gir opp fordi de kjører på med det samme opplegget gang på gang, og tyr til operasjon i stedet. Vi trenger noe fett og kalorier for å fungere. Ingen klarer å gå rundt og være sultne og uopplagte hele tiden, noe man blir om man går på veldig kalorifattig og magert kosthold. Anonymkode: a279d...d18 5
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #19 Skrevet 6. april 2016 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jo, jeg vet faktisk hva jeg snakker om. Jeg var oppe i et tresifret antall kilo selv i årevis, og har hatt flere livstilssykdommer som jeg nå er kvitt pga vektnedgang. Jeg har også gått ned i vekt før og gått opp igjen flere ganger. Men grunnen til at jeg gikk opp igjen før, var at jeg spiste feil type mat, spiste ikke regelmessig, og jeg trente heller ikke noe særlig. Dette kostholdet gjorde at jeg ble veldig fort sulten, og da var det veldig lett å spise for mye. Og når jeg ble så fort sulten, så ble det heller ikke mye energi igjen til å være fysisk aktiv. Da er det fort gjort å mislykkes. Nå spiser jeg mat som metter godt, men som er fattig på raske karbohydrater. Sammen med regelmessig trening og holdningsendring, så fungerer dette utmerket. Jeg har nå holdt vekten min i flere år. Jeg har i likhet med mange andre gått opp og ned i vekt flere ganger, og følt at jeg hadde "prøvd alt". Nå har jeg funnet et kosthold og en livsstil jeg trives med og som fungerer. Jeg tror mange flere kunne ha gjort som meg, og dermed unngått en risikabel slankeoperasjon. Dessverre er det altfor mange som gir opp fordi de kjører på med det samme opplegget gang på gang, og tyr til operasjon i stedet. Vi trenger noe fett og kalorier for å fungere. Ingen klarer å gå rundt og være sultne og uopplagte hele tiden, noe man blir om man går på veldig kalorifattig og magert kosthold. Anonymkode: a279d...d18 Selv om du har klart det, er det et faktum at de færreste klarer å holde seg nede i årevis uten hjelp, det store flertallet vil gå opp fordi kroppen jobber i mot. Poenget er at med operasjon, vil man ikke være sulten og uopplagt. Men het klart, operasjon krever også livsstilsendring. Anonymkode: 6401f...1cf 1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2016 #20 Skrevet 6. april 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Selv om du har klart det, er det et faktum at de færreste klarer å holde seg nede i årevis uten hjelp, det store flertallet vil gå opp fordi kroppen jobber i mot. Poenget er at med operasjon, vil man ikke være sulten og uopplagt. Men het klart, operasjon krever også livsstilsendring. Anonymkode: 6401f...1cf Men det klarer jo ikke alltid de slankeopererte heller. Anonymkode: a279d...d18 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå