Villa's dagbok om livet

[villaparadisio]

Klokken er 02.49 og jeg ligger våken som vanlig. Har snudd døgnet helt. Mini Villa ligger å sover i sengen ved siden av min. Jeg ligger våken med tankekjøret mitt. 

De siste par dagene har jeg hatt en ny nedtur. Har ikke klart å fungere eller ta vare på meg selv. Takk og lov for at jeg får hjelp til å ta meg av Mini Villa. 

Årevis med depresjoner, jeg blir aldri kvitt det. Når jeg var fjortis drev jeg med selvskading, når jeg oppdaget menn gikk jeg fra å drive med fysisk selvskading til psykisk selvskading. Det siste året har vært et helvete. 

Jeg håper at jeg i løpet av året kan klare å komme meg ut av den vonde spiralen jeg er i, slik at jeg kan fokusere på det som er viktig: å være en god mamma og å få unnagjort studiene. Men de vonde tankene tar kontrollen og bryter meg ned. Jeg legger med ned og klarer ikke reise meg opp igjen. 

Hva gjør man egentlig, når man så gjerne vil leve og har mye å gi, men man velger alikevel å gjøre handlinger man vet bare medfører smerte for en selv, til det punktet hvor man faktisk blir skikkelig deprimert. 

Det første jeg må gjøre for å komme i gang med prosessen med å reise meg opp igjen er å kvitte meg med de menneskene som ikke bidrar med noe godt for meg. Jeg må tilgi meg selv for at jeg har valgt å gi av meg selv til noen som ikke vil ha meg. Jeg må ta ansvar for mine egne handlinger og mitt eget liv. Jeg får aldri forandret på dem, de vil aldri forstå hvor vondt det har vært for meg - og de vil aldri føle på dårlig samvittighet, fordi jeg har selv valgt å sette meg i den situasjonen. 

Spent på morgendagen. Målet mitt for morgendagen er å klare å få i meg mat, klare å hente Mini i barnehagen og klare å leke med Mini til leggetid. Håper også jeg får til å ringe fastlegen og at jeg kanskje også klarer å lese ett kapittel av pensum til eksamen. 

Jeg må også prøve å finne teknikker for å holde ut det helvetes tankekjøret. 

Nå må jeg prøve å sove. God natt dagbok.

[villaparadisio]

Dagen gikk rett i dass. Ble liggende under dyna hele dagen. Fikk til å hente Mini i barnehagen og klarte å holde meg oppegående til Mini la seg, heldigvis. Deretter sovna jeg igjen. Følte meg litt lettere nå, men vet at jeg kommer til å få helt angst av å gå ut døren i imorgen tidlig.

Tankene har spunnet mye rundt X. Jeg vet det er skikkelig dumt å ligge hjemme å tenke på alt man gjorde feil, alt det dumme man sa, alt man kunne gjort annerledes. Man blir jo sprø til slutt. Veksler mellom å gråte, å føle meg sint, å kjenne på sjalusien av tanken på han med hun andre. Tankene ødelegger meg, spiser meg opp innvendig. På morningen har jeg så lyst til å gå ut, møte folk, klare å gå på en forelesning, men angsten stopper meg.

Skulle ønske det fantes medisin som kunne slette deler av hukommelsen. Det hadde virkelig vært fantastisk.