Gå til innhold

Tynn nok, eller aldri for tynn???


Dina

Anbefalte innlegg

Tenkte kanskje å skrive dette innlegget som gjest (det er jo så "populært" når man vil snakke om mindre positive ting...! :ler: ), men bestemte meg for å bare være meg! :wink:

Jeg er 53 kg., og 164 cm. høy, ganske slank! Likevel; jeg blir aldri fornøyd med mitt eget speilbilde! :evil: Jeg hører jo hva folk rundt meg sier; du er jo så tynn, slank bla bla bla... men det er faktisk ikke det jeg ser når jeg ser meg i speilet! :-? Jeg har en flott karriere, flotte barn, og har god selvtillit på alle måter, men dette er liksom så teit!

Hvordan skal jeg klare å bli mer fornøyd med meg selv?Erfaringer? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenkte kanskje å skrive dette innlegget som gjest (det er jo så "populært" når man vil snakke om mindre positive ting...! :ler: ), men bestemte meg for å bare være meg! :wink:

Jeg er 53 kg., og 164 cm. høy, ganske slank! Likevel; jeg blir aldri fornøyd med mitt eget speilbilde! :evil: Jeg hører jo hva folk rundt meg sier; du er jo så tynn, slank bla bla bla... men det er faktisk ikke det jeg ser når jeg ser meg i speilet! :-? Jeg har en flott karriere, flotte barn, og har god selvtillit på alle måter, men dette er liksom så teit!

Hvordan skal jeg klare å bli mer fornøyd med meg selv?Erfaringer? :roll:

Først vil jeg si at det er fint at du velger å stå frem som dina. :wink:

Jeg tror desverre at det er for mange som er misfornøyde med seg selv. Jeg er 60 kilo og 166 høy. Skulle gjerne vært smalere og nettere, selv om jeg får høre at jeg er fin. Men jeg vet at jeg jobber med meg selv hver dag for å bli fornøyd med meg selv. Jeg vet at det er mulig, derfor trener jeg hver dag med å være fornøyd med meg selv. Slik tror jeg at jeg er dag kan si at jeg er 100 % tilfreds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Lillesøster! :P :

Jeg vet jo at jeg ikke er "perfekt", men det er så plagsomt å hele tiden ønske seg "tynnere"... ! :wink: Jeg skjønner at det er jeg som "ikke er venner med speilet", men det hjelper jo lite....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Lillesøster! :P :

Jeg vet jo at jeg ikke er "perfekt", men det er så plagsomt å hele tiden ønske seg "tynnere"... ! :wink: Jeg skjønner at det er jeg som "ikke er venner med speilet", men det hjelper jo lite....

Liker ikke ordet "perfekt". :wink: Hvem, er vel det. Men hvordan tenker du selv at du vil hjelpe deg selv? Har du tanker om hva som villle hjelpe deg med å bli mer fornøyd med ditt selvbilde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Jeg vil bare bli tynn, tynnere, tynnest, men det er jo ikke bra, jeg forstår jo det...! :wink: Poenget er at alle rundt meg syns jeg er så tynn og fin, men jeg er ikke enig..! Spiser lite, trener , men blir bare ikke fornøyd! :-? Ikke akkurat noe verdensproblem dette, men viktig for meg! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst Dina, du er ikke alene.

Jeg er likedan! Skal alltid plage meg selv med å lide foran speilet over en eller annen innbilt valk.

Har nok ikke et spiseproblem lenger, men blir heller aldri helt kvitt det.

Tror det trengs en skikkelig gransking og et godt oppgjør med en selv, for å få et mer avslappet forhold til seg selv. Hvordan? Vet ikke :-?

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å trøste deg med at du ikke er unormal, uten at det kanskje hjelper så mye...

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først og fremst Dina, du er ikke alene.

Jeg er likedan! Skal alltid plage meg selv med å lide foran speilet over en eller annen innbilt valk.

Har nok ikke et spiseproblem lenger, men blir heller aldri helt kvitt det.

Tror det trengs en skikkelig gransking og et godt oppgjør med en selv, for å få et mer avslappet forhold til seg selv. Hvordan? Vet ikke :-?

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å trøste deg med at du ikke er unormal, uten at det kanskje hjelper så mye...

Klem

:klem: Hvorfor må vi jenter alltid føle at vi skal være så "perfekte"??!! *Slutte med det....! :wink: *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :evil: Jeg lover å ta et oppgjør med meg selv, hvis du lover å gjøre det samme.

Jeg er faktisk mye bedre nå enn jeg har vært, men blir aldri helt fornøyd. Slutter vel heller aldri å ønske meg en perfekt kropp. Men ville jeg vært mer lykkelig da?

Hadde vel funnet noe annet å plages over... :-?

Hvis vi ser på det litt mer utenifra, er det skikkelig teit.

Livet består av mye mer enn at vi skal bruke opp vår dyrebare tid på slikt dusteri :fy:

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :evil: Jeg lover å ta et oppgjør med meg selv, hvis du lover å gjøre det samme.

Livet består av mye mer enn at vi skal bruke opp vår dyrebare tid på slikt dusteri :fy:

:kose:

:) Jepp, jeg lover å prøve....! Har jo egentlig annet å bruke tiden på! Tror vi er litt like vi to *Meg*...... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk oss jenter ja. Men livet er alt for kort til å gå å erge seg over dette. Bedre å godta seg selv med en gang, selv om det er letter sagt en gjort. Men vi vet jo at det er det eneste veien å gå... :kul:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg møtte mannen min for tre år siden, syntes han jeg var for tynn.

Det tok jeg som en kompliment!

Nå har jeg lagt på meg 5 kg (ikke med vilje, vel å merke), og nå synes han jeg er akkurat passe!!

Mens jeg helst ville vært tilbake til gammel vekt, for da var jeg fornøyd. Selv om jeg kanskje kunne vært enda litt tynnere enn det også! Paradoksalt, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest the imp

Kjenner meg veldig godt igjen. Sier hele tiden: hvis jeg bare blir litt tynnere, hvis jeg bare får de målene DA skal jeg være fornøyd. Men fornøyd blir jeg aldri. Ser jeg i speilet finner jeg alltid et sted på kroppen som kan bli mindre eller strammere.

Speilet kan på en god dag være min beste venn, jeg føler at nå, nå har jeg endelig nådd målet. Neste dag er det min verste fiende, da ser jeg plutselig alle feilene jeg ikke så dagen før. Jeg er ikke syltynn, kommer sannsynligvis aldri til å bli det. Har så ambivalente følelser i forhold til det der. Både vil og vil ikke på samme tid.

Hvordan man skal klare å snu tankegangen aner jeg ikke. Har prøvd mange ganger å overbevise meg selv om at nå er det nok, jeg trenger ikke bli tynnere. Men så ser man seg selv i speilet på feil dag og alt blir ødelagt. Finne klær som sitter flott og gir deg en fin figur kan kanskje være en god hjelp, da ser man i det minste ikke valker som egentlig ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg veier 65 kilo og 1.65 høy. Jeg har et helt annet speilbilde av meg selv enn det folk gir tilbakemeldinger om. Så dette oppfatter jeg som et problem for de fleste.

Jeg er ikke fornøyd med meg selv fordi jeg ønsker å være tynnere. Problemet er bare det at det fettet jeg ønsker å bli kvitt, blir jeg ikke kvitt ved vanlig slanking.

Det må nok fett suging til. Jeg har prøvd alt fra regelmessig mosjon, trening og har til og med lagt om kostholdet. Så da er det lite jeg kan gjøre, bortsett fra at jeg engang håper å få råd til fett suging. Jeg erfarer at når jeg har gjort alt dette for å prøve p bli kvitt endel fett, så blir jeg bare tynnere i ansiktet og rundt livet :evil: Og det er jo ikke det jeg trenger. Skikkelig frustrerende dette her.

Til deg som startet denne debatten, så er du det jeg ønsker å bli i vektklassen. men på det nåverende vil det ikke la seg orden for meg. :-x :-(

Du har all grunn til å være fornøyd med kroppen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ethereal

Jeg tror det er typisk for jenter å tenke slik. På en eller annen måte er vi "oppdratt" til å aldri være tilfreds med det vi ser i speilet. Selv er jeg såkalt tynn; 167 og 52 kg, og trener en god del, dvs at jeg har ganske definerte muskler.

Da kan det plutselig være feil at jeg har store muskuløse lår (jeg misunner jenter med lange, tynne bein), eller at jeg lett får oppblåst mage, eller. Jeg skjønner ikke at man kan føle seg feit i str 34 eller mindre, men av og til gjør jeg det. Men i mye større grad for endel år tilbake. At jeg aldri har hatt noen form for spiseforstyrrelser, ser jeg på som mer flaks enn noe annet.

Løsningen for meg har helt klart vært fysisk aktivitet i store mengder, kombinert med fokus på et sunt kosthold. Mange vil kanskje se på dette som fanatisk... Nå trener jeg ikke for å gå ned i vekt (jeg er tyngre enn tidligere), men for å skifte fokus på kroppen fra pyntegjenstand til bruksobjekt. Og det hjelper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor feil jenter gjør er å tro at alt blir så bedre bare jeg går ned noen kilo. Det er tull - hvis man er slank og allikevel ønsker seg tynnere - da er det andre problemer som ligger til grunn - og de forsvinner ikke om man slanker seg.

Synes det er helt tragisk at så mange jenter sitter med et så elendig selvbilde :-( hva er grunnen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jag tror att det gäller att försöka flytta fokus till att vara smal till att vara "snygg" och må bra.

Alltså inte bara tunn, tunnare, tunnast utan att må bra, att träna, att bygga muskler för att forma sin kropp. Med träning trimmas kroppen så den blir slimmare, kanske inte smalare men mer vältränad och starkare.

Med bara smal kropp och låg vikt riskerar du både problem med näring och ork, både fysisk ork och mentalt.

Med rätt träning och kost där till (kosten är faktiskt bland det viktigaste) kan du bygga muskler och ork. Nu pratar jag inte om att bli muskelbyggare utan att fokusera på att stärka muskler i rygg och nacke för att förebygga förslitningsskador, att träna upp rumpan, att bygga på lite på armarna så de blir fastare etc.

Själv är jag 178 cm och väger 59 kg igen (jag har vägt ca 60 sen jag blev vuxen). Det är för lite. Jag måste träna för att få styrka i rygg och armar, för att få hunger och matlust och för att få energi. Jag har aldrig strävat efter att vara smal, jag har fått kämpa för att få i mig den energin som kroppen behöver för att orka och som huvudet behöver.

När jag tränar känner jag energi. Jag känner mig levande och vacker. Min kropp kan användas till något och jag känner mig "studsig". Nu blev det både långt och rörigt, kanske är det dags att äta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å gi svar på.

Men hvis du leser første innlegg, så ser du at mange av oss føler at det ikke skorter på selvtilliten ellers.

Handler kun om det dumme speilet og følelsen av å strebe etter noen få kilo i minus, eller en perfekt kropp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler kun om det dumme speilet og følelsen av å strebe etter noen få kilo i minus' date=' eller en perfekt kropp...[/quote']

Försök bli av med "hjälpmedlen".

Ta bort helkroppsspegeln hemma.

Ta bort vågen/vekten.

Då blir det svårare att fokusera på kilona.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det ikke egentlig bare om kiloene, men om det å skulle se perfekt ut. Trener jeg, er fokisen stort sett på å få kroppen fin, ikke for sunnhetens skuld.

Ønsker mer definerte muskler, ønsker en stram mage, altså den såkalte perfeksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...